SJEF:Sentralbanksjef Øystein Olsen, her avbildet da han kastet gamle 200-kronesedler i kverna hos Norges Bank.
SJEF:Sentralbanksjef Øystein Olsen, her avbildet da han kastet gamle 200-kronesedler i kverna hos Norges Bank. Foto: Tore Meek / NTB

Gir sin spådom i dag – dette betyr det for deg

Torsdag kommer Norges Bank med sin nyeste vurdering av når renten skal opp igjen.

Styringsrenten er satt til null, og der blir den sannsynligvis værende i en god stund framover. For nordmenn flest betyr dette billigere boliglån, men også mindre igjen for penger i banken.

Torsdag skal Norges Bank offentliggjøre en ny vurdering av hva som skal skje med renta, som på sikt vil ha betydning for de aller fleste.

Rentebanen

Tiltakene som ble innført for å stanse utbruddet av koronaviruset utgjorde et hardt slag for norsk økonomi. Derfor valgte Norges Bank den 13. mars å senke styringsrenten fra 1,5 prosent til 1 prosent, og videre ned til 0,25 prosent den 20. mars.

Den 7. mai ble styringsrenten satt helt ned til null, hvor Norges Bank har signalisert at den blir værende i nærmeste framtid.

Norges Banks siste rentebane, som er hvordan sentralbanken ser for seg at renten vil utvikle seg de kommende årene, viser at de forventer at styringsrenten skal stige fra null i andre halvår av 2022, og deretter stige ytterligere to ganger i 2023.

Det er rentebanen det er knyttet spenning til når Norges Bank offentliggjør sine nyeste vurderinger torsdag. Når tror Norges Bank at styringsrenten skal opp fra null?

Én av to forventer høyere renter

De fleste ekspertene tror styringsrenten blir værende på null gjennom hele 2021. Likevel viser Norske Boligbyggelags Landsforbunds (NBBL) boligmarkedsbarometer at én av to nordmenn tror på økte boliglånsrenter neste år.

Sjeføkonom Christian Frengstad Bjerknes i NBBL tror nordmenns forventning om økte renter skyldes stigende boligpriser og fallende arbeidsledighet.

– Selv om det fortsatt er stor usikkerhet om styrken på den økonomiske gjeninnhentingen, har både boligmarkedet og norsk økonomi generelt klart seg bedre enn det vi kunne frykte i vår. Høyere økonomisk aktivitet gir høyere rente, sier Bjerknes.

Sjeføkonom Christian Frengstad Bjerknes i NBBL.
Sjeføkonom Christian Frengstad Bjerknes i NBBL. Foto: Nadia Frantsen

Når Norges Bank hever styringsrenten, følger boliglånsrentene med – og det blir dyrere å ha boliglån. Derfor har endringer i styringsrenten som regel betydelig påvirkning på nordmenns økonomi.

– Hva tror dere vil skje med styringsrenten, og følgelig boliglånsrentene?

– Det blir, naturligvis, ingen renteendring på dette rentemøtet. Vi har en global pandemi og smittetallene er igjen stigende her hjemme. Norges Bank forventet sist at renten blir satt opp først mot slutten av 2022. Jeg tror at det kun blir små justeringer av deres prognose, men en liten oppgang i rentebanen på torsdag, sier Bjerknes.

Kan stige tidligere

Dersom Norge unngår en ny runde med ukontrollert smittespredning, mener Bjerknes at situasjonen er en annen.

– Da bør første renteøkning kunne komme allerede mot slutten av 2021 eller tidlig i 2022. Ett år før Norges Banks nåværende prognose, sier Bjerknes.

– Hva vil høyere rente bety for folk?

– Høyere rente vil være en konsekvens av at flere har kommet tilbake i jobb og at vi er i ferd med å legge krisen bak oss. Sånn sett er det et positivt signal. Det veier opp for de økte terminbeløpene på boliglånet, sier Bjerknes.

De som har penger på sparekonto i banken kan glede seg over at de taper litt mindre på sparingen, ettersom rentene på sparingen nærmer seg nivået på inflasjonen.

