PÅ BYGDA: Denne lille, røde mursteinsbygningen er blitt en turistattraksjon etter at politiet fant seks plasttønner i kjelleren.
PÅ BYGDA: Denne lille, røde mursteinsbygningen er blitt en turistattraksjon etter at politiet fant seks plasttønner i kjelleren. Foto: Google Maps

Sjokkfunn i nedlagt bank: – Håret reiste seg i nakken

Fire arbeidsløse menn kjedet seg. Slik startet Australias verste seriedrapssak.

Tidligere ble det sagt at hvis du blunker når du kjører forbi Snowtown, så har du gått glipp av Snowtown.

Frem til 1999 var den søvnige landsbyen med sine 300 innbyggere ukjent for de aller fleste.

OND HEMMELIGHET: Forsiden på The Advertiser etter sjokkfunnet. Senere ble det kjent at det var åtte lik i tønnene.
OND HEMMELIGHET: Forsiden på The Advertiser etter sjokkfunnet. Senere ble det kjent at det var åtte lik i tønnene. Foto: Faksimile

Dette året endret alt seg, da politiet gjorde et grufullt funn i den nedlagte banken i hovedgata.

I det mørke, lille bankhvelvet fant de åtte parterte lik som var presset ned i plasttønner fulle av syre.

Ifølge ABC, var lukten så grusom at politiet ikke engang trengte å åpne tønnene for å vite hva som var i dem.

Og gjerningsmennene?

Det var fire arbeidsløse menn som kjedet seg.

Rettssaken mot dem er den lengste og mest groteske i Australias historie, takket være et sammensurium av tortur, transpersoner, pedofile, kannibalisme, hjernevask og et oppblåst ego.

SØR-AUSTRALIA: Lille Snowtown ligger 14 mil fra Adelaide.
SØR-AUSTRALIA: Lille Snowtown ligger 14 mil fra Adelaide. Foto: Google Maps

Født uten luktesans

Vi går tilbake til 1991, da John Bunting (25) akkurat har mistet jobben som slakter.

Han er 162 centimeter høy og født uten luktesans, mens kona, Victoria Tripp, er stum, analfabet og halvblind.

Paret er fattige, og leier et nedslitt hus i den tungt belastede forstaden Salisbury utenfor Adelaide.

I Salisbury går de fleste innbyggerne på trygd.

– Dette er ikke et sted hvor du egentlig har lyst til å jobbe, men ikke får deg jobb. Dette er et helt samfunn hvor det er utenkelig å være i arbeid, har aktor Sandi McDonald fortalt.

MAGNET: John ble en svært populær figur blant Salisburys fattige, rotløse menn.
MAGNET: John ble en svært populær figur blant Salisburys fattige, rotløse menn. Foto: Handout

Magnet for de vanskeligstilte

John er en engasjert og karismatisk kar som ifølge The Age har psykopatiske trekk og et gudskompleks.

Han er som en magnet på de fattige, motløse naboene, som for eksempel den biseksuelle analfabeten Robert Wagner (25).

Sammen med den stillfarne familiefaren Mark Haydon (33) begynner de tre å henge sammen hver dag. De får dagene til å gå ved å spille kort og drikke øl rundt Johns kjøkkenbord.

Warwick News skriver at de tre snart utvikler «vennskapet fra helvete».

DREPTE KONA: Mark Haydon sammen med kona Elizabeth Haydon, som senere ble drept av John.
DREPTE KONA: Mark Haydon sammen med kona Elizabeth Haydon, som senere ble drept av John. Foto: Handout

Et grusomt hat

Sakte men sikkert manipulerer John kameratene. Målet er å gjøre dem til drapsmaskiner.

Johns evne til å manipulere andre er blitt forsket på mange ganger.

I en Radford University-studie, som du kan lese her, kommer det frem at han som åtteåring ble banket opp og misbrukt av storebrorens kamerat.

Det står også at John, helt siden han var liten, har likt å fylle plastkopper med syre og legge maur oppi for å se dem lide en smertefull død.

Han har ikke fullført ungdomsskolen, og som 15-åring gjorde han ei jente gravid. Fem år senere fikk han seg jobb i et krematorium, og deretter på et slakteri.

– Han skrøt til vennene sine om hvor gøy det var å slakte, står det.

Men, det har aldri vært noe som engasjerer John mer enn pedofile og homofile. Han er sikker på at han har en egen evne til å bare se på folk og dermed avgjøre om de er pedofile eller ei.

