ENSOMHET: Johnny André Lysberg (54) og Michael Westgaard (48) har pleid å delta på julefeiringen til Alternativ Jul som i år er avlyst. Nå frykter de at de må feire jul alene.
ENSOMHET: Johnny André Lysberg (54) og Michael Westgaard (48) har pleid å delta på julefeiringen til Alternativ Jul som i år er avlyst. Nå frykter de at de må feire jul alene. Foto: Emma E. Højlyng Fløde

– Jeg er redd for å være alene på julaften

For første gang på 52 år blir ikke hjemløse og rusmisbrukere invitert inn i varmen i Folkets Hus på julaften. — Det blir veldig mye ensomhet, sier Johnny André Lysberg (54).

– Jeg har vært på Alternativ Jul en del ganger, og det har vært en befrielse. Det har hjulpet helt sinnsykt når jeg har vært så langt nede og ikke hatt noen, sier Michael Westgaard (48).

Johnny André Lysberg (54) har også benyttet seg av tilbudet flere ganger.

Men på grunn av de strenge restriksjonene, er de redd for at julaften blir en vanskelig dag.

– Det blir nok veldig mye ensomhet, sier Lysberg.

Johnny Andre Lysberg (54) er redd for at den store ensomheten i jula kan føre til flere selvmord.
Johnny Andre Lysberg (54) er redd for at den store ensomheten i jula kan føre til flere selvmord. Foto: Emma E. Højlyng Fløde

Måtte avlyse

Hver eneste jul i 52 år har Henning Holstad arrangert Alternativ Jul, der en rekke frivillige inviterer inn folk fra «gata», samt alle de som faller utenfor den tradisjonelle familiejula.

Men i år så Holstad seg nødt til å avlyse hele arrangementet, fordi de ikke ville klare å overholde smittevernreglene.

— Det var en forferdelig vond avgjørelse å ta. Men hvis det som i fjor hadde kommet 2500 gjester og 950 frivillige, ville det ikke vært mulig å overholde énmetersregelen, sier arrangøren til TV 2.

Han er også redd for hva som ville skje dersom det skulle bli oppdaget et smittetilfelle under eller etter arrangementet.

- En jul uten like

Johnny André Lysberg har vært blant de som har møtt opp i flere år. Nå frykter han at mange vanskeligstilte blir enda mer ensomme denne julen.

– Det blir en jul uten like. Hvis ikke vi får vært med på noe på julaften, eller får hjelp til å finansiere egen jul, tror jeg vi får en selvmordstopp uten like, forteller han.

– Jeg er også redd for det. Jeg vil heller ikke feire jul alene, legger Michael Westgaard til.

JULAFTEN ALENE: Lysberg og Westgaard håper de slipper å feire julaften alene.
JULAFTEN ALENE: Lysberg og Westgaard håper de slipper å feire julaften alene. Foto: Emma E. Højlyng Fløde

Redusert tilbud

Frelsesarmeen pleier hvert år å ha åpent hus på julaften, der vanskeligstilte mennesker blir tilbudt julemiddag, underholdning og pakker.

– Slik situasjonen er nå, vil det kun være mulig å ha 22 gjester innom samtidig, sier Geir Gustavsen, fagleder i Fyrlyset i Frelsesarmeen.

Vanligvis har det pleid å være 200 besøkende, ifølge faglederen.

Han er redd for at de strenge smitteverntiltakene vil gjøre det enda vanskeligere for de som allerede er litt utenfor samfunnet.

– Jula er en veldig vanskelig tid i utgangspunktet, og utenforskapet vil da bli enda sterkere, fortsetter han.

Miljøterapeut i Frelsesarmeen, Kristine Valseth.
Miljøterapeut i Frelsesarmeen, Kristine Valseth. Foto: Emma E. Højlyng Fløde

Kristine Valseth er miljøterapeut ved Fyrlyset. Hun forteller at de jobber kontinuerlig for å få til en alternativ julefeiring tilpasset smittevernreglene.

Miljøterapeuten understreker at det kommer til å bli noe julefeiring uansett.

– Vi er nødt til å følge smitteutviklingen og reglene, men det er veldig viktig å få frem at vi jobber for at det skal bli en julefeiring der folk får julemat, varme og blir sett, fortsetter hun.

Trenger du noen å snakke med?

  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent), sidetmedord.no
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent), soschat.no
  • Kors på Halsen sin chattetjeneste
  • Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)
  1. Kilde: Helsenorge

Bekymret for ensomheten

I stedet for den tradisjonelle julefeiringen på Folkets Hus, kommer Alternativ Jul-arrangør Henning Holstad sammen med noen frivillige til å stå utenfor kongressenteret å dele ut gløgg og ønske god jul.

