BIVIRKNINGER: Fem unge voksne fra Forandringsfabrikken forteller at de fikk for lite informasjon da de ble satt på medisiner som barn. Foto: Fanny Bu / TV 2
BIVIRKNINGER: Fem unge voksne fra Forandringsfabrikken forteller at de fikk for lite informasjon da de ble satt på medisiner som barn. Foto: Fanny Bu / TV 2

Slår alarm om medisinering av barn og unge:

– Funnene er urovekkende

En ny undersøkelse kaster lys over at mange barn og unge opplever at de i liten grad får tilstrekkelig informasjon eller mulighet til å uttale seg før de blir satt på medisiner.

– Jeg hadde mye følelser og tanker inne i meg som gjorde vondt. Jeg fikk ikke mye informasjon om hva jeg skulle gå på eller hvor lenge, bare at det var noe som skulle fjerne det vonde, forteller Nora.

18-åringen ble satt på medisiner da hun 13 år gammel.

– Voksne har gitt meg mye medisiner, og jeg tror det har vært godt ment. Men de har nok ikke skjønt hvordan det har vært for meg å måtte ta disse medisinene, sier Nora.

For i stedet for å bli bedre, skjedde det ting i kroppen som hun ikke visste var bivirkninger. Hun fortalte aldri noen om disse. Hun følte ikke at voksne greide å gjøre det trygt nok til at hun kunne fortelle om dem.

Hun er en av mange barn og unge som i en fersk undersøkelse forteller at de har opplevd mange bivirkninger etter å ha fått medisiner i psykisk helsevern.

– Jeg fikk hodepine, tålte ikke lys, var kvalm og hørte og så ting som ikke var der. Tankene ble bare verre, sier 18-åringen.

LITE INFORMASJON: Nora opplevde at hun fikk lite informasjon om hva slags medisiner hun skulle gå på og hvor lenge. Nå er hun en av «proffene» hos Forandringsfabrikken. Foto: Forandringsfabrikken
LITE INFORMASJON: Nora opplevde at hun fikk lite informasjon om hva slags medisiner hun skulle gå på og hvor lenge. Nå er hun en av «proffene» hos Forandringsfabrikken. Foto: Forandringsfabrikken

– Urovekkende

Nå har Nora valgt å snu de negative erfaringene til noe positivt. Denne uken stod hun på en scene sammen fire andre fra Forandringsfabrikken og fortalte om erfaringer barn og unge har hatt med medisinering av psykiske lidelser i den norske helsetjenesten.

– Funnene er urovekkende og dette er store utfordringer som Norge må ta på alvor. Politikere og fagfolk må bruke denne kunnskapen til å gjøre hjelpen som barn og unge møter i hjelpetjenesten bedre og tryggere, sier Marit Sanner, som er fabrikkleder i Forandringsfabrikken.

100 barn og unge har bidratt til undersøkelsen «Vi skulle få det bedre», som er gjennomført av Forandringsfabrikken i samarbeid med Rådet for psykisk helse.

BARN: Marit Sanner er leder i Forandringsfabrikken, som er en stiftelse som jobber fra ideen om at alle barn har viktig kunnskap om systemene de er i. Foto: Forandringsfabrikken
BARN: Marit Sanner er leder i Forandringsfabrikken, som er en stiftelse som jobber fra ideen om at alle barn har viktig kunnskap om systemene de er i. Foto: Forandringsfabrikken

– Ikke et fritt valg

Barna og ungdommene har svart på hvordan de opplevde å gå på medisiner - som sovemedisiner, ADHD-medisiner, antidepressiva, antipsykotika, beroligende og stemningstabiliserende.

En av erfaringene som går igjen i rapporten er at mange unge føler de ikke fikk nok informasjon om virkning og bivirkning i forkant. I tillegg oppgir majoriteten at de heller ikke følte de fikk ta del i selve beslutningen.

– Mange barn svarte at de ikke føler at de har et fritt valg når de får tilbud om medisiner. Voksne har allerede har bestemt seg. Medisiner presenteres raskt og som det eneste valget, sier fabrikkleder Marit Sanner.

Forandringsfabrikken mener dette strider med FNs barnekonvensjon, som sier at alle avgjørelser som angår barn skal tas til barnets beste. Ingen avgjørelser på vegne av barn, kan tas uten at barnet har fått informasjon og har fått uttale seg fritt i forkant.

