TEST: Smittesporerene sier at det er flere ting som gjør sporingsarbeidet komplisert.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
TEST: Smittesporerene sier at det er flere ting som gjør sporingsarbeidet komplisert.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Smittesporer: – Mange synes det er ubehagelig å bli ringt

Smittesporerene trekker frem språkbarrierer, blanding av kohorter, kognitiv svikt og koronaskam som noen av årsakene til at jobben deres er utfordrende.

TV 2 har tidligere omtalt at flere i helsevesenet mener at pasienter lyver om egne nærkontakter i møtet med smittesporere i kommunen.

Smittesporerene sier imidlertid at det kan være flere gode grunner til at den koronasmittede ikke forteller hele historien.

– Jeg opplever at mange synes det er ubehagelig å bli ringt. Vi har jo sett at russ, vestkantfestere og Spania-turister har blitt hengt ut i mediene. Mange frykter nok at det samme kan skje med dem om de blir smittet, sier Siri Fuglem Berg, smittesporer og kommuneoverlege i Gjøvik kommune.

Hun forklarer videre at «koronasyndere» ofte får hard medfart, blant annet i kommentarfelt under saker som handler om koronasmittede.

Hun får støtte fra kommuneoverlege i Hamar, Ketil Egge.

– Det vil alltid være noen som synes det er flaut eller skamfullt å bli smittet, og da kanskje holder tilbake informasjon om hvem de har vært sammen med.

Språkbarrierer

Men smittesporerene mener at det kan være flere grunner til at man ikke forteller hele sannheten. Kommuneoverlege i Bodø, Jim André Dahl, sier at også han har måttet håndtere «vanskelige samarbeid» med pasienter.

– Det kan handle om opplysninger som man ikke vil skal komme ut, det kan handle om ting på arbeidsplassen. Men vi har heldigvis ikke nok tilfeller til å si noe sikkert om det, sier Dahl.

Han sier også at noen nekter å bli hjemme fra jobben når de er syke, noe som gjør jobben som smittesporer enda mer utfordrende.

– Det kan eksempelvis ha noe å gjøre med vernet man har som arbeidstaker, forklarer Dahl videre.

Kommuneoverlegen sier imidlertid også at det ikke er gitt at pasienten lyver, selv om alle kortene ikke blir lagt på bordet.

– Det kan være utfordrende når pasienten ikke snakker norsk. Vi har et inntrykk av at vi ikke får den samme informasjonen om pasienten via en tolk, i forhold til det vi ville ha fått via helsepersonell som snakker det samme språket som pasienten.

Glemsomhet

Fuglem Berg sier at de i Gjøvik ofte må gå i de samme smittesporene flere ganger, fordi pasientene ikke husker hvem de har vært med.

– Vi opplever at det noen ganger kan være vanskelig å få ut informasjon, fordi mange blir rett og slett satt ut da de får høre at de er smittet. Da kan det være lurt å ringe dem senere.

– Da er det ikke alltid like lett å huske hvem man har møtt. Vi merker at vi ofte får flere nye opplysninger, jo flere ganger vi møter den samme personen, sier hun videre.

Kommuneoverlege i Hammerfest, Aud Marie Tandberg, sier at hun ikke har opplevd at folk har løyet om egne nærkontakter. Men hun sier imidlertid at det er én ting som har bydd på utfordringer i smittesporingsarbeidet:

– Det er klart det er vanskelig når personen har kognitiv svikt. Bortsett fra det, så virker det som at folk har god kontroll.

– De gjør sitt beste

Tandberg sier at pasientene stort sett er fornøyde med smittesporerens jobb.

– De fleste videreformidler takknemlighet og velvilje. Det er sikkert ubehagelig å høre at man er relatert til koronaviruset, men det har ikke preget samarbeidet i særlig stor grad.

Egge har det samme inntrykket.

– Jeg synes at vi har møtt stor grad av tillit og også etterlevelse. Jeg er også overbevist om at de som er i pasientsituasjonen, gjør det beste de kan.

Relatert