LAR SEG LOKKE: Robert Wagner var i en sårbar situasjon da han møtte John.
LAR SEG LOKKE: Robert Wagner var i en sårbar situasjon da han møtte John. Foto: Politiet

– Han hadde et voldsomt hat mot pedofile og homofile, og han så ikke forskjell på de to.

Det sier forfatter Andrew McGarry i Crime Investigation Australia-dokumentaren «Snowtown: Bodies In The Barrels».

Edderkoppvegg

På soverommet John deler med Veronica, har han det han kaller «edderkoppveggen».

Det er en vegg full av bilder og navn på menn i nærområdet som han har grublet seg frem til er pedofile eller homofile.

I Australia blir pedofile kalt «rock spiders», altså steinedderkopper, derav navnet på veggen.

Han har hengt opp rosa og blå garntråder på kryss og tvers, i håp om å avsløre et hemmelig pedofil-homofil-nettverk.

EDDERKOPPVEGG: Slik blir Johns vegg fremstilt i filmen «Snowtown», som handler om drapene i distriktet.
EDDERKOPPVEGG: Slik blir Johns vegg fremstilt i filmen «Snowtown», som handler om drapene i distriktet. Foto: Screen Australia

Sakte men sikkert skal han drepe mennene på edderkoppveggen på verst tenkelige vis, takket være god hjelp fra Robert og Mark.

– John likte å omgi seg med svake, sårbare og misbrukte mennesker. For dem var han en mektig leder. Høyreiste, muskuløse Robert er et perfekt verktøy for ham, sier aktor McDonald.

Sjarmerer alle

Robert og Mark lar seg forføre av Johns lange monologer om hvorfor mennene på edderkoppveggen fortjener å dø.

GODE VENNER: Robert Wagner ble fort Johns nærmeste venn.
GODE VENNER: Robert Wagner ble fort Johns nærmeste venn. Foto: Politiet

Besatt av tanken på å drepe, forlater John plutselig Veronica og flytter inn til venninnen Elizabeth Harvey og hennes to barn.

Elizabeths sønn James Vlassakis (14) er avhengig av heroin, og også et lett bytte.

14-åringen, som er desperat etter en farsfigur, blir sakte men sikkert inkludert i gjengen.

For å herde gutten, tar John med seg katter og hunder hjem og flår dem foran ham.

For første gang føler James et slags samhold.

– Da jeg møtte John første gang, var han så høflig og veltalende. Han var veldig godt oppdratt. Det virket ikke som om han hadde et eneste ondt bein i kroppen, har James fortalt i etterkant.

Foreløpig vet ikke John at James kommer til å vende seg mot ham og få ham buret inne for alltid.

«Happy Pants» må dø

I 1996 begynner John, Robert og Mark å bryte seg inn hos til mennene på edderkoppveggen. De truer mennene på livet og knuser inventaret deres mens de ler hysterisk.

Deretter stikker de av med lommebøker og verdisaker.

De føler at det de gjør er svært viktig. De kaller det borgervern.

Trusler, tyveri og ramponering er ikke nok for John, som har en våt drøm om å torturere og drepe mennene han mener fortjener det.

FØRSTE OFFER: Clinton Trezise ble drept med en hammer og dumpet på et jorde.
FØRSTE OFFER: Clinton Trezise ble drept med en hammer og dumpet på et jorde. Foto: Handout

Han har hørt rykter om at homofile Clinton Trezise (22), som bare kalles «Happy Pants», har sans for mindreårige gutter.

Med andre ord: «Happy Pants» fortjener ifølge John å dø.

Fortjente det

En kveld inviterer John «Happy Pants» hjem til seg og gir ham et glass cola.

Mark er også i huset.

Mens 22-åringen ser på TV, går John ut av rommet.

Deretter sniker han seg inn bak den unge mannen, og slår ham hardt i hodet med en hammer.

Han slår og slår, helt til «Happy Pants» ligger livløs på gulvet.

John og Mark slenger liket i bilen, og begraver det på et jorde utenfor byen.

Da John senere møter Robert, skryter han hemningsløst over det han har gjort.

– «Happy Pants» fortjente det, sier han fornøyd.

Rykker ut til campingvogn

Da John får høre at funksjonshemmede Ray Davies (26), som bor i en campingvogn litt lenger oppi gata, skal ha forgrepet seg på en ung gutt, smeller det.