Skal sikre barns rettigheter

Undersøkelsen ble denne uken overrakt til statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det bekymrer meg når jeg hører at barn blir medisinert uten å ha fått god informasjon eller at de har opplevd å bli hørt. Helsehjelp er frivillig, og derfor skal ikke barn oppleve at de blir medisinert mot sin vilje. Denne rapporten viser at det skjer, sier Jahrmann Bjerke.

UNDERSØKELSEN: Statssekretær Marit Jahrmann Bjerke (H) fra helse- og omsorgsdepartementet ble overrakt undersøkelsen mandag. Foto: Høyre
UNDERSØKELSEN: Statssekretær Marit Jahrmann Bjerke (H) fra helse- og omsorgsdepartementet ble overrakt undersøkelsen mandag. Foto: Høyre

Hun understreker at barn trenger medisin i visse tilfeller, men at terskelen skal være høy.

– Vi må legge til rette for at det er strenge regler knyttet til medisinering av barn og unge. Det skal gjøres grundige vurderinger, og medisiner skal aldri gis som førstevalg. Samtaler og annen terapi skal skje samtidig som medisinering, sier hun.

I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.

– Vi skal følge opp vedtaket og sørge for at tiltakene gjør at barn og unge opplever en helsetjeneste til deres beste, sier Jahrmann Bjerke.

Etterlyser større undersøkelser

– Det er ille at deltakerne opplevde ikke å bli hørt, både når det gjelder informasjon om medisiner, hvorfor de skulle ta de, og hva som var deres eget ønske og behov for hjelp, sier Kristin Holseth.

Hun er overlege og barne- og ungdomspsykiater, og snakker på vegne av styret i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening.

Hun forteller at behandling i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) oftest er noe annet enn medisiner, og det er kun hvis man ikke får til endring at medisiner kan bli aktuelt. Det skal da være en dialog om dette med barnet eller ungdommen og foresatte, og medisin skal i prinsippet aldri stå alene som behandling.

I 2018 fikk 57.000 barn oppfølging i BUP i Norge.

– Siden det kun er 100 ungdommer som har besvart denne undersøkelsen, blir det vanskelig å treffe noen konklusjoner om behandling i BUP ut fra disse resultatene. I tillegg gjenspeiler ikke medisinbruken i undersøkelsen forskrivning av medisiner på BUP-poliklinikk, sier Holseth.

Hun etterlyser derfor en kartlegging i et mye større omfang.

– Vi er enige i deres råd til oss barne-og ungdomspsykiatere, og tenker at dette skal være standard praksis i dag, men ser at dette i noen tilfeller ikke oppleves slik. Dette tar vi til etterretning og som en påminnelse, sier hun.

VIL SIKRE: I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper. Foto: Cornelius Poppe / NTB
VIL SIKRE: I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper. Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Skummelt

– Det var veldig skummelt å putte noe i kroppen min som jeg ikke visste hva var, sier Runa fra scenen.

– Jeg sa nei medisiner, men så overtalte de meg likevel. De sa jeg var så syk. Men det som det handlet om, var bare vanskelige følelser etter mange vonde opplevelser, forteller Vanessa.

Barnas råd

  • Gjøre det trygt så barn kan beskrive hva de trenger hjelp til
  • Forsøk andre tiltak før medisiner
  • Gjøre det trygt nok til at barn kan uttale seg og velge fritt

Kilde: Undersøkelsen «Vi skulle få det bedre»

Barna og ungdommene som har deltatt i undersøkelsen har kommet med fire konkrete råd til helsemyndighetene.

– Erfaringene og rådene direkte fra barn i denne undersøkelsen er alvorlige. Om Norge vil ta denne nye kunnskapen på alvor, må det skje grunnleggende endringer. Det barna synes er viktigst, må være et større fokus, sier Marit Sanner.

Både barn og voksne fra Forandringsfabrikken etterlyser endringer i lovverket som ivaretar barns grunnleggende rettigheter med tanke på medisinbruk i Norge.

– Her har Norge veldig mye å gå på, sier hun.

Ikke god nok psykisk helsehjelp

Barneombudet lanserte også rapporten «Jeg skulle hatt BUP i koffert» denne uken. Den konkluderer med at psykisk helsevern for barn og unge har lang ventetid, ikke er tilpasset barna, og ikke alltid gir den rette hjelpen.

– Tjenestene må på en helt annen måte enn i dag sette barns særskilte behov i sentrum. Barn og unge må få et psykisk helsetilbud som er tilpasset dem, ikke en kopi av det vi tilbyr voksne, sier barneombud Inga Bejer Engh i en uttalelse.

Hun understreker at tidlig, god og riktig hjelp har avgjørende betydning for disse barnas videre utvikling.

Relaterte