MÅ VENTE: Seks ganger har Viggo Kristiansen begjært saken sin gjenopptatt. Konklusjonen i den siste begjæringen lar vente på seg.
MÅ VENTE: Seks ganger har Viggo Kristiansen begjært saken sin gjenopptatt. Konklusjonen i den siste begjæringen lar vente på seg. Foto: TV 2

Utsetter Baneheia-avgjørelse igjen: – Viser usikkerhet

Gjenopptakelseskommisjonen hadde denne uka satt av tre dager til å avgjøre om Viggo Kristiansen skulle få saken sin gjenopptatt, men de blir ikke ferdige.

Det bekrefter Siv Hallgren, lederen av kommisjonen, overfor TV 2.

Viggo Kristiansen har sittet i fengsel i 20 år og én måned. Han er dømt for voldtekt og drap av to jenter i Baneheia i Kristiansand i mai 2000. Han ble dømt til 21 års forvaring, men har hele tiden hevdet sin uskyld.

Han mener at meddømte Jan Helge Andersen, som ble løslatt i januar 2016, har snakket han inn i saken.

I 2017 begjærte Viggo Kristiansen saken sin gjenopptatt for sjette gang. Siden den gang har Gjenopptakelseskommisjonen hatt flere møter der saken er blitt behandlet.

FORSVARER: Arvid Sjødin står bak begjæringen om gjenopptakelse.
FORSVARER: Arvid Sjødin står bak begjæringen om gjenopptakelse. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Håpet var å bli ferdig nå i oktober, men det gjør de ikke. Kommisjonsleder Hallgren sier at de skal legge en plan for den videre fremdriften denne uken.

– Vi mener at tre år med vegring viser usikkerheten i saken, og at det viser at det foreligger rimelig tvil. Vi vet ikke hvorfor de er redd for at Viggo Kristiansen skal få prøvd saken sin på nytt, sier forsvarer Arvid Sjødin til TV 2.

Peker på to bevis

Kristiansen mener å kunne bevise at han ikke var i Baneheia da jentene ble drept, blant annet på grunn av det såkalte mobilbeviset.

Det er også strid om et DNA-funn gjort på åstedet.

I den ene prøven dukket alle type 10 opp fire ganger. Denne typen er forenlig med Viggo Kristiansen og 54,6 prosent av alle norske menn – men ikke med Jan Helge Andersen.

I Kristiansand byrett ble dette resultatet vurdert som «et vesentlig bevis når man skal vurdere troverdigheten av Andersens forklaring», fordi det ble ansett som sikkert at det må ha vært to gjerningsmenn på åstedet.

Flere eksperter har imidlertid vært sterkt kritiske til hvordan DNA-beviset ble tolket. De mener at beviset aldri ville blitt godkjent etter dagens standarder.

Hyret dansk ekspert

Gjenopptakelseskommisjonen har hyret en dansk ekspert for å vurdere beviset på nytt. Han kom til samme konklusjon som de øvrige ekspertene som har uttalt seg i senere: At beviset ikke burde blitt presentert for retten.

Siden har Den rettsmedisinske kommisjon (DRK), organet som kontrollerer rettsmedisinske uttalelser før de eventuelt brukes i retten, gått gjennom rapporten fra Torp Petersen.

DRK mener at uttalelsen fra dansken har vesentlige mangler og at den bryter med viktige retningslinjer i rettsgenetikk.

Hvordan Gjenopptakelseskommisjonen vil forholde seg til DNA-beviset, er uvisst.

Relatert