Ny lov: Vil nekte skilte foreldre å flytte langt avgårde med barn

I dag kan barn oppleve at den av foreldrene som barnet bor fast hos, flytter til en annen landsdel. Det blir derfor ofte vanskelig for barnet å opprettholde god kontakt med den andre forelderen.

Mange konflikter mellom foreldre har endt med at den ene parten og barn har flyttet langt vekk. Dette har i størst grad rammet fedre.

Stopper flytting

Etter det TV 2 erfarer foreslår et lovutvalg at den forelderen med daglig omsorg ikke skal kunne flytte langt av gårde, uten et samtykke fra den andre forelderen.

Dette gjelder i tilfeller hvor foreldrene har delt foreldreansvar.

Dersom lovforslaget bli vedtatt betyr det i praksis at en mor eller far ikke uten videre kan pakke kofferten, ta med seg barn, og dra fra Kristiansand til Bodø for å etablere seg der.

Utvalget har drøftet ulike løsninger slik at det skal bli mulig å flytte, men det å flytte langt bort kan bli langt verre i fremtiden.

Utvalget foreslår å sette en grense for kjøretid. I praksis vil det si at dersom en forelder ønsker å ta med seg barna og flytte bort fra den andre forelderen, skal dette være fritt frem innenfor en radius på ca. en times kjøretur med bil.

Å flytte fra en landsdel til en annen, som vil innebære flere timers reise for den andre forelderen dersom samvær med eget barn skal opprettholdes, skal ikke lenger være mulig mener lovutvalget.

Det er reisetiden til og fra samvær med barnet, som vil regulere hvor langt bostedsforelderen kan flytte.

Dersom foreldrene er enige, er det ingen begrensninger på flytting. Er det uenighet, kan saken tas til retten, som kan avgjøre saken. I bunn ligger utvalgets fokus på barns rettigheter til samvær med begge foreldre. Utvalget har gjennomgått barneloven og barns rettigheter, i lys av blant annet menneskerettighetene.

Varslingsplikt

I dag skiller loven mellom flytting utenlands og innenlands. Den som har barnet boende hos kan seg flytte innenlands uten at den andre forelderen som også har foreldreansvar, har gitt sitt samtykke.

Det er riktignok en varslingsplikt, men om vedkommende forelder som barnet bor fast hos ønsker det, så kan vedkommende likevel flytte.

I dag er varslingsplikten på 3 måneder og den ble innført ved Barneloven § 42 a og tilføyd ved lovendring som trådte i kraft i 2018. Ved delt bosted må derimot begge foreldrene være enige om alle vesentlige avgjørelser om barnet, og dermed også være enige dersom barnet skal flytte til et annet sted i landet.

Lettere å dømme delt bosted

TV 2 har i en rekke reportasjer satt søkelys på samværssabotasje - eller samværshindring som det formelt omtales som. Flere foreldre - kvinner og menn - forteller til TV 2 at flytting blir brukt som et grep for å sabotere samvær.

Er foreldre uenige om hvor barnet skal bo, eller kreves det delt bosted, havner saken ofte i domstolen. I dag er det derimot sjeldent at domstolen dømmer delt bosted. Føringene i loven peker også på at dersom det er "særlige grunner", så kan retten avgjøre at barnet skal bo hos begge.

I det nye lovforslaget fjerner man begrepet "særlige grunner" og sender dermed et signal til domstolen om at terskelen for å idømme delt bosted skal være lavere enn i dag.

Daglig omsorg, eller fast bosted har den av foreldrene som barnet bor fast hos, slik at den andre forelder da normalt vil ha samværsrett. Normalt vil både den som har daglig omsorg og den som har samværsrett, ha foreldreansvar i fellesskap.

Barnelovutvalget

Barnelovutvalget ble oppnevnt 7. desember 2018 og startet arbeidet 1. mars 2019. Utvalget har gjennomgå barneloven og barns rettigheter, i lys av blant annet menneskerettighetene.

NOU`en legges fram i et digitalt møte mellom barne- og familieministeren og utvalgsleder fredag 4. desember.

Dagens barnelov ble vedtatt i 1981. Loven skal ivareta viktige hensyn, som forholdet mellom barn og foreldre, barnets beste og likestilling mellom foreldre som omsorgspersoner og forsørgere.

Det har vært flere endringer i barneloven siden 1981. Den siste trådte i kraft 1. januar 2018, og det er nå behov for en helhetlig språklig og strukturell gjennomgang av loven, mener Regjeringen. Rettskildebildet har endret seg siden barneloven ble vedtatt, og menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner har blitt mer sentrale i tolkning og utvikling av norsk rett.

Barnelovutvalget skal foreta en helhetlig vurdering av barneloven og komme med forslag til en moderne og tidsriktig barnelov. I den nye loven skal foreldre være likestilte som foreldre, omsorgspersoner og forsørgere. Hensynet til barnets beste skal være avgjørende. Loven skal utformes i et klart og godt språk, og være informativ og brukervennlig for alle grupper i samfunnet.