John og gutta rykker ut til campingvogna. De river opp døra og sleper Davies ut, hiver ham i en bil og kjører til en forlatt hytte langt ute i den australske bushen.

PINT TIL DØDE: Ray Davies.
PINT TIL DØDE: Ray Davies. Foto: Handout

De kaster ham ned i et badekar og piner ham til døde i mange timer før de kveler ham med startkabler.

Samme kveld graver de ham ned i Johns hage i 203 Waterloo Corner Road.

John er nok en gang strålende fornøyd, og sier til kameratene at de gjorde Davies «god igjen».

– Det betydde at han ble drept, har stesønnen James forklart i etterkant.

Siden Ray verken har venner eller familie, blir han ikke meldt savnet.

Forsvinner brått

I over ett år har John vært utro med alenemoren Suzanne Allen.

Men, mens han bare er ute etter sex, er Allen forelska og vil ha ham for seg selv.

FORELSKET: Suzanne Allen ønsket seg et forhold med John. Det ble hennes skjebne.
FORELSKET: Suzanne Allen ønsket seg et forhold med John. Det ble hennes skjebne. Foto: Handout

Da John, som nå bruker all sin tid på å planlegge drap, forteller henne at det er slutt, blir Allen knust og sender ham flere kjærlighetsbrev.

John blir rasende fordi hun ikke respekterer valget hans, og i november 1996 forsvinner også hun brått fra hjemmet sitt.

Familien melder henne savnet, for det er ulikt henne å bare forsvinne.

Dyrekjære Suzanne har mange hunder og katter, som politiet finner utmagrede i huset hennes da de tar seg inn i det.

Alle møblene hennes er knust. Klær og tallerkener ligger strødd rundt om i huset.

Til tross for at politiet er overbevist om at Allen er bortført eller drept, finner de ingenting som kan bevise dette. De må henlegge saken.

Ingen andre enn John og kameratene vet at Suzanne er blitt partert, fordelt i elleve søppelposer og gravd ned i Waterloo Corner Road.

Ringer til fiendene

Johns edderkoppvegg vokser seg større og større.

Da han ikke planlegger hvordan han skal drepe mennene, ringer han til dem.

EKS: Barry Lane hadde et forhold til Robert Wagner, og ble drept av seriemorderne i 1997.
EKS: Barry Lane hadde et forhold til Robert Wagner, og ble drept av seriemorderne i 1997. Foto: Handout

– Jævla pedofile faen, jeg skal drepe deg, roper han i røret mens fråden står om munnen.

John kjenner et stort sug etter å drepe igjen.

En kveld i 1997 forteller Robert ham at transpersonen Barry Lane (42) forgrep seg på ham da han var mindreårig.

Lane er tidligere dømt for overgrep mot barn.

– Han sjekket meg opp på et kjøpesenter da jeg var 13 år, sier Robert.

John er – ikke overraskende – fast bestemt på at Barry, som også kaller seg Vanessa, må dø.

Etter å ha tvunget Barry til å oppgi detaljer som gir dem tilgang til kontoen hans, knuser de tærne hans med en tang og kveler ham til døde.

John og Robert parterer liket og dumper det i en av de 170 liter store plasttønnene John har satt klar i hageskuret sitt.

Fatter mistanke

John prater ofte høylytt om drapene, og er ikke redd for å bli tatt.

Kriminolog Allan Perry har fortalt The Age at det trolig var mange i Salisbury som visste hva kameratene drev med, men at ingen av de vanskeligstilte innbyggerne dem brydde seg.

– Det var sikkert flere titalls personer som mistenkte eller hørte noe, men ingen av dem brydde seg. Der har de ingen sosial standard. De er likegyldige og lever i en dag-til-dag-tilværelse uten siviliserte grenser, sier han.

OVERVÅKNINGSKAMERA: John blir filmet da han hever trygden til Barry Lane, som han akkurat har drept.
OVERVÅKNINGSKAMERA: John blir filmet da han hever trygden til Barry Lane, som han akkurat har drept. Foto: Politiet

Én bryr seg

Den eneste som ser ut til å bry seg om at mange plutselig har forsvunnet, er en ung mann Barry Lane hadde et seksuelt forhold til, Thomas Trevilyan (18).

Trevilyan, som er schizofren og paranoid, vet at John drepte Barry Lane.

I den kommende rettssaken mot John og Robert, blir det sagt at Trevilyan faktisk hjalp til med å drepe Barry Lane.

Kanskje er det derfor også han må bøte med livet.

