Ett år senere sier den sakkyndige at han må ha husket feil i retten

I 2019 fortalte en av landets mest anerkjente medisinske sakkyndige i lagmannsretten at han var til stede under en likundersøkelse, i forbindelse med et barnedrap. Nå viser det seg at han aldri var der.

En septemberdag i 2006 døde 13 måneder gamle Martine på Rikshospitalet i Oslo av alvorlige hodeskader. Den 2. februar 2020 fortalte TV 2 om hvordan Martines dagmamma, Rita, ble dømt for å ha drept Martine hele 12 og et halvt år senere. Nå er saken under behandling hos Gjenopptakelseskommisjonen.

Rita nekter fortsatt for å ha noe med Martines død å gjøre.
Rita nekter fortsatt for å ha noe med Martines død å gjøre. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Først frikjent, så dømt

I 2018, 12 år etter at Martine døde, ble dagmammaen frikjent i tingretten fordi retten mente det var umulig å fastslå om skadene på Martine hadde oppstått før eller etter hun ble levert hos dagmammaen rundt klokken ti.

Men i lagmannsretten året etter ble Rita dømt, og i høst startet hun soningen av den fire år lange fengselsstraffen ved Telemark fengsel, Kragerø avdeling.

Saken ble anket til Høyesterett, hvor den ble avist. Og i disse dager er den under arbeid hos Gjenopptakelseskommisjonen.

Rita på vei inn til soning i Telemark fengsel, Kragerø avdeling.
Rita på vei inn til soning i Telemark fengsel, Kragerø avdeling. Foto: Ingvild Gjerdsjø/TV 2
De siste minuttene i frihet, før soningen starter.
De siste minuttene i frihet, før soningen starter. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
Telemark fengsel, Kragerø avdeling er en enhet med høy sikkerhet, forbeholdt kvinnelige innsatte
Telemark fengsel, Kragerø avdeling er en enhet med høy sikkerhet, forbeholdt kvinnelige innsatte
Rita synes det er vanskelig å skulle være adskilt fra barna sine.
Rita synes det er vanskelig å skulle være adskilt fra barna sine. Foto: Ingvild Gjerdsø TV 2

Omdiskutert nakkebrudd

Et av de medisinske bevisene mot dagmammaen var et nakkebrudd hos den 13 måneder gamle jenta. Dette bruddet ble oppdaget av professor Per Holck under en medisinsk undersøkelse gjort etter selve obduksjonen. Det har aldri blitt funnet noen bilder av bruddet, og slike medisinske bevis skal alltid dokumenteres med bilder.

Fra obduksjonssalen ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo.
Fra obduksjonssalen ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Heller ikke noen av røntgenbildene som ble tatt av Martine, verken mens hun levde eller etter at hun var død, viser noe nakkebrudd. Radiologene skrev derfor at de «frikjenner nakken», og bruddet ble ikke nevnt i den første obduksjonsrapporten.

I den endelige obduksjonsrapporten ble derimot nakkebruddet omtalt, og bruddet ble også et omdiskutert tema i retten.

– Jeg var der jeg også

I to rettsinstanser forklarte rettsmedisinerne Torleiv Ole Rognum og Arne Stray-Pedersen seg om bruddet. I lagmannsretten vitnet Rognum om hvor vanskelig det var å skulle undersøke nakken på et så lite barn. TV 2 har fått tilgang til lydopptak fra retten:

TV 2 har fått tilgang til lydopptak fra retten.
TV 2 har fått tilgang til lydopptak fra retten. Foto: Kristian Myhre / TV 2

«Fordi at vi var i tvil. Og den nakken var jo veldig hoven og veldig ødelagt. Så det var ikke så lett å få oversikt der. Og nakkedisseksjon er faktisk veldig vanskelig. Og derfor så innkalte, spurte vi Per Holck. Professor Per Holck i anatomi, om han kunne bistå oss der», forklarte Rognum i retten.

Slik forklarte rettsmedisineren seg om tidspunktet for når Per Holck foretok denne likundersøkelsen.

«Så han kom. Så vidt jeg husker så var det om kvelden samme dag. Etterpå at vi var ferdig med selve hovedobduksjonen, at han sammen med meg. Jeg var der jeg også», fortsatte Rognum.

