SMITTE: Massesmittehendelser brukes om én person som har smittet mange ved en sammenkomst, som private fester, offentlige arrangementer, møter og serveringssteder.

 Her analyseres en covid-19-test på et sykehus i Liverpool i England.
SMITTE: Massesmittehendelser brukes om én person som har smittet mange ved en sammenkomst, som private fester, offentlige arrangementer, møter og serveringssteder. Her analyseres en covid-19-test på et sykehus i Liverpool i England. Foto: Peter Byrne / AP / NTB

FHI: – Hvem som helst kan være «superspreder» – bortsett fra en gruppe

De som er såkalte superspredere, vet ofte ikke selv at de er smittet. Det er alvorlig for pandemien, sier forsker.

De fleste som blir smittet med covid-19, smitter ingen. Noen smitter én eller to, og noen få smitter mange.

– Hvorfor det er sånn, vet vi ikke, sier overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet sier til TV 2.

Men i høst har det vært flere massesmittehendelser i Norge.

Aavitsland sier at de ikke har full oversikt over antall massesmittehendelser i Norge, spesielt ikke fra starten av epidemien i mars-april.

OVERLEGE: Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
OVERLEGE: Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

– Nå i høst har vi sett flere titalls hendelser der én pasient har smittet over fem andre under én sammenkomst, for eksempel et selskap, sier han.

Massesmittehendelser er grunnen til at myndighetene er opptatt av å begrense antallet sammenkomster, sier Aavitsland.

Ikke noe feil med personen

Torsdag siterte Oppland Arbeiderblad kommuneoverlege i Gjøvik Siri Fuglem Berg at hun frykter superspredere av koronaviruset i kommunen.

Til TV 2 sier hun at det ikke stemmer, og at det ikke har vært noen mistanke om at en superspreder er årsaken til situasjonen kommunen er i.

Til tross for det, vet de ikke hvor smitten i kommunen kommer fra. På seks dager har 13 personer fått påvist covid-19.

Aavitsland mener massesmittehendelser er et riktigere begrep enn superspredere.

Begrepet brukes om én person som har smittet mange ved en sammenkomst, som private fester, offentlige arrangementer, møter og serveringssteder.

– Det dreier seg gjerne om en intetanende person som akkurat når han er veldig smittsom – rett før symptomene kommer – tilfeldigvis deltar på en innendørs sammenkomst med mange andre og de har nær kontakt. Da kan mange bli smittet, sier Aavitsland.

Overlegen sier at det ikke er noe feil med personen som smitter mange.

– Det er sammenfallet av smittsomhet og sammenkomst som er problemet, sier han.

10-20 smittet på samme fest

Hvorfor det er sånn at noen få kan smitte mange, er uvisst.

– Denne sykdommen er tydeligvis sånn. Det kan ha med at man skiller ut veldig mye virus også de siste par dagene før sykdommen bryter ut, altså på slutten av inkubasjonstida. Da vet man jo ikke at man er smittsom, sier han.

– Vi regner med at kanskje 10 til 20 prosent av pasientene står for 80 prosent av smitten. Vi har eksempler på at 10-20 personer er smittet under samme sammenkomst, sier Aavitsland.

Overlegen sier at i prinsippet kan enhver pasient gi opphav til en massesmittehendelse.

– Det er det som gjør epidemien ustabil. Plutselig kan man få utbrudd med mange titalls tilfeller i en kommune. Siden de fleste smittekjeder går over av seg selv (fordi pasientene ikke smitter noen andre) er det massesmittehendelsene som gjør at epidemien vokser, sier han.

– Burde ha ligget i sengen

Det at det kan oppstå massesmittehendelser, er alvorlig for smittesituasjonen i landet, sier forsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo.

FORSKER: Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo
FORSKER: Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo Foto: Øystein H. Horgmo

– Ved massesmittehendelser smitter flere, og sånn driver man pandemien videre. Det kan medføre at den lettere kommer ut av kontroll. I slike hendelser er det vanskelig å finne ut hvor smitten har oppstått, sier Grødeland til TV 2.

Hun sier at hvem som helst kan være en superspreder, men trolig ikke barn.

Professor Ørjan Olsvik ved Universitetet i Tromsø sier at de som er superspredere, ofte ikke vet at selv at de er syke.

– De er friske, men de burde ha ligget helt flate i senga. De lever med et virus - eller en bakterie - i kroppen uten å bli syk. De har oppnådd en viss form for immunitet, men kroppen produserer likevel virus og bakterier som skilles ut og dermed smitter andre, sier Olsvik.

PROFESSOR: Professor i medisinsk mikrobiologi Ørjan Olsvik.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
PROFESSOR: Professor i medisinsk mikrobiologi Ørjan Olsvik. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Det er ikke bare sykdommen covid-19 som har såkalte superspredere. Også personer med for eksempel Salmonella, HIV og kjønnssykdommer kan være bærere uten å vite det, og dermed smitte mange andre.

Olsvik sier at det man så langt vet om superspredere, er at det oftest ikke er eldre mennesker. Det er mennesker som beveger seg og er i kontakt med andre mennesker, og dermed sprer det seg.

Relatert