5. november 1997 blir 18-åringen funnet hengt i et tre i Kersbook, for denne gangen har John og Robert forsøkt å få det til å se ut som et selvmord.

Målet er at politiet ikke ser sammenhengen mellom Trevilyans død og Barry Lanes brå forsvinning.

Ved siden av treet Trevilyan henger i, finner politiet en trekasse. Dette gjør at politiet til slutt konkluderer med at 18-åringen begikk selvmord.

TIL VI SES IGJEN: Thomas Eugenio Trevilyans gravsted i Smithfield Memorial Park i Gawler.
TIL VI SES IGJEN: Thomas Eugenio Trevilyans gravsted i Smithfield Memorial Park i Gawler. Foto: Find a Grave

Tvunget til å ringe venninnen

19 år gamle Michael Gardiner er åpent homofil, og har akkurat fått seg sin første leilighet i Salisbury.

Han har hatt en trøblete oppvekst i fosterhjem, og er lykkelig for første gang i sitt liv.

DREPT I HAGESKUR: Michael Gardiner.
DREPT I HAGESKUR: Michael Gardiner. Foto: Handout

Da banker John og Robert på døra.

Da Michael åpner, drar de ham ut, slenger ham inn i bilen, og tar ham med til Johns hageskur.

Der torturerer de ham i flere timer, og får ham til å ringe til venninnen sin, Katarina Van Gelder.

Meningen er at Michael skal bo hos Katarina i Goolwa en liten stund, men i telefonen forteller Michael – som har på seg håndjern – med skjelvende stemme sier at han har ombestemt seg.

Han sier at han skal flytte til Queensland.

– Jeg har ombestemt meg, sier han mens han stønner.

Mens Gardiner prater med den forvirrede venninnen i et par minutter, fniser John og Robert i bakgrunnen.

– Jeg hørte mumling og knising og latter i bakgrunnen. Jeg hørte at noen ba ham om å få opp farta, har Van Gelder uttalt i etterkant.

Som barn i lekebutikken

I etterkant har Johns stesønn James fortalt at kameratene oppførte seg slik hver gang de drepte noen.

– Du vet når du går i butikken med et lite barn, og du kjøper en leke til dem og barna er skikkelig spente? Sånn var det, sier han.

Også Gardiner blir dumpet i en plasttønne.

Deretter ransaker mennene 19-åringens lille leilighet for å finne lommeboka hans og et ID-kort som gir dem tilgang til trygda hans.

Drapsraidet fortsetter. John og Robert dreper narkomane Gavin Porter (29), kun fordi han er narkoman. Schizofrene Frederick Brooks (18) forsvinner også på mystisk vis, fordi han ifølge John er «søppel».

BAK LÅS OG SLÅ: Politiets arrestasjonsfoto av John Bunting.
BAK LÅS OG SLÅ: Politiets arrestasjonsfoto av John Bunting. Foto: Politiet

Hjernevasker stesønnen

John vil lære stesønnen James å drepe. En kveld tar han gutten ut i hagen og viser stolt frem innholdet i tønnene han har i skuret.

Da James får se kroppsdelene som skulper i syre, reagerer han med å kaste opp.

Likevel lar James, som har begynt på metadon i håp om å få livet på rett kjøl, seg overbevise om at det er helt riktig å drepe de John mener er «svake».

Ber til Gud

James forteller at han er blitt utsatt for overgrep av stebroren Troy Youde, og John overbeviser ham om at også Troy må dø.

En natt i august 1998 går John og Robert inn på Troys soverom og drar ham ut av senga og inn på badet.

De presser to sammenrullede sokker inn i munnen hans, og setter gaffatape over leppene.

Ved baderomsdøra står en livredd James, som ber til Gud om at stebroren bare skal bli banket opp.

Plutselig kaster John et par håndjern til James.

– Du tar på ham håndjernene, roper han.

James er motvillig. Han begynner å innse at stebroren skal drepes, og at han er nødt til å bli med på det.

BEVISENE: Adelaide-politiet filmet da de tok seg inn i bankhvelvet John og kameratene skjulte likene i. De fant utallige kniver og syre.
BEVISENE: Adelaide-politiet filmet da de tok seg inn i bankhvelvet John og kameratene skjulte likene i. De fant utallige kniver og syre. Foto: Politiet

Dro rett på McDonald's

James gjør som han blir bedt om, og setter håndjern på den kneblede stebroren. Så går han ut i stua mens han hører hyl, trygling og gråt.

