BIDEN ELLER TRUMP: Det står mellom disse to kandidatene. Men hvordan foregår egentlig presidentvalget?
BIDEN ELLER TRUMP: Det står mellom disse to kandidatene. Men hvordan foregår egentlig presidentvalget? Foto: AFP / Reuters

Valget for dummies: Slik velger USA president

Hva er en vippestat og hva gjør en valgmann? Hvordan fungerer flertallsvalg og hvorfor er det så mye snakk om poststemmer? Her er det du trenger å vite om presidentvalget i USA.

Presidentvalget i USA avholdes 3. november. Den sittende presidenten Donald Trump (74) stiller til gjenvalg for Republikanerne, med Mike Pence (61) som visepresidentkandidat.

Utfordrer er Demokratenes Joe Biden (77), som stiller med Kamala Harris (55) som sin visepresidentkandidat.

VISEPRESIDENTKANDIDATER: Kamala Harris (55) og Mike Pence (61).
VISEPRESIDENTKANDIDATER: Kamala Harris (55) og Mike Pence (61). Foto: Jonathan Ernst/Reuters

Men USAs president velges ikke direkte av folket.

Valgmenn

USAs president blir stemt frem av et valgmannskollegium, bestående av 538 valgmenn. Det er like mange som antallet representanter i Representantenes hus (438) og Senatet (100) tilsammen.

USAs velgere gir altså sine stemmer til valgmennene, som på forhånd har gjort det klart hvilken kandidat de støtter, og så stemmer valgmennene i sin tur frem presidenten.

– Selv om det velges valgmenn, så er det jo stemmene som avgjør, sier USA-kommentator Eirik Bergersen.

Valgmennene må i utgangspunktet stemme på den kandidaten som får størst oppslutning blant velgerne i delstaten de tilhører.

Delstatene har ulikt antall valgmenn, basert på størrelse. California, som er den mest folkerike staten, har 55 valgmenn. De minste statene, samt hovedstaden Washington D.C., har bare tre.

Det magiske tallet i valgmannskollegiet er 270. Det er halvparten av valgmennene, pluss en - altså flertallet som trengs for å bli USAs president.

På grunn av valgmannsystemet, kan kandidaten som får flest stemmer hos folket, likevel tape valget. Dette har skjedd fem ganger i amerikansk valghistorie, senest med Hillary Clinton i 2016.

2016: Hillary Clinton avbildet under sin tale hvor hun erkjenner nederlaget for Trump. Til tross for at hun fikk flere stemmer nasjonalt, tapte hun presidentvalget.
2016: Hillary Clinton avbildet under sin tale hvor hun erkjenner nederlaget for Trump. Til tross for at hun fikk flere stemmer nasjonalt, tapte hun presidentvalget. Foto: Jewel Samad/AFP Photo/NTB

Vinneren tar alt

Den kandidaten som får flest stemmer, får alle valgmennene. Slik er det i alle USAs delstater, med unntak av Maine og Nebraska som opererer med forholdstallsvalg og fordeler valgmennene ut fra oppslutning.

Få stemmer kan dermed utgjøre stor forskjell i valgresultatet.

Det så man for eksempel godt i Florida under valget i 2012. Etter at man hadde fintelt stemmer i flere dager etter valget, ble Barack Obama erklært som vinner i delstaten med 50 prosent av stemmene.

Motkandidat Mitt Romney, som hadde en oppslutning på 49,1 prosent, fikk dermed ingen av Floridas 29 valgmenn. Det var 74.000 stemmer som skilte de to kandidatene.

HVER STEMME TELLER: Barack Obama tok seieren over Mitt Romney i 2012, men med knapp margin.
HVER STEMME TELLER: Barack Obama tok seieren over Mitt Romney i 2012, men med knapp margin. Foto: M. Spencer Green/AP Photo/NTB

Vippestater

I de fleste av USAs delstater er resultatet gitt på forhånd. Slaget om presidentembetet står dermed i en håndfull stater der det er jevnt mellom kandidatene, slik som i Florida. Det er resultatene i disse statene som vipper valgutfallet i Trumps eller Bidens favør.

Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, Nord-Carolina, Florida og Arizona regnes i år som de viktigste vippestatene.

VIPPESTATER: Kampen om presidentembetet står i noen få stater, der begge kandidatene har en mulighet til å vinne.
VIPPESTATER: Kampen om presidentembetet står i noen få stater, der begge kandidatene har en mulighet til å vinne. Foto: Reuters/ALEXANDER DRAGO

Hvilke stater som er vippestater, kan endre seg over tid. Endringer i befolkningssammensetningen vil for eksempel påvirke hvilken kandidat som står sterkest.

Texas og Arizona er to stater som er i ferd med å endre seg, ifølge Bergersen.

– Om ti år regner man med at disse statene er tapt for republikanerne, fordi det da vil være en såpass stor multietnisk befolkning der, sier han.

Poststemmer

Rundt hver fjerde velger avgir vanligvis stemme via posten, men som følge av koronapandemien ventes det i år at opptil tre av fire velgere kommer til å gjøre dette.

Muligheten for at det vil ta lang tid å telle det enorme antallet poststemmer har ført til politisk uro og rettslige prosesser.

KRANGLER OM POSTSTEMMER: En innbygger i Mason i Michigan gir tydelig uttrykk for sitt synspunkt på poststemmer med å ha denne utstillingen i hagen sin.
KRANGLER OM POSTSTEMMER: En innbygger i Mason i Michigan gir tydelig uttrykk for sitt synspunkt på poststemmer med å ha denne utstillingen i hagen sin. Foto: AP/Matthew Dae Smith

Donald Trump har ved flere anledninger hevdet at poststemming vil føre til storstilt valgjuks, uten å kunne bevise påstandene.

– Det er ikke vanskelig å tro at Trumps motstand har sammenheng med at det er flere demokrater enn republikanere som velger å poststemme. Det vil nok bli kaos, og det vil ta tid. Men vi står midt i en pandemi, og det er ikke grunnlag for å si at poststemming fører til juks, sier Bergersen.

Flere delstater har uttrykt bekymring for at forsinkelser kan føre til at velgere ikke får valgkort eller registreringspapirer tidsnok. Postvesenet har også advart om at stemmesedler kan bli forsinket.

Ikke bare presidentvalg

Alle de 435 setene i Representantenes hus og 35 av de 100 plassene i Senatet er også på valg.

I dag har Republikanerne flertall i Senatet, mens Demokratene har flertall Representantenes hus.

– Demokratene ligger godt an på meningsmålingene og har nå en mulighet til å vinne Senatet og få flertall i hele Kongressen, sier Bergersen.

Sammensetningen i Kongressen har stor innvirkning på presidentens politiske gjennomslagskraft.

– Om Joe Biden vinner og Demokratene også får flertall i Kongressen, vil de kunne få gjennom en rekke saker. De vil da antakelig prøve å få gjennom noen store samfunnsreformer, sier Bergersen.

Lurer du på mer? Her finner du en superenkel guide til ord og uttrykk som brukes om amerikansk politikk.

Relatert