Altfor få sjekker pensjonen sin – kan gå glipp av mye penger

Kun seks prosent endrer pensjonsprofilen sin, ifølge DNB. Det kan man tape penger på.

– Selv om det virker lenge til pensjonisttilværelsen, er det lurt å skaffe seg en liten oversikt på forhånd, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl til God morgen Norge.

Pensjonen din består av tre deler: det du får fra folketrygden, det du får fra arbeidsgiver og det du eventuelt sparer selv.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Pensjon fra folketrygden

Alle norske statsborgere får pensjon fra folketrygden, og hvor mye du får avhenger av hvor lenge du har jobbet og hva du har tjent.

– Du får 18,1 prosent av det du har tjent fra du er 13-75 år. Taket er 7,1 G, som betyr cirka 710.000 kroner. Dette puttes i en «pengesekk» gjennom hele arbeidslivet ditt, forklarer Sandmæl.

Når du går av med pensjon deles pengesekken på antall år staten tror ditt årskull skal leve.

For dem født før 1954 eller mellom 1954 og 1962, er imidlertid beregningen av pensjon fra folketrygden litt annerledes.

PENSJON: Sjekk pensjonsordningen din, råder forbrukerøkonom Silje Sandmæl.
PENSJON: Sjekk pensjonsordningen din, råder forbrukerøkonom Silje Sandmæl. Foto: God morgen Norge

Pensjon fra arbeidsgiver

Pensjonen arbeidsgiver sparer for deg, også kalt innskuddspensjon, varierer ut ifra hva slags jobb du har.

I offentlig sektor er det en lik pensjonsordning for alle, mens i privat sektor er det stor variasjon.

– Her sparer arbeidsgiver en prosentandel av lønnen din opp til 12 G, altså 1,2 millioner kroner. Men denne prosentandelen varierer mye fra bedrift til bedrift, understreker forbrukerøkonomen.

Sandmæl mener en god pensjonsordning er vel så viktig som god lønn når man starter i ny jobb.

– Får du en dårligere pensjonsordning, må det kompenseres i høyere lønn slik at du kan spare selv, understreker hun.

Sjekk pensjonsprofilen din

Til tross for at det er arbeidsgiver som hver måned setter av pengene dine til pensjon, har du selv ansvar for hvor de plasseres.

Pengene blir nemlig plassert i fond som er sammensatt av aksjer og renter, og du kan selv velge hvor høy andel som skal være aksjer og hvor høy andel som skal være renter.

Ofte kan man velge blant tre ulike alternativer eller profiler. Ifølge DNB er det kun seks prosent som faktisk går inn og endrer denne profilen. Man kan enkelt endre forholdet mellom aksjer og renter ved å logge inn i nettbanken som sparer pensjonen for deg.

Det er knyttet høyere risiko til å spare i aksjer enn i renter, fordi aksjemarkedet svinger mer enn renter gjør. Men har man mange år i arbeidslivet foran seg, lønner det seg å velge høy aksjeandel fordi man da får høyere avkastning. Når man nærmer seg pensjonsalder, kan det være lurt å trappe ned aksjeandelen.

Egen sparing

Selv om man får pensjon gjennom både folketrygden og arbeidsgiver, kan det være smart å spare ekstra på egenhånd.

– Hvordan du sparer avhenger mye av hvor lenge det er til du blir pensjonist, og hvilken risiko du er villig til å ta. Er det mer enn ti år til, anbefaler jeg en månedlig spareavtale i aksjefond, sier Silje Sandmæl.

Men små beløp i hverdagen kan også bidra til en mer komfortabel pensjonisttilværelse.

– Klarer du å kutte 33 kroner i utgifter hver dag blir det en månedlig spareavtale på 1000 kroner, som igjen kan bli til en halv million eller mer etter 37 år med sparing, forklarer forbrukerøkonomen.

– Og husk at det aldri er for sent å påvirke hva du sitter igjen med den dagen du pensjonerer deg, avslutter Sandmæl.

Relatert