Plutselig blir det helt stille på badet.

John hjelper til med å bære den livløse kroppen inn i hageskuret. John ler.

– Han er nok fornøyd nå, nå som vi har gjort ham god, sier han.

Så fort kroppen er lagt i tønna, drar drapsmennene på McDonald's.

– Jeg var den eneste der som ikke klarte å spise, har James fortalt.

Dreper alle som irriterer

John får mer og mer blod på tann, og torturerer ofrene sine lengre og lengre.

Torturmetodene han bruker blir også mer og mer ekstreme, og ofrene er ikke lenger menn han er sikker på er pedofile, homofile eller «søppel».

Nå vil han drepe alle som irriterer ham, og spesielt kvinner han mener er «skitne».

En dag i oktober 1998 sitter John, James og Robert i bilen i Murray Bridge og røyker da Gary O'Dwyer (29) krysser veien foran dem.

Gary er uføretrygdet og sleper på beinet. For et par år siden ble han påkjørt, og bare flaks gjorde at han overlevde.

– Det er lenge siden jeg har drept noen, sier John.

FORTID: Et bilde av en ung John før han ble seriemorder.
FORTID: Et bilde av en ung John før han ble seriemorder. Foto: Handout

Tar opp torturen

29-åringen er nok et enkelt bytte for John, som hopper ut av bilen og overbeviser O'Dwyer om å invitere gutta hjem til seg for å drikke øl.

Gary, som ikke har så mange venner, er glad for å få besøk, og er uvitende om at det han tror er hans nye venner snart skal drepe ham.

20 minutter etter at den første ølen ble åpnet, hopper Robert på ham og setter på ham håndjern.

Gary O'Dwyer blir torturert i flere timer med et elektrosjokkapparat mens drapsgjengen tvinger ham til å oppgi trygdedetaljene sine.

John har med seg en båndopptaker, og tar opp alt som skjer under torturen.

Også Gary ender opp i ei tønne.

John og kameratene skal rekke å drepe to personer til før politiet endelig tar innersvingen på dem.

Drept fordi hun er «skitten»

21. november dreper John og Robert Elizabeth Haydon (37), som er gift med Johns drapskompis Mark Haydon.

VISSTE FOR MYE?: Elizabeth Haydon ble drept av ektemannens kamerater.
VISSTE FOR MYE?: Elizabeth Haydon ble drept av ektemannens kamerater. Foto: Handout

Årsaken er de mener at Elizabeth vet for mye.

Under en av sine mange fyllekuler har Mark fortalt henne om alt han, John og Robert har gjort.

John frykter at Elizabeth kan finne på å tipse politiet.

John har i tillegg en mistanke om at hun er forelsket i ham, og derfor erklærer han henne som «skitten».

En dag Mark er ute, bryter John og Robert seg inn og dreper henne.

De parterer henne i huset, og fordeler liket i flere søppelsekker som de laster inn i en Landcruiser som står parkert i oppkjørselen.

De har ingen anelse om at forbipasserende blir bekymret og varsler politiet.

Innen politiet kommer frem til Elizabeth Haydons hus, er Landcruiseren som sunket i jorda.

Elizabeth havner også i tønna.

Samme kveld kveld viser John frem liket liket til Mark Haydon. Han reagerer med å bryte ut i latter.

Varsler politiet

Da Jodie Elliott, som er i slekt med Mark, får høre at Elizabeth har forsvunnet, sperrer hun opp øynene.

Jodie er nemlig moren til Frederick Brooks, som også forsvant brått.

Frem til nå har hun trodd at Frederick bare stakk av, men nå er hun livredd for at noe forferdelig er på gang.

Hun tar kontakt med politiet i Salisbury og sier at hun er redd for at John og gutta står bak begge forsvinningene.

VELKOMMEN: Dette skiltet møter deg når du kjører inn i Snowtown.
VELKOMMEN: Dette skiltet møter deg når du kjører inn i Snowtown. Foto: Wikimedia Commons

Forsøker å finne koblingen

I all hemmelighet begynner Adelaide-politiet å overvåke kameratene.

De setter opp et skjult kamera utenfor Johns hus og Roberts hus, og avlytter telefonene deres.

Uvitende om hva som er på gang, klekker John ut det han tror er en helt genial plan.

Han får Robert til å leie en nedlagt bank i bitte lille byen Snowtown, som ligger midt i bushen 14 mil fra Salisbury.

