VOLDSOFFER: Politiet sperret av et område på Grønland i Oslo etter at en mann ble livstruende skadet av knivstikk.
VOLDSOFFER: Politiet sperret av et område på Grønland i Oslo etter at en mann ble livstruende skadet av knivstikk. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Gjerningspersoner betaler sjelden voldserstatning - du tar regningen

Hvert år utbetales flere hundre millioner kroner i voldsoffererstatning. Staten tar regningen nesten hver gang.

Nå skal politiet i langt større grad sikre pengene før gjerningspersonene rekker å gjemme dem unna, og regjeringen kommer med nytt lovforslag for voldsoffererstatning.

Mange gjemmer unna pengene

Når et voldsoffer får tilkjent erstatning av retten, er det staten som betaler ut pengene slik at vedkommende slipper å vente på at gjerningspersonen skal punge ut. Deretter er det Statens innkrevingssentral som krever pengene tilbakebetalt, såkalt regress, av gjerningspersonen.

Men i dag krever staten tilbakebetaling i bare halvparten av sakene og i de tilfellene de gjør det, betaler gjerningspersonene sjeldent.

LEDER ARBEIDET: Inger Coll skal lede Politihøgskolens nye satsing på inndragning.
LEDER ARBEIDET: Inger Coll skal lede Politihøgskolens nye satsing på inndragning. Foto: Anne Sofie Mengaaen Åsgard / TV2

– Av og til har ikke folk fast inntekt fra en arbeidsgiver, og da er det færre muligheter for Statens innkrevingssentral til å finne verdier. De gjør også søk på kontoer og finner ut av om vedkommende eier bolig. Da vil det likevel være veldig enkelt for gjerningspersonen å sette pengene på sønnens eller datterens konto, eller overføre huset på kona for å ikke vise at han har verdier, sier Inger Coll, høgskolelektor ved politihøgskolen.

– Så mange gjerningspersoner gjemmer pengene?

– Absolutt.

1,3 milliarder kroner er ikke tilbakebetalt

Bare i 2019 ble det utbetalt 269 770 200 kroner i voldsoffererstatning. Samme år ble det innbetalt 101 638 792 kroner fra de som faktisk har utøvd volden og som er dømt til å betale erstatningen. I dag er nesten 1, 3 milliarder ikke kroner ikke blitt tilbakebetalt totalt. 310 000 av disse er knyttet til terrorhandlingene 22. juli.

– Dette betyr jo at det er skattebetalerne som betaler alle disse erstatningsbeløpene på vegne av skadevoldere som høyst sannsynlig har verdier og som burde ha betalt for seg, fortsetter Coll.

Hun har ansvaret for Politihøgskolens nye satsing på inndragning. Nå skal nemlig politiet i langt større grad følge pengesporet og sikre verdiene før det foreligger en dom og gjerningspersonen har fått mulighet til å gjemme unna pengene.Det var Rett24 som først omtalte den nye studieretningen.

Justisministeren ser frem til at gjerningspersonene nå oftere skal betalere for seg. Det betyr mer penger til fellesskapet.

– Det er slik at det er skadevolder som skal betale erstatning, men i alt for få saker i dag så søker staten regress ( tilbakebetaling red.anm.). I det nye lovforslaget så sier vi at vi skal søke regress i alle tilfeller slik at vi i størst mulig grad sørger for at gjerningspersonen betaler for seg, sier justisminister Monica Mæland (H)

NYE SPESIALISTER: Hvert politidistrikt får nå egne spesialister som skal jobbe med inndragning.
NYE SPESIALISTER: Hvert politidistrikt får nå egne spesialister som skal jobbe med inndragning. Foto: Terje Bendiksby

Egne inndragningspesialister

Hvert politidistrikt skal få en inndragningsspesialist. Målet er at gjerningspersonene skal få merke det økonomisk. For inndragning kan gjøres i mange saker, ikke bare i saker om voldsoffererstatning. Når det gjelder utbytte fra straffbare handlinger har 305 millioner kroner blitt foreldet de siste 6 årene.

– Her er det et veldig stort potensiale. Politiet kan etterforske på måter ikke Statens Innkrevingssentral kan. Lovverket er der, sier Coll.

Mæland bekrefter at politiet nå skal prioritere dette.

– Hvorfor har ikke dette vært en prioritert oppgave tidligere?

– Det er det vanskelig for meg å svare for, vi prioriterer det i hvert fall nå. Vi har hatt et lovutvalg som har sett på det, vi har gjort enkelte justeringer og foreslår nå de endringene som er høring og som vi håper vi skal få vedtatt i Stortinget, sier Mæland.

Relatert