Putins nyeste supermissil: – Varslingstid lik null

Dagen før forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) besøkte Finnmark for å presentere forsvarsbudsjettet for 2021, gjennomførte Russland en våpentest som viser sikkerhetsutfordringene Norge står overfor.

Fra en av Nordflåtens fregatter ble et hypersonisk kryssermissil avfyrt mot et sjømål i Barentshavet.

Hastigheten på missilet var over åtte ganger lydens hastighet, altså rundt 9.500 km/t.

Ifølge Russlands president Vladimir Putin, som fulgte testen på sin 68-årsdag, har det nye Tsirkon-missilet en rekkevidde på 1.000 kilometer.

– Varslingstid lik null

Det hypersoniske Tsirkon-missilet, som på svært kort varsel kan slå ut både norske og allierte fartøy, er bare ett av de nye russiske våpensystemene som skaper bekymring i Norge og NATO.

Russland er i stand til å gjennomføre angrep fra store avstander og med kort varslingstid, og har ifølge Forsvarsdepartementet militær kapasitet til å ramme mål i alle deler av norsk territorium.

– Norge kan risikere å komme opp i kriser der varslingstiden er lik null. Da nytter det ikke med langdryge konsultasjoner i NATO om hvorvidt alliansen skal komme Norge til unnsetning eller ei, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole til TV 2.

Ifølge Heier foregår det en maktkamp mellom USA og Russland utenfor vår egen stuedør. I år har krigsskip som inngår i det amerikanske rakettforsvaret seilt i sjøområdene utenfor Norge.

Spiller viktigere rolle

Han mener at den sikkerhetspolitiske utviklingen går i retning av at såkalt bilaterale avtaler blir vanligere enn flernasjonale avtaler der beslutninger fattes gjennom konsensus.

I forslaget til forsvarsbudsjettet for 2021 heter det at Norge er avhengig av forpliktende bilaterale avtaler for å få nødvendig støtte i en krise og ved væpnet konflikt.

– Flere bilaterale avtaler er et synlig uttrykk for et stadig sterkere behov for raske beslutningsprosesser og raske avklaringer. Slike avtaler spiller i dag, som under den kalde krigen, en stadig viktigere rolle i norske forsvarsplaner. Økt bilateralisering må imidlertid oppleves som vanskeligere for norske politikere, som tradisjonelt har vært mest opptatt av brede og kollektive avtaler i NATO, sier Heier.

– Alliert samarbeid har fått økt betydning

Ifølge Forsvarsdepartementet øker behovet for alliert forsterkning av Norge. US Marine Corps (USMC) skal fortsatt øve med norske styrker i nord, og denne aktiviteten vil styrke det bilaterale samarbeidet ytterligere.

USA og Norge har et bilateralt militært langsiktig samarbeid på flere områder, mens interessen fra andre allierte som Storbritannia, Nederland, Tyskland og Frankrike er økende.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sier at våre sikkerhetsomgivelser har blitt mer uforutsigbare og dynamiske, samt preget av økt stormaktsrivalisering.

– I gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren vedtok Stortinget at allierte på trening i Norge i større grad skal øve sammen med våre styrker, sier Bakke-Jensen til TV 2.

– Alliert samarbeid har derfor fått økt betydning for å kunne ivareta forsvaret av Norge og NATO. USMCs trening og øving i Norge er et eksempel på styrket samarbeid med vår nærmeste allierte, men vi ser også en styrking av samarbeidet med andre nære allierte som for eksempel Storbritannia og Nederland, fortsetter forsvarsministeren.

Skal øve i Nord-Norge

USMC flytter stabselementet 10 til 20 personer nordover, fra Trøndelag til Troms. Dette teamet skal ivareta det amerikanske marinekorpsets koordinering med Forsvaret.

I oktober ankommer en styrke på rundt 400 personer fra USMC Setermoen i Troms, og på nyåret skal 1.000 personer inkludert et mekanisert kompani gjennomføre vintertrening inntil de har deltatt i øvelsen Joint Viking, der det skal øves på krisehåndtering og forsvar av Norge.

– Joint Viking skal foregå i tidsrommet 8. til 18. mars i området Bjerkvik/Sortland. I underkant av 10.000 soldater skal delta, sier talsperson Elisabeth Eikeland ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til TV 2.

Ifølge FOH er Joint Viking-øvelsen i mars illustrerende for utviklingen i det bilaterale samarbeidet, ettersom de allierte landene som skal delta, allerede vil være på norsk jord når øvelsen starter.

Flere avtaler med USA

I forsvarsbudsjettet for 2021 heter det at forsvarssamarbeidet med USA er grunnleggende for norsk sikkerhet.

Forhåndslagrene i Trøndelag legger grunnlaget for amerikanske forsterkninger i krise eller krig, og skal tilpasses de nye behovene til for det amerikanske marinekorpset.

Tonnevis med tungt militært materiell ble i høst hentet ut fra fjellhallene i sammenheng med den pågående moderniseringen.

Det arbeides dessuten med å få på plass en supplerende forsvarssamarbeidsavtale med USA. Avtalen vil ifølge Forsvarsdepartementet være folkerettslig bindende og krever Stortingets samtykke før ikrafttredelse.

Norske myndigheter arbeider også med å fornye den såkalte COB-avtalen mellom Norge og USA. Rask flystøtte er kritisk viktig i krise og krig.

Denne avtalen fra den kalde krigen handler om forhåndslagring av militært utstyr ved norske flyplasser, og skal sikre forsyningsstøtte for amerikanske flyforsterkninger.

Ifølge Forsvarsdepartementet skal den nye COB-avtalen tilpasses de norske investeringene i F-35 kampflyene og nye P8 Poseidon overvåkingsfly.

Dialog om avskrekkingstiltak

Etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014, opprettet USA et program for NATO-allierte i Europa. I 2018 ble Rygge flystasjon i Østfold en del av USAs europeiske avskrekkingsinitiativ EDI.

Men i 2019 ble prosjektet rammet av budsjettkutt, fordi president Donald Trump trengte midlene til grensemur mot Mexico. Planene om å huse inntil fire F-22 Raptor kampfly ble droppet.

Nå bekrefter norske myndigheter at det pågår en dialog med USA om fremtidige amerikanske infrastrukturtiltak i Norge innenfor rammen av EDI.

Slike tiltak ses på som en forutsetning for evnen til å gjennomføre både NATOs og USAs oppdaterte planverk for forsvaret av Norge og Europa.

På spørsmål om hvordan EDI kan få betydning for utviklingen av norsk basestruktur, svarer forsvarsministeren:

– EDI vil kunne innebære betydelige amerikanske investeringer i militær infrastruktur i Norge. I tilfeller der det blir aktuelt, vil det være nødvendig å ivareta koordinering mellom norsk planverk og NATOs planer for kollektivt forsvar, sier Frank Bakke-Jensen til TV 2.