En stor del av de besøkende er rusmisbrukere eller hjemløse, og er ensomme i utgangspunktet. Det bekymrer derfor arrangøren at de ikke får komme til dem å feire jul og spise god julemat sammen.

– Når de ikke får komme til oss, må de i stedet være der de er. I de verste tilfellene må folk være ute. Det blir en veldig annerledes jul for gjestene våre i år, sier han.

ALTERNATIV FEIRING: Både Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon jobber for å få til en alternativ julefeiring i år.
ALTERNATIV FEIRING: Både Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon jobber for å få til en alternativ julefeiring i år. Foto: Emma E. Højlyng Fløde

Han håper likevel mange vil finne sammen i små grupper, selv om det kan være vanskelig.

Redd for flere overdoser

– Det å være alene 24. desember er spesielt vanskelig. Da er man gjerne ekstra ensom, sier Holstad.

HOLD AVSTAND: På matstasjonen hos Frelsesarmeen er det flere påminnelser, slik at folk passer på å overholde smittevernreglene.
HOLD AVSTAND: På matstasjonen hos Frelsesarmeen er det flere påminnelser, slik at folk passer på å overholde smittevernreglene. Foto: Emma E. Højlyng Fløde

De siste årene har Norge vært blant landene med høyest antall registrerte overdosedødsfall per innbygger i Europa, ifølge tall fra Helsedirektoratet.

Hvert år er det rundt 260 som dør av overdose.

I løpet av alle årene Holstad har arrangert den alternative julefeiringen, har han aldri opplevd et eneste overdosedødsfall på julaften.

– Jeg er redd for at det kan oppstå denne julen. Det er som jeg også sier til de frivillige:

«Det går an å være alene 24. november, men å være alene 24. desember er spesielt vanskelig». Da er man gjerne ekstra ensom, sier han.

Ensomhet er noe mange har kjent på etter at pandemien brøt ut i mars.

GIR UT MAT: For to uker siden kunne Frelsesarmeen igjen åpne for at brukerne kunne komme innom for å få mat og drikke.
GIR UT MAT: For to uker siden kunne Frelsesarmeen igjen åpne for at brukerne kunne komme innom for å få mat og drikke. Foto: Emma E. Højlyng Fløde

21. oktober la Opinion frem en undersøkelse som viste at 57 prosent savnet nærkontakt med andre mennesker. Av unge under 30 år, svarer hele 7 av 10 det samme.

BEKYMRET: Kaia Vedlog Kveen, rådgiver i Røde Kors.
BEKYMRET: Kaia Vedlog Kveen, rådgiver i Røde Kors. Foto: Privat

Rådgiver i Røde Kors, Kaia Vedlog Kveen, forteller at de jobber mye med akkurat dette i år.

Rammer spesielt unge og eldre

– Vi er bekymret for at flere er ensomme denne jula, og vi vet at det er en økning i antall ensomme. Derfor jobber vi mye med akkurat dette i år, forteller hun.

Kveen sier at hjelpeorganisasjonen ser på ensomhet som et omfattende humanitært problem, som de tar alvorlig og som de jobber for å minske.

– Ensomheten rammer spesielt de unge og de eldste, noe som har både fysiske og psykiske konsekvenser. Derfor har vi dette på agendaen.

«Vinduslykke»

Etter at de mange restriksjonene kom i mars, måtte Røde Kors tenke ut nye og kreative metoder for å nå ut til de sårbare i samfunnet.

Johnny André Lysberg (54) og Michael Westgaard (48) prøver så godt de kan å overholde smittevernreglene.
Johnny André Lysberg (54) og Michael Westgaard (48) prøver så godt de kan å overholde smittevernreglene. Foto: Emma E. Højlyng Fløde

– Én av de «smittefrie» aktivitetene vi har kommet opp med, er det vi har kalt «Vinduslykke». Det kan være konsert og andre kulturelle innslag, der man blant annet står utenfor sykehjem og spiller for de eldre, sier hun.

— Det å være alene 24. desember er spesielt vanskelig. Da er man gjerne ekstra ensom
Henning Holstad, arrangør av Alternativ Jul

Dette er blant aktivitetene de kommer til å gjennomføre i tiden fram mot jul. I tillegg benytter de seg av digitale flater der det er mulighet.

– Vi har også startet opp «Ringevenn», som er et alternativ til dem som ikke kan eller vil møtes, forteller Kveen.

Johnny André Lysberg og Michael Westgaard håper organisasjonene får til noe, så de vanskeligstilte har noe å gå til på julaften.

– Det som kunne vært fint, er om man hadde et stort telt, kanskje hundre bord med to meters avstand, så folk kunne sittet ved bordene og fått servert mat, sier Westgåård.

Relatert