Der skal de skjule de seks tønnene som står i hageskuret, og John er helt sikker på at syren i tønnene gjør at kroppene går i fullstendig oppløsning, slik at han aldri blir tatt.

Det han ikke vet, er at han gjorde en kjempetabbe da han kjøpte syren.

Sniker seg inn sidedør

Tønnene blir lastet inn i bilen, og så kjører John av gårde. I bilen bak ham følger Robert, James og Mark.

Midt på natta sniker kvartetten seg inn en sidedør til venstre for den nedlagte banken.

Tønne etter tønne blir fraktet ned i det tidligere bankhvelvet. De plasserer alle torturredskapene inn i rommet, før de forsegler det med svart plast og låser døra.

INNGANG: Det var gjennom denne porten at mennene løftet inn plasttønnene.
INNGANG: Det var gjennom denne porten at mennene løftet inn plasttønnene. Foto: Google Maps

Vet ikke at politiet følger med

John har ett bilde igjen på edderkoppveggen: Et bilde av homofile David Johnson (24). Johnson er James' stebror.

9. mai 1999 oppsøker John ham og sier at han vet om en billig PC i Snowtown.

Datainteresserte Johnson har lyst til å kjøpe den. Sammen kjører de til Snowtown for å hente PC-en, og i bilen bak dem følger James og Robert.

John lokker David inn i banken og ned i hvelvet. Der venter James og Robert.

De kaster seg over 24-åringen og tvinger ham til å oppgi PIN-koden til bankkortet de tar fra ham.

Ville leke

John beordrer Robert og James til å stikke til nærmeste minibank for å se om de har fått riktig PIN-kode.

Da de kommer tilbake til torturhvelvet, er David Johnson død.

SKREMMENDE: Hendelsen i Snowtown endte i 2011 med denne kritikerroste filmen.
SKREMMENDE: Hendelsen i Snowtown endte i 2011 med denne kritikerroste filmen. Foto: Faksimile

Robert er skuffet over at John har drept 24-åringen mens han var borte.

– Jeg hadde gledet meg til å leke med ham, sier Robert.

Før de forlater den nedlagte banken, tar de med seg kjøtt fra Davids kropp. Denne kvelden blir trioen kannibaler.

Avslørt av tilfeldighet

Ved en tilfeldighet prater en av etterforskerne i Adelaide med en kollega i Snowtown.

Han sier at de er på desperat jakt etter en Landcruiser som kan gi dem svar på hvorfor det har forsvunnet så mange fra Salisbury.

– Jeg sa at det var en lignende bil her i januar eller februar, og at det stod noen tønner på lasteplanet, sier Snowtown-politibetjent Ian Young.

Nå begynner nettet for alvor å snøre seg sammen rundt John og gjengen.

Da politiet i tillegg finner ut at Robert leier den nedlagte banken i Snowtown, rykker de ut med alt de har av mannskap.

Grufullt syn

Politiet tar seg inn i den røde murbygningen.

I første etasje finner de bare gamle PC-skjermer. I lang tid har lokalet bare blitt brukt som lageret til eieren av en lokal elektrobutikk.

Da de kommer ned i kjelleren, finner de den store metalldøra til hvelvet.

De får lirket den opp, og blir møtt av en svart vegg laget av plast.

GÅR INN: En etterforsker blir filmet da han skjærer opp plastveggen i hvelvet.
GÅR INN: En etterforsker blir filmet da han skjærer opp plastveggen i hvelvet. Foto: Politiet

Svart plast er blitt tapet fast langs dørkarmene.

Mens politiet filmer, skjærer en av etterforskerne en åpning i plasten, og en forferdelig lukt velter ut gjennom den tynne åpningen.

De river opp plasten og går inn med lommelykter.

– Tønnene var fulle av kroppsdeler. Det store spørsmålet var hvor mange lik det var snakk om, sier tidligere etterforskningsleder Paul Shramm i dokumentaren «Crimes That Shook Australia- Snowtown: The Bodies In The Barrels Murders».

FILMET: Politiet filmet da de tok seg inn i hvelvet, og dette var det første de så.
FILMET: Politiet filmet da de tok seg inn i hvelvet, og dette var det første de så. Foto: Politiet

Lagret torturredskapene

På lokket til en av tønnene ligger det håndjern.

Ved siden av tønnene ligger det en elektrosjokkmaskin, grønne plasthansker, ei lommebok og en bag full av håndjern, kniver, hansker og torturredskaper.

