DYRT: Kirkens bymisjon vil øke bevisstheten rundt familier som har lite å rutte med. Prisene i pop-upmatbutikken deres er langt høyere enn i en vanlig butikk.
DYRT: Kirkens bymisjon vil øke bevisstheten rundt familier som har lite å rutte med. Prisene i pop-upmatbutikken deres er langt høyere enn i en vanlig butikk. Foto: Ingvild Fjelltveit /TV 2

Derfor koster dette brødet 106 kroner

I Kirkens Bymisjons matbutikk er prisene 2,35 ganger høyere enn i en vanlig matbutikk.

En brokkoli til 60 kroner, et grovbrød til 96 kroner og en plate melkesjokolade til nesten en hundrelapp.

Dette er noen av prisene i det Kirkens bymisjon kaller Norges dyreste matbutikk. Pop-up butikken er et stunt for å skape bevissthet rundt hvordan det oppleves å handle helt vanlige varer for en familie som lever under lavinntektsgrensen i Norge.

– Med dette stuntet viser Kirkens bymisjon hvor dyrt det er å være fattig, sier generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal i Kirkens Bymisjon.

– Vi mener at barnefamilier trenger styrket økonomi, og vi mener det er politikernes ansvar å sørge for at foreldre kan forsørge sine barn, legger hun til.

STUNT: I «Norges dyreste matbutikk» er prisene 2,35 ganger høyere enn i en vanlig butikk.
STUNT: I «Norges dyreste matbutikk» er prisene 2,35 ganger høyere enn i en vanlig butikk. Foto: Ingvild Fjelltveit/TV 2

2,35 ganger dyrere

Prisene i butikken er 2,35 ganger så høye som i en vanlig matbutikk. Det er for å illustrere hvordan prisene oppleves for familier under lavvinntektsgrensen.

– En gjennomsnittsfamilie i Norge tjener nærmere 900.000 kroner. Lavinntektsfamilier tjener 2,35 ganger mindre. Da blir varene i butikken for dem 2,35 ganger dyrere, hvis du sammenligner med inntekt, forklarer Luksusfellen-økonom Hallgeir Kvadsheim.

Han har bistått bymisjonen i regnestykket bak prisene i butikken.

SYNLIGGJØRING: Generalsekretæren vil øke folks bevissthet på hvordan det er å leve under lavinntektsgrensen.
SYNLIGGJØRING: Generalsekretæren vil øke folks bevissthet på hvordan det er å leve under lavinntektsgrensen. Foto: Ingvild Fjelltveit/TV 2

– Med den utregningen viser vi at når man kommer med et ekstremt stramt budsjett til en butikk for å handle varer som barn må ha, så blir det et valg om hva man skal prioritere. Og man betaler rett og slett dobbelt så mye som noen med en gjennomsnittlig inntekt ville gjøre, sett opp mot hva man har å rutte med, sier Hvambsal.

Prisene i butikken er basert på Kirkens bymisjons utregning.

Den tar utgangspunkt i SSBs gjennomsnittstall på «inntekt etter skatt per forbruksenhet». Dette er det husholdningen har disponibelt til konsum eller sparing.

Inntektsbegrepet omfatter alle inntekter de ulike husholdningsmedlemmene bidrar med: lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, ulike stønader som barnetrygd, kontantstøtte, sosialhjelp, pensjoner etc. Til fratrekk kommer skatt, trygdeavgifter, pensjonsinnskudd og offentlig administrert barnebidrag. Deretter er inntekten justert i henhold til husholdningstype (Forbruksenheter).

Ut fra disse tallene, finner de at gjennomsnittsfamilien (to voksne og to barn) blant dem som ligger over lavinntektsgrensen, har kr 886 410 per år (kr 73 868/mnd) i disponibel inntekt, mens snittfamilien blant dem under har kr 377 790 per år (kr 31 483/mnd).

Det vil si at de over grensen, har 2,35 ganger mer å rutte med per måned enn de under.

Kilde: Kirkens bymisjon

Vil ha mer penger til fattige familier

Pop-up butikken holder bare åpent torsdag, men bymisjonen har som mål at de stive prisene vil gjøre inntrykk også etter at butikken er stengt.

Nærmere 111.000 barn lever i familier med vedvarende lavinntekt, ifølge SSB. Vedvarende lavinntekt defineres som under 60 prosent av mediangjennomsnittet over tre år.

– Vi har utfordret politikere på at dette må vi gjøre noe med allerede i neste års statsbudsjett. De som hovedsakelig lever av stønad eller tjener alt for lite, må få økt sine stønader for å kunne forsørge sine barn, sier Hvambsal.

Relatert