Her bekrefter Rognum at han var til stede under nakkeundersøkelsen.

Likevel, i et dokument TV 2 har fått tilgang til, skrevet av Rognums kollega og samarbeidspartner Arne Stray-Pedersen et år etter dommen falt, står det noe helt annet.

«Hadde ønsket å være til stede»

I dokumentet, datert 15. juni 2020, skrev Arne Stray-Pedersen at han i ettertid kunne se at dokumentasjonen av nakkebruddet fremstod som mangelfull. Stray-Pedersen forklarte videre at det var Per Holck som utførte undersøkelsen, og tilføyde:

«I dag hadde vi nok ønsket selv å være til stede når undersøkelsen ble gjort (...)»

Med andre ord, Rognum sa i retten han var til stede, mens hans kollega skrev at ingen av dem var der.

– Husker feil

Når TV 2 tar kontakt med Rognum og Stray-Pedersen, ønsker ingen av dem å stille til intervju. Til TV 2 sier Rognum at han ikke var til stede under nakkeundersøkelsen, og at han må ha husket feil da han uttalte seg i retten. Rognum skriver dette om sin egen tilstedeværelse i en SMS til oss:

Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum husket feil da han forklarte seg i retten.
Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum husket feil da han forklarte seg i retten. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

«Rognum har etter gjennomgang av dagsprogrammet den 9/9-06, opplyst til Påtalemyndigheten at han ikke var til stede da professor Per Holck utførte nakkeundersøkelsen. Obdusentene avsluttet sitt arbeid på obduksjonssalen ved 12-tiden, og det var etter dette at professor Holck gjennomførte sin undersøkelse.

Rognum anmodet professor Holck å se nøye på nakken, før han forlot Rikshospitalet, men var ikke sammen med Holck på obduksjonssalen. Det må ha vært en feilerindring. Det hadde gått 13 år.»

Rognum presiserer videre overfor TV 2 at han ikke har husket feil når det gjaldt hans egne undersøkelser. Han mener feilerindringen ikke har hatt betydning for innholdet i obduksjonsrapporten, eller for hans muntlige redegjørelse i retten.

Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum var med og obduserte Martine.
Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum var med og obduserte Martine. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Rettsmedisineren understreker videre at det ikke dreier seg om noen bevisst uriktig forklaring for retten.

TV 2 har vært i kontakt med rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen og professor Per Holck. De har ingen kommentarer til denne saken.

«Battle of the experts»

Under rettssaken var det mange sakkyndige som uttalte seg om flere svært kompliserte medisinske spørsmål. Rognum og Stray-Pedersen var partssakkyndige for påtalemyndigheten.

Jusprofessor Ulf Stridbeck ved Universitetet i Oslo er en av landets fremste eksperter på medisinsk sakkyndighet. Han mener retten kan slite med å forstå dersom de medisinske forklaringene blir veldig kompliserte.

– Og da får man det man kaller «battle of the experts», der kompetanse står mot kompetanse. Kontrollmuligheten for det som blir presentert er jo liten eller ikke-eksisterende. Man må jo rett og slett stole på at de snakker riktig, sier Stridbeck.

Ulf Stridbeck er blant landets fremste eksperter på medisinsk sakkyndighet og bruken av disse i rettsalene.
Ulf Stridbeck er blant landets fremste eksperter på medisinsk sakkyndighet og bruken av disse i rettsalene. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Lener seg ofte på de sakkyndiges vurderinger

Også lederen for forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson, mener det er spesielt viktig at sakkyndige vitner korrekt.

– Nettopp fordi dommen ofte vil lene seg på de sakkyndiges vurderinger. Kanskje i større grad enn vanlige vitneforklaringer, sier Dietrichson, som uttaler seg på et generelt grunnlag.

Han understreker at det er uten betydning om uriktige forklaringer er avgitt forsettlig eller ikke. Snart skal Gjenopptakelseskommisjonen vurdere om det er grunnlag for gjenopptagelse av saken.