I et hjørne ligger det en sag.

Politiet er ikke i tvil om hvem som er gjerningsmennene, og ringer til kollegene i Adelaide.

Kort tid etter blir John, Robert og Mark pågrepet. Ingen av dem sier ett ord.

Et puslespill for rettsmedisinerne

Tønnene blir fraktet til politiet i Adelaide, hvor rettsmedisiner Maciej Henneberg er en av dem som får jobben med å identifisere ofrene.

– Jeg ble helt sjokkert over brutaliteten. Du må være et fryktelig menneske som klarer å kastrere og partere et annet menneske som om det var en gjenstand, sier han.

Rettsmedisinerne har en stor jobb foran seg da de skal sette sammen kroppsdelene.

– Det var som et grotesk puslespill, sier rettsmedisiner Roger Byard.

Det skal vise seg at det er åtte lik i tønnene. Det er tau rundt halsene deres. Håndleddene er låst fast på ryggen med håndjern.

Mange av dem er blitt kastrert.

VIL UT: I 2017 skrev Robert dette brevet fra fengselet, hvor han ber retten om å få slippe ut igjen. Han ble ikke hørt.
VIL UT: I 2017 skrev Robert dette brevet fra fengselet, hvor han ber retten om å få slippe ut igjen. Han ble ikke hørt. Foto: Politiet

Drapsturistene strømmer til

Ryktene begynner ifølge Sydney Morning Herald å gå om at det er en pedofiliring som er blitt drept én for én.

– Det skal sies at en av de savnede personene som vi undersøker faktisk er en dømt pedofil, men det er ikke hovedfokuset vårt nå, sier etterforsker Paul Schramm til nettstedet.

Tidligere Snowtown-politibetjent Ian Young forteller at «hele» Australia reagerer med sjokk etter likfunnet i den lille landsbyen.

Så fort nyheten om at åtte lik er blitt funnet i landsbyen er ute, strømmer det nysgjerrige australiere til.

– Folk stakk nesa inn i banken for å se om de klarte å lukte noe. Hadde de klart å ta seg inn i banken, hadde de gjort det, sier Young.

Stor tabbe

Rettsmedisineren får fort en mistanke om at drapsmennene har lagt ofrene i syre fordi de trodde at likene skulle gå helt i oppløsning.

Trolig gjorde de en stor tabbe og kjøpte feil syre.

– I stedet for at likene gikk i oppløsning, gjorde syren at likene ble mumifisert og preservert, sier han.

John, Robert og Mark blir sammen siktet for elleve drap i perioden mellom 1995 og 1999.

John og Mark blir også siktet for ett ytterligere drap i 1992, altså drapet på Clinton Trezise, mens Robert blir siktet for å ha bistått dem i dette.

Alle nekter for å ha noe med drapene å gjøre.

Knekker sammen i avhør

Noen dager senere blir James avhørt. Politiet er nysgjerrige på om Johns stesønn har sett eller hørt noe i forbindelse med drapene.

Han knekker sammen og innrømmer at han var med på å drepe, og blir siktet for fire drap: På stebroren Troy Youde, Frederick Brooks, Gary O'Dwyer og nok en stebror: David Johnson.

I håp om mild straff, forteller James etterforskerne alt som har skjedd.

Over seks dager forteller han såpass mye, at den 2000 sider lange avhørsrapporten slår alle rekorder.

Han forteller at det ligger to lik nedgravd i Johns hage, og nok en gang må politiet rykke ut. Med seg har de en gravemaskin og et enormt pressekorps.

GRAVDE OPP HAGEN: Politiets bilde etter å ha gravd opp Johns hage i Salisbury.
GRAVDE OPP HAGEN: Politiets bilde etter å ha gravd opp Johns hage i Salisbury. Foto: Politiet

I rettsalen forteller James hvordan han gjennom årene er blitt manipulert og «groomet» av John.

– Når jeg ser meg tilbake og ser på fortiden min, lurer jeg på hva som gikk galt og hvorfor jeg ikke kan gjøre noe med de forferdelige tingene jeg har gjort, sier han.

Og:

– Jeg vet at det ikke er noe jeg kan si som rettferdiggjøre de forferdelige måtene disse menneskene ble drept på, og ingen av dem fortjente det som ble gjort mot dem. Jeg hater meg selv for å ha gjort disse fæle, kriminelle handlingene.

