GIR ARVE-RÅD: Forbrukerøkonom og advokat i Nordea, Derya Incedursun.
GIR ARVE-RÅD: Forbrukerøkonom og advokat i Nordea, Derya Incedursun. Foto: Øystein Løwer / Nordea

Denne arve-praten må dere ta før nyttår: – En viktig endring

En endring i den nye arveloven gjør at mange familier bør ta en samtale innen utgangen av desember. – Snakk sammen før det er for sent, råder advokat og forbrukerøkonom Derya Incedursun.

Fra 1. januar 2021 trer den nye arveloven i kraft, etter at Stortinget vedtok ny lov i mai 2019.

– Arveloven angår oss alle. Den nye loven gir oss moderne og oppdaterte regler i et språk som er enklere å forstå, uttalte justisminister Monica Mæland (H) i februar.

TV 2 har tidligere omtalt at den nye arveloven ikke gir samboere bedre rettigheter når partneren går bort, som betyr at mange gjør lurt i å skrive testament. Dette kan du lese mer om her.

Noe annet som er verdt å vite om den nye arveloven, dreier seg om hva som skal skje når noen av barna har fått mer fra foreldrene enn andre.

– En viktig endring i loven er reglene om avkortning i arv, forklarer advokat og forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.

Hva betyr avkortning?

Det er ikke uvanlig at foreldre på et eller flere tidspunkt i livet hjelper sine barn økonomisk, for eksempel gjennom bidrag til kjøp av bolig eller gjennom andre pengegaver. I noen tilfeller har et av barna kanskje tatt opp et lån fra sine foreldre, som ikke er tilbakebetalt.

Slike gaver eller lån kan noen ganger føre til at enkelte av barna får større verdier fra sine foreldre enn de andre barna, uten at denne ulike fordelingen egentlig har vært hensikten fra foreldrene.

Når foreldrene går bort, kan den skjeve fordelingen rettes opp igjen ved hjelp av avkortning. Avkortning betyr altså at et av barna får mindre i arv når arvelateren dør, som følge av å ha fått mer mens arvelateren var i live.

– Etter dagens arvelov kan du som arvelater bestemme avkortning lenge etter at barnet har mottatt en gave av økonomisk verdi. Med andre ord er det ingen krav om at du har tatt forbehold om avkortning da gaven ble gitt, sier Incedursun.

En endring i den nye arveloven gjør imidlertid at mange familier bør tar en prat i løpet av den neste måneden.

– Muligheten blir borte

Muligheten til å bestemme avkortning lenge etter at den økonomiske gaven er gitt, endres fra nyttår.

– Da blir det et vilkår at avkortning er satt som en betingelse for gaven. Dette betyr at du ikke senere kan bestemme at en allerede gitt gave av økonomisk verdi skal komme til avkortning, sier Incedursun.

Årsaken til lovendringen er at barnet som mottar gaven selv skal kunne velge mellom å motta gaven på den betingelsen som settes, eller å avslå den.

– Dersom du tidligere har gitt et av barna en gave som du i ettertid ønsker skal avkortes i arven, må du bestemme dette senest 31. desember i år, understreker Incedursun.

Dette betyr at det er mange familier som bør ta en prat om det skal bestemmes avkortning for gaver som har blitt gitt tidligere.

– Hvis du ikke gjør det, blir muligheten borte senere. Dette bør være skriftlig og gjort kjent for de andre barna.

– Unngå arvekrangel

Incedursun sier du står fritt til å gi hva du vil til hvem du vil mens du lever, med unntak av når du sitter i uskiftet bo. Det betyr dersom du har overtatt eiendeler og verdier fra din avdøde ektefelle som skal gå videre til arvingene etter din død.

– Hva som er en riktig og rettferdig fordeling kommer an på familieforholdet. Ofte vil foreldre likebehandle barna, men det er ingen krav i loven om at barna skal få eller arve like mye fra sine foreldre.

Det som uansett må overholdes er pliktdelsarven, som innebærer at barna har krav på to tredjedeler av arven. Dersom arven er stor, kan dette begrenses til litt over 1,5 millioner kroner per barn i ny lov.

– For å unngå arvekrangel mellom søsken, kan det være lurt å snakke sammen før det er for sent. Arv handler ikke bare om penger, det handler også om følelser, sier Incedursun.

Relatert