– Jeg tror ikke noen av de profesjonelle aktørene for domstolen med vilje forklarer seg uriktig. Det helt avgjørende for gjenopptakelsesspørsmålet, er om det er avgitt uriktig forklaring og om det har hatt betydning for dommen, sier Dietrichson.

Advokaten uttaler seg om rettssikkerhet og medisinske sakkyndige i kompliserte saker
Advokaten uttaler seg om rettssikkerhet og medisinske sakkyndige i kompliserte saker Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Dette er sjeldent og uvanlig

Det finnes ingen bilder av nakkebruddet, og rettsmedisinerne Rognum og Stray-Pedersen er de eneste som vitnet om funnet.

– Man skal verken vitne om hendelser man ikke har vært med på eller ikke snakke sant. Dette tror jeg er sjeldent og uvanlig, sier jusprofessor Stridbeck.

Han tror derimot ikke at nakkebruddet har vært avgjørende for at dagmammaen ble dømt.

– Hvilken vekt dette har for skyldspørsmålet den gangen, den vekten tror jeg ikke er så veldig stor, poengterer Stridbeck.

Men hvilke bevis som vil være avgjørende for skyldspørsmålet, det vet man sjeldent på forhånd eller under forhandlingene i retten.

– Man skal jo snakke sant i retten. Sånn sett er det jo problematisk, fortsetter jusprofessoren.

Mener nakkebruddet var viktig

Dagmammaens forsvarer, Thomas Randby, mener derimot at nakkebruddet var viktig for domsresultatet.

– Nakkebruddet var omhandlet i grunnlaget i tiltalen, er omhandlet en rekke steder i dommen og inngår i den helhetsvurderingen som retten gjorde og som endte opp med domfellelse. Slik jeg ser det kan man ikke utelukke at det har hatt utslagsgivende betydning, sier Randby.

Dagmammaens forsvarer Thomas Randby har begjært saken gjenopptatt.
Dagmammaens forsvarer Thomas Randby har begjært saken gjenopptatt. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Påtalemyndigheten om saken

Statsadvokat Marit Formo ønsker ikke å stille til intervju, men mener det at Rognum husket feil i retten ikke har fått noen konsekvens for dommen.

– Nei, under lagmannsretten ble det dokumentert en skriftlig erklæring fra Holck som dokumenterte bruddet i nakken. I erklæringen fremgår det at det var Holck selv som utførte undersøkelsen. Rognum var hele tiden klar på at det var Holck som foretok undersøkelsen og fant bruddet i nakken.

I lagmannsretten ble det dermed ikke gitt informasjon om at Rognum deltok i undersøkelsen. Feilerindringen på dette punktet hadde ingen betydning for Rognums egne undersøkelser som rettsmedisiner, og som han redegjorde for under saken, skriver statsadvokaten i en e-post til TV2.

– Ikke grunnlag for gjenopptakelse

Statsadvokaten mener dermed at feilerindringen ikke kan være grunnlag for gjenopptagelse av saken.

– Det er ikke grunnlag for å hevde at feilerindringen i dette tilfellet har medført ett feil faktum, eller for øvrig har hatt noen betydning for dommen. Feilerindringen er påpekt i forsvarers begjæring om gjenopptagelse og kommisjonen vil nå vurdere betydningen av dette.

STATSADVOKAT: Marit Fomo førte saken på vegne av påtalemyndigheten. Her er hun i forbindelse med en annen rettsak.
STATSADVOKAT: Marit Fomo førte saken på vegne av påtalemyndigheten. Her er hun i forbindelse med en annen rettsak. Foto: Gorm Kallestad

Formo skriver videre at det vesentlige er at bruddet i nakken var underordnet i forhold til de andre skadene Martine hadde.

– Det var Martines øvrige skader som var dødelige, herunder brudd i skallen, som gikk helt ned til skallebasis. Bruddet i nakkevirvelen var dessuten ikke kun basert på undersøkelsen til Per Holck.

Martine hadde i nakken også omfattende knusningsskader i vevet som medførte en stor blødning i nakken. Over bløtdelsskadene fant man blåmerke og hudavskrap. Alle disse skadene, uavhengig av bruddet i nakkevirvelen, var forenlig med ett kraftig traume mot nakkeregionen, skriver statsadvokaten.

Relatert