TESTER: Over ti vaksinekandidater er nå i fase tre av utprøvingen. Her får en helsearbeider ved Acibadem-sykehuset i Istanbul en dose.
TESTER: Over ti vaksinekandidater er nå i fase tre av utprøvingen. Her får en helsearbeider ved Acibadem-sykehuset i Istanbul en dose. Foto: Yasin Akgul

én av fem nordmenn vil nekte å ta koronavaksine:

Mener skandalen i 2009 har ført til vaksinefrykt

FHI-direktør Camilla Stoltenberg har forståelse for at folk viser skepsis til koronavaksinen. Men forsker mener koronavaksinen ikke kan sammenlignes med skandalen i 2009.

I en undersøkelse fra Opinion tidligere i oktober svarte én av fem nordmenn at de vil nekte å ta koronavaksinen når den blir tilgjengelig.

60 prosent svarte at de vil ta vaksinen.

Tallene tyder på at det er en viss skepsis og vaksinefrykt i befolkningen i dag.

– Vi skal forsøke å dekke informasjonsbehovet, og vi planlegger hvordan det skal gjøres allerede nå. Men det kan være andre årsaker til at folk er nølende. Det er nye vaksiner dette, det er grunnlag for å stille spørsmål og det skal man også gjøre, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til TV 2.

– Utviklet raskt

Norge er ikke direkte involvert i noen av vaksinene som er i fase tre av utprøvingen. Stoltenberg sier det derfor vil komme et stort informasjonsbehov blant befolkningen når en vaksine omsider er klar.

Hun mener det er helt avgjørende at folk får svar på spørsmålene sine, og at kunnskapen også kommer fra Norge.

– Det er viktig fordi disse vaksinene er utviklet raskt. Noen benytter ny teknologi, og selv om de testes på store grupper er det først når man har testet ut på millioner av mennesker man kan se om de gir alvorlige bivirkninger, sier Stoltenberg.

SPØRSMÅL: FHI-direktør Camilla Stoltenberg sier det er grunnlag for å stille spørsmål ved vaksinene, men understreker at de har stort fokus på å gi folk de svarene de trenger.
SPØRSMÅL: FHI-direktør Camilla Stoltenberg sier det er grunnlag for å stille spørsmål ved vaksinene, men understreker at de har stort fokus på å gi folk de svarene de trenger. Foto: Stian Lysberg Solum

– Frykter dere en vaksinefrykt blant befolkningen?

– Vi tenker at vi først og fremst skal møte det med åpenhet. Og at vi hele tiden skal holde folk orientert om den kunnskapen som genereres andre steder, og selv også produserer. Vi skal sette av mye ressurser til dette, lover Stoltenberg.

– Folk husker 2009

Gunnveig Grødeland er vaksineforsker ved Universitetet i Oslo. Hun mener det er flere årsaker til at mange mennesker går rundt med en frykt for vaksiner.

– For det første husker jo folk 2009 og det som skjedde med Pandemrix. Det er vanskelig å forklare hva som er forskjellen på den vaksinen, og de som utvikles nå. Men de er helt forskjellige, og kan ikke sammenlignes, sier Grødeland.

For da svineinfluensa-pandemien brøt ut for 11 år siden ble Pandemrix-vaksinen utviklet. Ifølge Grødeland var utgangspunktet at man tok de vaksinene mot influensa som man hadde kjennskap til fra før, og gjorde de litt kraftigere.

– Da kom det en bivirkning frem, særlig i Norden, som var svært vanskelig å oppdage, sier vaksineforskeren.

Flere av de som tok vaksinen ble nemlig diagnostisert med søvnsykdommen narkolepsi.

Grødeland sier at det er lite trolig at dette vil gjenta seg med koronavaksinen.

FLERE GRUNNER: Vaksineforsker ved UiO Gunnveig Grødeland tror det er flere grunner til at folk er skeptiske til vaksinene.
FLERE GRUNNER: Vaksineforsker ved UiO Gunnveig Grødeland tror det er flere grunner til at folk er skeptiske til vaksinene. Foto: Øystein H. Horgmo

– Det er i øyeblikket over ti ulike selskaper som har vaksiner mot korona i fase tre, og de testes på et enormt stort antall mennesker. Hvis en av de studiene oppdager en alvorlig bivirkning, så vil de andre selskapene også lete spesifikt etter denne bivirkningen. Det er en stor mengde data som peker på at vaksinen er trygg, sier hun.

Politisk påvirkning

En annen grunn til at folk viser en vaksinefrykt, tror Grødeland kan skyldes den politiske påvirkningen på kappløpet om å få en vaksine klar til bruk.

– Folk har fått med seg at det er en politisk påvirkning på at disse vaksinene skal slippes fri så fort som mulig. Da blir man bekymret for at dette går utover kvaliteten på sikkerhetstestingen, sier hun.

USAs president Donald Trump har ved flere anledninger sagt at de har utviklet en vaksine i rekordfart, og at han tror den vil være klar før det amerikanske valget 3. november.

– Det er viktig å fremheve at forskere er ganske unisone om at man kommer til å følge de kravene som er satt, uansett hvilke politiske føringer som vil komme, sier Grødeland og legger til:

– Man ønsker ikke å være den som sender ut en vaksine som forårsaker alvorlige bivirkninger. Vår felles interesse er at disse testes så godt som mulig før den brukes på store deler av befolkningen.

Grødeland understreker at det er helt unikt at det har gått så raskt å utvikle en vaksine, men at det har sin naturlige forklaring.

– Veldig mange av årsakene til at det har gått fort har vært økt grad av samarbeid og dialog. Det er vanligvis et enormt apparat av søknader og vurderinger.

Klar tidlig i 2021

Vaksineforskeren sier at det vanligvis fort kan ta 1-2 år bare mellom fase én og to. Nå er over ti vaksiner allerede kommet i fase tre, og det under ett år etter de første tilfellene av viruset ble oppdaget.

– Man har også ubegrensede midler til å gjennomføre det man faktisk skal, og det er heller ikke vanlig, sier Grødeland.

Siden Norge ikke er direkte involvert i noen av vaksineprosjektene som er satt i gang er Grødeland, i likhet med Stoltenberg, enig i at Norge er nødt til å opparbeide seg egen kunnskap slik at befolkningene enklere får svar på de spørsmålene de har.

– Det gjør at vi kan få et uhildet perspektiv på dataene, og den informasjonen som gis. Vi har ikke interesser i de vaksinene annet enn hva som er best for befolkningen, sier Grødeland.

Hun tror de første vaksinene vil være tilgjengelig tidlig i 2021, dog ikke for hele befolkningen.

– Det er en ønskesituasjon at man sitter igjen med flere vaksiner som kan brukes. Det kan være at en vaksine er bedre for en del av befolkningen, enn den andre. Jeg tenker at jo flere vaksiner som blir godtkjent etter fase tre, desto bedre er det for verdens befolkning.

Relatert