– Renten vil kun stige moderat, og den vil først heves når økonomien er bedret. Det vil de aller fleste håndtere greit, tror Bjerknes.

– Strengere tiltak vil ha alvorlige konsekvenser

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen tror Norges Bank kommer til å holde både renten og rentebanen uendret.

Han forventer samtidig at sentralbanksjef Øystein Olsen vil advare om at den overraskende sterke boligprisveksten utgjør en fare for den finansielle stabiliteten.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen.
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Sentralbanksjef Øystein Olsen er som alle oss andre fanget av covid-19. Blir det nye strengere tiltak frem til årsskiftet, vil det ha alvorlige konsekvenser for alle bedrifter som tjener godt med penger på julehandel og kommersielle aktiviteter rundt den store høytiden, sier Andreassen, som mener Norges Bank bør ha et avslappet forhold til den uventet sterke boligprisveksten.

– Et sterkt boligmarked er bra for norsk økonomi i et år hvor mange næringer sliter.

– Vil gjøre lite med rentebanen

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken venter at sentralbanken holder renten uendret på null og kun gjør minimale endringer i sin renteprognose.

– På den ene siden har boligmarkedet vært sterkere enn hva sentralbanken ventet, noe som kunne trekke i retning av en raskere renteoppgang enn Norges Bank så for seg i juni. Men boligmarkedet har roet seg litt ned igjen, og prisveksten i august var nede på 0,3 prosent justert for sesongvariasjoner, påpeker Due-Andresen.

Handelsbanken tror boligprisveksten framover vil holde seg moderat på grunn av ny smitteoppblomstring og usikkerhet rundt videre gjeninnhenting i norsk økonomi.

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken.
Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken. Foto: Lise Åserud / NTB

– Dessuten er det også faktorer som trekker i retning av at renteheving heller bør skyves ut i tid: Den norske kronen har vært sterkere enn sentralbanken så for seg, noe som isolert sett trekker i retning av lavere inflasjon og eksportvekst enn ventet framover. Dessuten har internasjonale renter falt siden juni, mye som følge av nedjusterte vekstforventninger hos våre handelspartnere, sier Due-Andresen, og fortsetter:

– I sum venter vi derfor at Norges Bank vil gjøre lite med sin rentebane, og heller tar seg tid til å vente og se. I så fall vil sentralbanken fortsatt spå at første renteheving ikke kommer før mot slutten av 2022.

SSB tror på raskere renteoppgang

Statistisk sentralbyrå (SSB) overrasket mange eksperter da de anslo at styringsrenten vil heves gradvis allerede fra midten av 2021, og ende på 0,75 prosent i slutten av 2023.

Forsker Thomas von Brasch ved SSB understreker at anslaget baserer seg på at smitten i all hovedsak holdes nede.

– Begrunnelsen for at renten gradvis ventes å øke er den markerte veksten i boligprisene de siste månedene og den seneste tids innhenting av den økonomiske aktiviteten. Vårt anslag innebærer at renten vil holdes betydelig lavere i årene framover enn hva som kan anses å være et normalt rentenivå, sier von Brasch.

Han peker på at Norges Bank anslår at et normalt rentenivå ligger mellom to og tre prosent.

– I 2023 venter vi at kapasitetsutnyttingen i økonomien og nivået på arbeidsledigheten normaliseres. Med dette bildet er det naturlig at renten i årene framover vil heves gradvis mot mer normale nivåer, sier von Brasch.

Forskeren mener det er smitteutviklingen i Norge som vil være førende for utviklingen i norsk økonomi i tiden som kommer.

– Hvis smitten igjen tiltar, kan det bli behov for å innføre smitteverntiltak som vil stenge ned deler av den økonomiske aktiviteten. I så fall vil lavkonjunkturen kunne bli både dypere og mer langvarig enn det vi nå ser for oss. Renten vil da trolig også bli lavere enn det våre prognoser nå tilsier.

Relatert