SOPP: Marissa Liu har vært ute i skogen og funnet mat. I posen ligger soppen vårfagerhatt.
SOPP: Marissa Liu har vært ute i skogen og funnet mat. I posen ligger soppen vårfagerhatt. Foto: Privat

Marissa (23) spiser sopp, bær og vekster fra skogen for at studentbudsjettet skal gå rundt

En fersk undersøkelse viser at svært mange nordmenn har tatt grep i økonomien etter koronakrisen. Student Marissa Liu får matbudsjettet til å gå rundt på noe utradisjonelt vis.

Flere nordmenn har merket koronakrisen på lommeboka, og en ny undersøkelse Respons Analyse har gjennomført for SpareBank 1 viser at svært mange har tatt grep i sin økonomi etter at koronakrisen brøt ut.

Ifølge undersøkelsen har nesten to av tre nordmenn gjort endringer i sine økonomi-vaner. Det overrasker forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.

Forbrukerøkonom i SpareBank 1, Magne Gundersen.
Forbrukerøkonom i SpareBank 1, Magne Gundersen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Bare to av ti har opplevd at inntekten er blitt redusert eller falt bort på grunn av pandemien. Likevel har 63 prosent gjort tiltak for å styrke privatøkonomien sin i løpet av året. Det er ganske spesielt at det er langt flere som har tatt nye grep i økonomien enn de som faktisk er berørt, sier Gundersen.

Tallene forteller eksperten at mange har fått en oppvåkning.

– De ser at selv i trygge, rike Norge kan plutselige og uventede hendelser som en pandemi ramme blindt. Og da ser de viktigheten av å ha en trygg økonomi og gode pengevaner, sier Gundersen.

Få ledige stillinger

En som har tatt grep etter koronakrisen er Marissa Liu (23), som studerer til å bli bioingeniør i Oslo. Hun mistet deltidsjobben, og har forsøkt å finne en ny.

– Jeg har prøvd å søke på mange jobber, men jeg har ikke fått noe særlig svar. Man merker at det er færre steder som har lagt ut stillingsutlysninger, sier Liu.

Hun har dermed ingen andre inntekter enn stipend og lån fra Lånekassen, og det merkes på lommeboka.

– Lånekassen gir ikke helt nok å leve på uten at man må være veldig forsiktig med økonomien. Det er egentlig ikke mulig å gjøre noe hobby-aktig som koster penger, for alt går til faste utgifter som bussbillett, husleie og mat.

Nyttige skogsturer

For at ikke alle pengene skal forsvinne ut til faste utgifter hver måned, har Liu en metode for å kutte ned på matbudsjettet.

– Jeg pleier å kjøpe billige grønnsaker fra lokale butikker. Jeg kjøper kanskje en kartong med melk og en pakke egg i uka, så er behovet for proteiner og sånt dekket. Også pleier jeg å gå ut i skogen og plukke mat selv.

23-åringen leter i alle skoger rundt hovedstaden som ikke er fredet, for eksempel skogen ved Vettakollen og Sognsvann nord i Oslo. Der er hun på jakt etter spiselig sopp, bær og vekster.

– Det dekker en del av grønnsaksbehovet jeg har i kostholdet, sier Liu, og ramser opp eksempler på hva hun er på jakt etter i skogen.

– Det kan være blåbær, tyttebær, krekling og bringebær hvis jeg finner det. Rørsopper, kremler og kantareller. Ramsløk, brennesler, løvetann, skvallerkål, geittrams og strutseving.

Når Liu skal tilberede viltvekstene, må de først vaskes, og så koker hun gjerne suppe på dem.

– Eller så steker jeg dem sammen med noe hvitløk. Jeg lager bare noe enkelt, og pleier å kombinere med mat fra butikken.

– Har kommet godt med

Liu anslår at hun er ute i skogen og leter omtrent én gang i uka. Det var som barn at hun lærte seg å kjenne igjen hva som kan spises og ikke.

– Jeg begynte med det da moren min hadde venninner som var veldig naturentusiaster. Familien min hadde heller ikke den beste økonomien, så da var det fint å lære alle disse triksene.

Liu drev litt med matsanking i skogen på høsten i fjor også, men da var det annerledes.

– I fjor hadde jeg jobb, så da holdt jeg litt på med det fordi jeg synes det er gøy. I år har jeg gjort det mer av nødvendighet. Det har kommet veldig godt med i koronatider, sier Liu, og fortsetter:

– Jeg kunne nok klart meg uten å finne mat i skogen, men det hjelper matbudsjettet en god del. Det gjør for eksempel at jeg innimellom kan ha råd til å dra på kafé med venner.

Liu har også brukt andre måter å kutte ned på utgiftene.

– Noen ganger har jeg ikke hatt råd til å betale for vaskemaskin i studentboligene, og da har jeg vasket enkelte klær for hånd. Jeg har også vannet ut sjampoer, såper og Zalo for at de skal vare lengre, sier Liu.

– Overrasket

I undersøkelsen til SpareBank 1 svarer hver fjerde nordmann at de har redusert forbruket sitt under koronakrisen. Én av fem svarer at de har kuttet ut unødvendige utgifter og sløser mindre, mens 18 prosent svarer at de har begynt å spare mer.

– Folk har redusert forbruket og rett og slett brukt mindre penger. Det går på å sløse mindre og handle smartere. Dette er en ganske naturlig konsekvens av de usikre tidene vi er inne i. Når det stormer rundt oss, passer vi ekstra godt på pengene våre, sier Gundersen.

12 prosent svarer at de kjøper mindre nytt og mer brukt, og flere velger også å handle mer bærekraftige produkter.

– Det kan hende at vi nå ser et skifte både når det gjelder gjenbruk, miljø og bærekraft. At vi går fra tanke til handling, rett og slett. Det er i så fall en gledelig og ønsket utvikling, sier Gundersen.

– Er du overrasket over nordmenns koronagrep?

– Jeg er overrasket over at det er så mange som tar nye grep, selv om de strengt tatt ikke må gjøre det. Det forteller meg at mange ser at de kan gjøre enkle tiltak for å styrke bufferen, bedre oversikten og kutte sløsingen uten at det må gå ut over livskvaliteten. Jeg tror mange opplever at de får en bedre livskvalitet og trygghet for seg og sine ved å prioritere litt annerledes.

– Hvilke grep råder du nordmenn til å ta i sin økonomi?

– Sørg for at du og dine tåler en periode med lavere inntekt eller ekstra utgifter. Da handler det om tre ting, sier Gundersen, og nevner følgende punkter:

  • Få kontroll på økonomi og forbruk. Når du har oversikt og sløser mindre, får du råd til både det du trenger nå og det du trenger for å spare.
  • Kvitt deg med dyr gjeld, som kreditter og forbrukslån.
  • Spar opp en buffer på minst en måneds inntekt, gjerne mer.