Muetter Iliqud er 23 år gammel og studerer sammenlignende politikk ved UiB. Hun skriver artikler om Kinas behandling av uigurer.
Muetter Iliqud er 23 år gammel og studerer sammenlignende politikk ved UiB. Hun skriver artikler om Kinas behandling av uigurer. Foto: Privat

Skrev anonym artikkel i Bergen – så ble plutselig bestemoren i Kina advart av politiet

- Hvordan visste kinesisk politi at det var jeg som skrev den anonyme artikkelen, spør uigurer Muetter Iliqud.

Flyktningspionasje og overvåkning har blitt diskutert i mange år, og det er fortsatt et stort tema hos diasporagrupper i Norge. Mange føler seg overvåket, og en av dem er Muetter Iliqud, som bor og studerer ved Universitetet i Bergen.

Iliqud kom til Norge sammen med familien sin i 2011. Etter å ha søkt politisk asyl i Norge fikk hun innvilget beskyttelse. I dag har hun mistet all kontakt med familien i Kina.

Deretter har hun begynt å jobbe for Den norske Uigurkomiteen, en forening som kjemper for Uigurenes selvstendighet i Xinjiang, Kina. Hun ønsket å skrive artikler om Kinas behandling mot uigurere i landet.

– Jeg trodde det var absolutt trygt å bo i Norge, fram til jeg begynte å være politisk aktiv, sier hun.

Fakta om uigurene

• Da Kina okkuperte Øst- Turkistan i 1949, byttet de navn på regionen til Xinjang. Området er Kinas største region, og dekker et område fire ganger så stort som Norge.

• Uigurene kommer fra Xinjiang-provinsen i nordvest Kina.

• Uigurer tilhører en muslimsk minoritet av tyrkisk avstamning.

• Kinesiske myndigheter anklages for omfattende undertrykking av uigurene.

Hun visste at det å være aktivist kunne sette familiemedlemmene i en risiko, og hun ville ikke det. Det førte til at hun skrev artiklene sine anonymt, og i fjor ble de publisert på komiteens nettside.

– Artiklene jeg skrev handlet mye om Kinas brutal behandling av uigurer og andre etniske folkegrupper, forteller hun.

Etter noen måneder senere fikk hun vite at hennes 85 år gammel bestemor som bor i Kina, ble advart av politiet der.

Politiet kom en gang til

– En kinesisk sikkerhetspoliti som hadde med seg en printet versjon av min artikkel, besøkte bestemoren min i Kina, og de advarte henne om meg, sier hun.

Etter noen dager kom det kinesiske politiet til bestemorens hus en gang til. Denne gangen ble hun tvunget til å gi Iliquds kontaktinfo.

– Siden vi ikke har hatt kontakt med familiemedlemmer i Kina, hadde hun ikke noe informasjon til å gi politiet, men disse advarslene betyr rett og slett at bestemoren min kan bli fengslet på grunn av jobben jeg gjør i Norge, forteller hun.

Muetter Iliqud, som også er kommunikasjonsansvarlig i Den norske Uighurkomiteen, sier hun ble bekymret for bestemoren og fikk skyldfølelse etter hendelsen.

– Det verste er at jeg kunne ikke ringe henne og spørre hvordan det gikk, og jeg ser ikke at det blir en slik anledning i fremtiden heller, sier hun.

Deretter har hun sendt epost til PST om hendelsen, men hun har ikke fått svar.

– Blant uigurene er det flere som opplever lignende trakasseringer, og jeg tror at norsk politi ikke jobber nok for å hindre spionasje, sier hun.

PST har ikke svart på TV 2s spørsmål.

Muetter Ilquid er ikke den eneste som opplever dette. I en ny rapport fra Proba samfunnsanalyse, viser at ulike innvandrergrupper, både eritreere, uighurer, etiopere, tyrkere, tsjetsenere, utsettes for press og kontroll i Norge, sannsynligvis fra myndigheter i deres opprinnelsesland.

Tilliten svekkes

Et viktig funn i rapporten er også at tillit til norske samfunnsinstitusjonene svekkes, fordi innvandrergrupper i Norge ikke opplever at norsk politi gir tilstrekkelig beskyttelse til dem.

SVs stortingsrepresentant Petter Eide har tatt opp saken gjennom et skriftlig spørsmål. Eide sendte spørsmålet til justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

SV-politiker Petter Eide har stilt et skriftlig spørsmål om innvandrergrupper i Norge.
SV-politiker Petter Eide har stilt et skriftlig spørsmål om innvandrergrupper i Norge. Foto: Vidar Ruud

– Hva vil justisministeren gjøre for kartlegge dette problemet, samt gi disse gruppene tilstrekkelig beskyttelse, spurte Eide i det skriftlige spørsmålet .

Utfordrende å skille mellom

I Monica Mælands svar står det at hun er kjent med rapporten som Kunnskapsdepartementet bestilte fra Proba, og fortsetter:

– En slik press kan få store konsekvenser for de som rammes, og er et problem som regjeringen tar på alvor.

Det står også i svaret at i Norge er det Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som har ansvaret for å forebygge og etterforske flyktningspionasje.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland. Foto: Elias Engevik

– Det kan være utfordrende å skille mellom hva som er lovlig påvirkning, og hva som er ulovlig press eller kontroll, svarer ministeren Monica Mæland.

I tillegg understrekes det at det er svært krevende for politiet og PST å forebygge og etterforske denne type saker, dersom den som utøver press og kontroll, oppholder seg utenfor Norge.

– Enkelte diasporamiljøer kan være lukket, og relevant informasjon tilflyter ikke alltid norske myndigheter. Som følge av dette kan det være store mørketall i forhold til forekomsten av flyktningspionasje og annen form for press og kontroll mot diasporagrupper, svarer Mæland.

Journalisten bak artikkelen, Aysun Yazıcı, er en journalist fra Tyrkia som lever i eksil i Norge. Hun er tilknyttet TV 2s utenriksavdeling.

Relaterte