Totalrenoverte huset for å spare strøm:

Nytt forslag kan likevel gi henne en dyrere strømregning

Firebarnsmoren Hulda Tronstad har brukt 450.000 kroner på å få strømforbruket ned til et minimum. Nå kan en ny utforming av strømregningen gjøre at det er til liten nytte.

– Det er jo en glede i å få ned energiforbruket da! Det er mer miljøvennlig, jeg vil spare strøm, jeg vil gjøre mitt.

Hulda Tronstad er en av mange titusener av nordmenn som har gjort det myndighetene har oppfordret til, nemlig å investere penger i energisparende tiltak i hjemmet.

Mindre å spare på sparetiltak

Hun har lagt solceller på taket, etterisolert vegger, satt inn trelags vinduer, og i kjelleren står en en pumpe som henter varme fra 180 meter under bakken.

I følge et anslag fra ENOVA bruker nordmenn i år til sammen rundt 15 milliarder kroner på tiltak for å få strømforbruket lavere.

Men, i Olje- og energidepartementet ligger nå et forslag fra NVE som gjør at strømnettselskapene kan utforme strømregningen på en ny måte. Om dette blir vedtatt, kan det bli betydelig mindre å spare på lavt strømforbruk.

– Mange må betale mer

I dag er nettleien delt i to. Et fastledd, og et variabelt energiledd der summen du betaler er avhengig av hvor mye strøm du bruker. Forslaget går ut på å la nettselskapene gjøre fastleddet til en betydelig større del av regningen. Da vil lavt strømforbruk nesten ikke gi utslag på nettleien.

– I sum så vil dette vil bety at veldig mange vil måtte betale mer.

Det sier energipolitisk rådgiver i organisasjonen Huseierne, Linda Ørstavik Öberg.

Nettselskapene må nå finansiere opprustning opp av et strømnett der vedlikehold ikke har blitt prioritert, og som nå krever ende mer kraft.

Öberg mener det er uholdbart å legge opp til en nettleie som svekker lønnsomheten i viktige tiltak som Tronstad har gjort.

SOLENERGI: Uten solcellene på taket, og med tre tenåringer i huset, ville regningen blitt skyhøy.   Foto: Magnus Nøkland / TV 2
SOLENERGI: Uten solcellene på taket, og med tre tenåringer i huset, ville regningen blitt skyhøy. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

– Plutselig var det visst ikke så viktig å spare strøm lengre. På sikt kan det jo være at halvparten av husene i Norge får solceller på taket, så det kan jo tenkes at dette er en måte å sikre seg nettleieinntekter i fremtiden, sier hun.

– Dette fjerner jo all inspirasjon til å gjøre noe selv, sier en skuffet klimaentusiast Hulda Tronstad.

Olje- og energiminister Tina Bru er ikke enig, og poengterer at den delen av strømregningen som går til kraftprodusenten likevel vil bli betydelig lavere. Det er strømnettet som trenger en opprustning.

Forbrukerne får regningen

– Om dette blir vedtatt, har ikke alle de som har investert i energisparende tiltak grunn til å føle seg lurt?

– Jeg mener de ikke trenger å føle seg lurt. De vil uansett spare penger. Dette handler om å bygge nettet i Norge, og det betaler du og jeg for over strømregningen vår, og så må vi sørge for at strømutgiftene blir så lave som mulig, sier statsråd Tina Bru.

Det norske nettet krever kraftig opprustning. Med et stadig økende antall elbiler, med elektrifisering av sokkelen, havner, skip og industri, kreves både kroner og kapasitet.

Vedlikeholdsetterslep: 140 milliarder

Samtidig har vedlikeholdet av strømnettet vært nedprioritert i mange tiår. Kommunene, som i regel er eierne av nettselskapene, har tatt i ut milliardoverskudd, men brukt dette til andre formål i kommunen.

- Det kan ha gått til fine ting det, som kulturhus eller stupetårn, men det blir jo en diskusjon om det vi betaler i nettleie skal gå til slike ting, sier Linda Ørstavik Öberg i Huseierne.

Nå er vedlikeholdsetterslepet på nettet 140 milliarder kroner.

30 prosent dyrere, i første omgang.

– Dette etterslepet alene vil gjøre at nettleien vil øke med 30 prosent, og det er før den nye beregningen at strømregninger, sier Öberg.

Organisasjonen har fått mange fortvilte henvendelser fra medlemmer.

– Folk lurer jo på hvorfor penger de trofast har betalt inn år etter år ikke det vært nok til å ruste opp nettet, hvorfor det står så ille til, forteller hun.

Kommunene har rett til å disponere sitt overskudd som de vil, men det juridiske ansvaret for vedlikehold har selskapene selv.

Nettselskapenes ansvar

I Energiforskriftens § 3-5 av 12.07.1990 står det at «Konsesjonæren plikter til enhver tid å å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for at det utarbeides planer for systematisk vedlikehold av anlegg og planer for modernisering av anlegg (...) »

For Hulda Tronstad har hensynet til klimaet vært det viktigste, men den økonomiske gulroten har vært en motiverende faktor for investeringene hun har gjort.

– Huset har blitt bedre, og det føles riktig. Men om det lønner seg i det lange løpet, særlig etter denne omleggingen, det vet jeg ikke, sier hun og rister på hodet.