ØKONOMIEKSPERT: Hallgeir Kvadsheim, kjent som programleder i TV3-programmet Luksusfellen, driver nettstedet Pengeverkstedet.no.
ØKONOMIEKSPERT: Hallgeir Kvadsheim, kjent som programleder i TV3-programmet Luksusfellen, driver nettstedet Pengeverkstedet.no. Foto: TV3

Knuser utbredt myte om lån: – Noe jeg hører stadig vekk

– Det er gjerne de som er over 50 år som tror på denne myten, sier økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim.

«Det lønner seg å ha litt lån, for da får du fradrag på skatten», er en setning Hallgeir Kvadsheim har hørt flere ganger.

Siviløkonomen, blant annet kjent som programleder i TV3-programmet Luksusfellen, tar nå et oppgjør med denne oppfatningen.

– Dette er noe jeg hører stadig vekk. Rådgivere i banker forteller at det er flere kunder som tror det. Det er overraskende mange som tror det er dumt å kvitte seg med all gjeld, sier Kvadsheim til TV 2.

«Jeg møter folk som har flere 100.000 kroner på sparekonto og et lite restlån på boligen, fordi de tror det er smart skattemessig. De vil ikke cashe ut lånet, skriver Kvadsheim på bloggen Pengeverkstedet.

Han tror misoppfatningen stammer fra en svunnen tid.

– Det er gjerne de over 50 år som tror på denne myten. Det kan muligens henge igjen fra før skattereformen, da man fikk betydelige rentefradrag. Dette i kombinasjon med høy inflasjon gjorde nok at folk tenkte at det i seg selv var lønnsomt å ha lån.

Skattefradrag

Utgangspunktet for tanken om at det lønner seg å ha lån, er at du betaler mindre skatt. Ettersom du får redusert skatten med 22 prosent av det du betaler i renter på lånet gjennom et år, er det riktig at du betaler mindre i skatt når du har lån.

Men dette betyr likevel ikke at det lønner seg å beholde lånet dersom du har mulighet til å kvitte deg med det.

– Antagelsen om at det lønner seg å beholde lånet baserer seg på at man vil gå på en skattesmell om man betaler ned lånet. Men du får bare skattefradrag for 22 prosent av rentene du betaler, så du må fortsatt betale 78 prosent av rentekostnadene selv. Netto lønner det seg altså ikke å beholde lånet, sier Kvadsheim.

Han understreker at myten handler om de som tror de bør beholde lånet på grunn av skattefradraget, og at det å ha lån i seg selv ikke trenger å være negativt.

– Det er hva du gjør med de lånte pengene som avgjør om det lønner seg eller ikke. Har du mulighet til å betale ned lånet med penger som uansett bare står på en konto med dårlig rente, bør du betale det ned.

Logisk

Fagansvarlig for Forbrukerrådets tjeneste Finansportalen, Elisabeth Realfsen, opplever også flere som tror på myten om at det lønner seg å beholde litt av lånet.

– Jeg tror kanskje det stammer fra 70- og 80-tallet, da det var veldig høy prisstigning som spiste opp mye av lånets hovedstol. Men vi har endret pengepolitikken siden den gang, og lever nå i en helt annen tid, sier Realfsen.

Fagansvarlig for Finansportalen, Elisabeth Realfsen.
Fagansvarlig for Finansportalen, Elisabeth Realfsen. Foto: Ole Walter Jacobsen

Hun understreker at du aldri vil få mer igjen i rentefradrag enn det du faktisk betaler i renter på lånet.

– Det er egentlig veldig logisk, men et eller annet sted på veien mistet noen synet av dette. Om du velger å beholde et lån du kunne kvittet deg med, betaler du mer til banken i renteutgifter enn du ville betalt til skattemyndighetene uten lånet.

Pengene i fond?

Ekspertene påpeker at det åpenbart er mulig å tjene penger på å ta opp et lån, men at dette forutsetter større avkastning på pengene enn du betaler i renter.

– Betaler du ned lånet når du har mulighet, får du garantert avkastning. Du kan for eksempel sette pengene i fond og tjene på det, men da er det en risiko, sier Realfsen.

– Hvis du setter pengene dine i fond istedenfor å betale ned lånet, blir det noe annet. Da gjør du noe med pengene som forhåpentligvis gir deg netto gevinst. Myten handler om de som tror de ikke bør avskaffe lånet på grunn av en tenkt skattesmell, sier Kvadsheim.

Siviløkonomen sier det riktignok er mulig å sørge for betydelige skattefradrag om du vet hva du driver med, men at dette er lite relevant for den jevne nordmann.

«Det går selvsagt an å lage regnestykker som viser at belåning av unoterte aksjeselskaper, eller andre eiendeler med lav skattemessig verdi, kan trylle bort formuesskatt, men det er ikke det som er alternativet for folk flest. Og sekundærboliger har ikke lenger særlig formuesrabatt, bare 10 prosent, skriver Kvadsheim på sin nettside.

Relatert