James' forklaring gjør at han slipper livstid, og i stedet blir dømt til 26 i fengsel.

For å beskytte ham, erklærer myndighetene at pressen ikke får lov til å ta publisere bilder av ham. Ingen får vite hvilket fengsel han skal sone i. Han blir også skjermet fra de andre innsatte.

BURET INNE: John Bunting og Robert Wagner ble sendt til høysikkerhetsfengselet i Adelaide, Yatala Labour Prison, hvor mange av de innsatte er dømt til livstid.
BURET INNE: John Bunting og Robert Wagner ble sendt til høysikkerhetsfengselet i Adelaide, Yatala Labour Prison, hvor mange av de innsatte er dømt til livstid. Foto: William West/AFP

Robert tar en helomvending

Mens John og Mark nekter å si noe som helst, innser Robert hvor stor den enorme bevismengden mot ham er.

Han erklærer seg skyldig i tre drap.

– Pedofile gjorde forferdelige ting mot barn. Myndighetene gjorde ingenting med det. Jeg bestemte meg for å ta grep. Jeg tok grep. Tusen takk, sier Robert i retten.

Under den ett år lange – noe som er rekord i søraustralsk rettshistorie – rettssaken mot John og Robert, får juryen høre grafiske og grusomme vitnemål fra mer enn 200 vitner.

– Håret reiste seg i nakken da jeg så hva det var, sier en av politimennene som tok seg inn i den nedlagte banken.

Da aktor beskriver hvordan John nærmest hjernevasket en hel forstad, gjesper John og begynner å lese i en bok.

– Han var bare 162 centimeter, og kommer dundrende inn i et lokalsamfunn han ikke er en del av, og overvinner alle. Hvordan klarer han det? Han må ha en utrolig kunnskap om folk, sier aktor Daniel Henshall.

James er hovedvitnet i rettssaken, og han sparer ikke på kruttet da han forteller hva han og de tidligere kameratene har gjort.

I RETTEN: Trioen måtte svare for seg i tingretten i Adelaide.
I RETTEN: Trioen måtte svare for seg i tingretten i Adelaide. Foto: Wikimedia Commons

Det blir spilt av opptak fra torturseansene, hvor man hører ofrene be for sine liv samtidig som de blir beordret til å kalle John og Robert for «Master» og å si ting som skal få familiene deres til å tro at de har forsvunnet frivillig.

Australske medier kaller opptakene «Voices of the Dead» – «De dødes stemmer».

Rettssaken blir midlertidig stanset da tre av juryens 15 medlemmer trekker seg. De orker ikke å høre mer på de grusomme detaljene.

Flere av reporterne som sitter i rettssalen må i etterkant oppsøke psykolog for å bearbeide de sterke inntrykkene.

Leser bok da han får livstidsdommen

I september 2003 blir John og Robert dømt til livstid i fengsel, uten mulighet for prøveløslatelse.

Da dommen blir lest opp, sitter John fortsatt og leser i boka.

Mark Haydon blir dømt til 28 års minimumstid for å ha hjulpet kameratene med syv av drapene.

I SJOKK: Sydney-kvinnen Anne Lamazouade leser Sydney's Daily Telegraph 12. desember 2000 etter at de fire mennene er er blitt tiltalt for drapene.
I SJOKK: Sydney-kvinnen Anne Lamazouade leser Sydney's Daily Telegraph 12. desember 2000 etter at de fire mennene er er blitt tiltalt for drapene. Foto: William West/AP

Psykopat og seriemorder

Doktorgradsstudent Samantha Helsham ved University of Adelaide har forsket på seriemordere.

Hun mener det finnes en «oppskrift» på hvordan seriemordere som John blir skapt.

– For å skape en seriemorder, tar du en ung psykopat og utsetter dem for seksuelt eller voldelig misbruk, eller i det minste eksponerer dem for ondskap. John Bunting ser ut til å passe den profilen, sier hun til The Age.

Drap blir underholdning

De fattige forstedene i Adelaide, som Salisbury, er også blitt forsket på av University of South Australia i samarbeid med myndighetene.

Mer enn halvparten av byens forsteder var på 90-tallet preget av fattigdom, sosialklienter, arbeidsledighet og kriminalitet.

Studien ble ledet av professor Helen Cameron, som fortalte at hendelser som Snowtown-drapene kan oppstå fordi folk rett og slett kjeder seg.

– Når du ikke har fått en sjanse her i livet, blir kriminalitet nesten som underholdning, sier hun.