NY PLAN: Regjeringen la fredag frem forslag til revidert langtidsplan for Forsvaret.
NY PLAN: Regjeringen la fredag frem forslag til revidert langtidsplan for Forsvaret. Foto: Heiko Junge/NTB

Gikk på prestisjenederlag forrige gang – her er regjeringens nye forsvarsplan

Det loves ikke mer personell, men bemanningen økes på utvalgte områder.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) la fredag frem det nye forslaget til langtidsplan for Forsvaret.

Den reviderte langtidsplanen legger, som i det opprinnelige forslaget i vår, opp til en budsjettøkning på to milliarder kroner i året over åtte år, med et realnivå som ligger 16,5 milliarder kroner høyere i 2028 enn i år.

I vår sendte opposisjonen forsvarsplanen i retur, og stilte åtte krav til Bakke-Jensen. Flertallet mente den var for svak og uforpliktende, og ikke inneholdt konkrete tiltak før etter 2024.

Prestisjenederlaget for regjeringen var første gang siden langtidsplanene for Forsvaret ble etablert i 1968.

I den nye planen har regjeringen tydeliggjort økonomien de første årene og tatt grep for å beskrive i klartekst hva som skjer de første fire årene.

Forsvaret vil de neste årene preges av at store nyanskaffelser, som kampfly, redningshelikoptre og maritime patruljefly, skal fases inn.

Økt satsing på spesialstyrker

Forsvarets spesialstyrker skal videreutvikles, og regjeringen vil legge til rette for bedre integrering av nasjonale og allierte partnere i operasjoner i Norge og i utlandet.

Ramsund orlogsstasjon videreutvikles for å legge til rette for økt kapasitet til alliert trening og øving.

Norske, amerikanske og danske styrker trener i Ramsund.
Norske, amerikanske og danske styrker trener i Ramsund. Foto: Minedykkerkommandoen/Forsvaret

Regjeringen planlegger å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) fra 2022. Dette vil øke kapasiteten, evnen til innsats og bidra til å innfri NATOs kapabilitetskrav til Norge.

– Regjeringen vil styrke spesialstyrkene med mer personell og etablere en ny maritim innsatsskvadron slik at de er bedre rustet til å løse sine oppdrag, sier forsvarsminister Bakke-Jensen.

Luftforsvarsbase Rygge, der helikopterstyrken til spesialstyrkene holder til, endrer navn til Rygge flystasjon.

339-skvadronen på Rygge skal videreutvikles som en integrert del av spesialoperasjoner i forsvaret av Norge, operasjoner i utlandet og støtte til andre sektorer.

Regjeringen planlegger å erstatte Bell 412 med en ny kapasitet som er bedre tilpasset spesialstyrkenes behov i perioden mellom 2024 og 2029.

Styrker Hæren i nord

I den reviderte planen opprettholdes målet om å øke antallet årsverk med 2.500 innen 2028, mens antallet vernepliktige økes med 3.700 frem til 2028.

Regjeringen varsler videre at Brigade Nord skal styrkes til å bli en mekanisert brigade med fire bataljoner, med tyngdepunkt i indre Troms. I Hæren vil den økte bemanningen i hovedsak være i Brigade Nord og Finnmark landforsvar.

Finnmark landforsvar videreutvikles, og Kavaleribataljonen ved Garnisonen i Porsanger endrer navn til Porsanger bataljon. Bataljonen videreutvikles med økt bemanning, materiell og understøttes av Hærens fellesresurser som luftvern, artilleri, ingeniør og presisjonsvåpen.

– Vi vil fortsette oppbyggingen av Finnmark landforsvar slik at vi bidrar til å styrke det militære nærværet, kampkraften og utholdenheten i Finnmark, sier forsvarsministeren.

Ingeniørbataljonens CBRN-tropp trener på Rena leir.
Ingeniørbataljonens CBRN-tropp trener på Rena leir. Foto: Frederik Ringnes / Forsvaret

CBRN-kompani

Etter nervegiftangrepet i Salisbury i 2018, der den russiske dobbeltagenten Sergej Skripal og hans datter Julia ble forgiftet med den militære nervegiften novitsjok, fikk anskaffelser av CBRN-materiell et sterkere fokus i Forsvaret.

I 2019 sa sjefen for Forsvarets ABC-skole til TV 2 at Norge ikke hadde tilstrekkelig beredskap til å håndtere en kjemisk hendelse.

CBRN (Chemical, Biological, Radiological and Nuclear) er NATOs fellesbetegnelse på kjemiske, biologiske og radioaktive trusselstoffer samt atomvåpen. Disse blir gjerne også kalt masseødeleggelsesvåpen.

Regjeringen foreslår i den reviderte planen å etablere et kadrebasert CBRN-kompani for å styrke evnen til forsvar mot kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære trusler i hele konfliktspektret.

Nytt luftvern

I langtidsplanen legges det opp til å øke bemanningen på utvalgte områder fra 2021 for å styrke reaksjonsevnen og utholdenheten til Forsvaret.

For Luftforsvaret prioriteres den økte bemanningen i hovedsak til luftvern, baseforsvar og understøttelse av F-35.

Regjeringen vil bedre evnen til luftvern og baseforsvar for å styrke beskyttelsen av Luftforsvarets flystasjoner, mottaksområder for allierte styrker og annen viktig infrastruktur.

Kryssermissiler utgjør den mest krevende lufttrusselen for Norge. På kort sikt vil regjeringen derfor oppgradere luftvernsystemet NASAMS og innføre et nytt missil med kortere rekkevidde.

Moderniserer fregatter

I Sjøforsvaret legges det blant annet opp til å styrke fartøysbesetningene. Regjeringen kommer med en avklaring når det gjelder Sjøforsvarets fremtidige fartøystruktur.

Mens man i vår varslet at dette arbeidet skulle være sluttført frem mot 2024, slås det nå fast at et forslag til ny struktur skal leveres før 2022.

Etter tapet av KNM «Helge Ingstad» vil regjeringen prioritere å oppgradere de fire gjenværende fregattene, blant annet ved å modernisere sensor- og våpensystemene.

For at Forsvaret skal opprettholde tilstrekkelig maritim kapasitet de kommende årene, videreføres korvetter i Skjold-klassen frem mot slutten av 2020-tallet.

– Våre nordligste havområder har fått større strategisk betydning. Det stiller økte krav til Sjøforsvarets evne til situasjonsforståelse og myndighetsutøvelse. Regjeringen vil derfor styrke Sjøforsvaret med økt bemanning og oppgradering av fartøyer, sier forsvarsministeren.

(TV 2/NTB)

Opposisjonens åtte krav:

Her er kravene fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV til nytt forslag til langtidsplan for Forsvaret:

1) Hovedtidsperspektivet og planens operative del skal være fire år, men planen må gjerne peke videre mot 8, 12, 16 eller 20 år.

2) Gjennomgående må planen ha langt større innslag av tids- og tallfesting.

3) Planen må i langt større grad konkretisere hvilke tiltak regjeringen mener forsvarssektoren skal iverksette i fireårsperioden for å gjennomføre måltallene både for effektivisering og avbyråkratisering.

4) Sjøforsvarets framtidige fartøysstruktur må avklares, sett i sammenheng med det øvrige Forsvaret.

5) Planen må inneholde en opptrappingsplan for antall ansatte i Forsvaret, sett i sammenheng med videreutviklingen av Forsvarets utdanningssystem.

6) Planen må inneholde en tabell med oversikt over viktige tiltak, investeringer og beslutninger vedtatt i 2016, med oppdatert informasjon om status og hvorvidt tiltakene er gjennomført, utsatt, endret, e.l.

7) De økonomiske konsekvensene av koronapandemien må tas høyde for, blant annet endringer i kronekursen.

8) En ny plan bør omtale koronapandemiens konsekvenser både for Forsvaret selv og Forsvarets bistand til øvrig samfunnsberedskap.