ALENE - UTEN PAPPA: Smitteverntiltak på norske sykehus gjør at foreldre i mange tilfeller ikke får være sammen i krevende og spesielle situasjoner, enten det gjelder fødsler eller operasjoner.
ALENE - UTEN PAPPA: Smitteverntiltak på norske sykehus gjør at foreldre i mange tilfeller ikke får være sammen i krevende og spesielle situasjoner, enten det gjelder fødsler eller operasjoner. Foto: Privat

Hjertesyke Thea fikk ikke ha pappa til stede på grunn av koronatiltak

Kun mor fikk være til stede på sykehuset før, under og etter datterens svært krevende hjerteoperasjon. Smitteverntiltak hindrer foreldre å være sammen på nyfødtavdelinger og med syke barn på sykehus.

Thea ble født i mai 2019 og det ble avdekket en alvorlig hjertefeil. Hun ble hjerteoperert på Rikshospitalet i januar 2020. Begge foreldre var sammen på sykehuset, både før og etter operasjonen.

– Vi støttet hverandre i en krevende periode. Det var svært viktig og godt for oss begge å ha hverandre, forteller tobarnsmor Renate Evensen.

Ny operasjon

Den 10. august ble Thea (1) innlagt på Rikshospitalet for en ny og enda mer krevende operasjon.

– Det var slett ikke uten risiko. Dette var en omfattende operasjon hvor kirurgene skulle rette flere feil på hjertet hennes, forteller Renate.

NYLIG HJERTEOPERERT: Lille Thea (1) ble hjerteoperert for få uker siden, men i tiden før og etter operasjonen så hun ikke noe til pappa.
NYLIG HJERTEOPERERT: Lille Thea (1) ble hjerteoperert for få uker siden, men i tiden før og etter operasjonen så hun ikke noe til pappa. Foto: Privat

Men denne gang fikk ikke samboer Henrik Plyhn Bergan være til stede på sykehuset, hverken i dagene før eller etter operasjonen. Årsaken var koronapandemien og smitteverntiltak.

Tøft å være alene

– Det var en tøffere psykisk opplevelse å være alene, spesielt dagen man steller og vasker barnet sitt før oppmøte til operasjon. Det å bære henne bort alene til operasjonssalen, kan ikke beskrives, forteller Renate Evensen.

Far satt hjemme. Han fikk ikke treffe datteren på 14 dager. Først når hun ble overført til Skien sykehus, fikk han igjen treffe og klemme datteren.

– Jeg skulle ønske at det ved så store operasjoner som den Thea skulle gjennom, ble gjort unntak slik at begge foreldrene kunne vært til stede før, under og etter operasjon. Så sant begge ble testet og var koronafriske, tilføyer Renate.

– Mange tanker og bekymringer

– Det vanskeligste og tøffeste for meg var å motta telefon alene fra kirurgen, samtalen når han skulle fortelle hva som var gjort og resultatet, som man måtte vente på for å se om det var vellykket. Alle timene man er alene med altfor mange tanker og bekymringer, var en stor påkjenning, minnes Renate.

ALENE UTEN SAMBOER: Å være alene i en så krevende situasjon var en stor belastning for Renate Evensen som måtte stelle barnet alene før den krevende operasjonen.
ALENE UTEN SAMBOER: Å være alene i en så krevende situasjon var en stor belastning for Renate Evensen som måtte stelle barnet alene før den krevende operasjonen. Foto: Privat

Barnefar forteller om en svært tøff tid. Å ikke kunne støtte sin samboer og heller ikke være til stede på sykehuset for å se datteren, var brutalt. Dette var heller ikke en ukomplisert eller risikofri operasjon.

– Det er tøft å ikke kunne være tilstede og ha mulighet til å følge opp og følge med, forteller Henrik Plyhn Bergan.

Foreldrene synes det er merkelig at helsevesenet ikke kan lage gode ordninger for foreldre når det handler om så krevende operasjoner som i dette tilfellet.

HJEMME IGJEN: Thea (1) har i ung alder allerede gjennomgått to større hjerteoperasjoner.
HJEMME IGJEN: Thea (1) har i ung alder allerede gjennomgått to større hjerteoperasjoner. Foto: Privat

Traumatisk

Flere foreldre har hatt og gjennomgår i disse dager, tøffe opplevelser på norske sykehus, enten de har barn som er operert eller krevende fødsler med nyfødte.

– Foreldre som opplever begrenset adgang til sitt premature og/eller syke nyfødte barn får en «dobbel belastning» i avdelinger som praktiserer begrenset adgang etter Covid19 pandemi, sier intensivsykepleier Solfrid Steinnes.

Steinnes som er høyskolelektor ved Lovisenberg diakonale høgskole forteller at det å få et sykt nyfødt barn oppleves traumatisk, men også ensomt.

LYKKELIG UVITENDE: Thea gjennomgikk en svært krevende hjerteoperasjon, men uten at pappa fikk være sammen med henne i dagene før eller etter.
LYKKELIG UVITENDE: Thea gjennomgikk en svært krevende hjerteoperasjon, men uten at pappa fikk være sammen med henne i dagene før eller etter. Foto: Privat

– Familie og venner forstår ikke hva foreldrene går igjennom.

– Det er helt avgjørende at foreldrene kan støtte hverandre, og dele gleder og sorger sammen med barnet, sier Steinnes.

– Er det slik at sykehusene bør kunne legge bedre til rette for foreldre enn det man gjør i dag?

– Sykehus bør se på muligheter for at begge foreldre kan være sammen med barnet. Man bør kartlegge smitterisiko, eksempelvis har foreldre som ikke har andre barn, og som bor sammen i frivillig karantene på sykehus området (pasient hotell, foreldreovernattings hus), sannsynligvis lavere risiko for smitte enn foreldre som har søsken hjemme og et mer aktivt familieliv, sier Steinnes.

Ekstra utsatt

– Foreldre til barn med lange sykehusopphold er ekstra utsatt, det er en ensom opplevelse å være mamma til et prematurt barn som ligger mange måneder på nyfødtintensiv og hvor pappa kun får se barnet via Facetime eller film, forklarer Steinnes.

Foreldre som har kritisk sykt og døende barn er også spesielt sårbare, men her vises det i følge Steinnes hensyn, og begge foreldrene får være sammen med barnet.

VELLYKKET OPERASJON: Endelig sammen igjen. Pappa, mamma, storesøster Lotte (4) og nyopererte Thea. Nå håper familien at ikke andre opplever samme belastning, men at sykehusene forsøker å legge bedre til rette for at foreldre kan være sammen i spesielt krevende situasjoner.
VELLYKKET OPERASJON: Endelig sammen igjen. Pappa, mamma, storesøster Lotte (4) og nyopererte Thea. Nå håper familien at ikke andre opplever samme belastning, men at sykehusene forsøker å legge bedre til rette for at foreldre kan være sammen i spesielt krevende situasjoner. Foto: Privat

– Nyfødtintensiv avdelinger i Norge har praktisert ulikt under pandemien, fra veldig restriktiv praksis og stengt for fedre (OUS) til mer human praksis, at begge foreldre kan være sammen med barnet som tidligere (UNN), sier Steinnes.

I mangel av nasjonale anbefalinger, har det vært opp til det enkelte sykehus å utforme praksis og lokale retningslinjer forklarer Steinnes.

– Barnet har behov for både mor og far og moderne nyfødtbehandling drives etter prinsippet om familiesentrert behandling, sier Steinnes som er klar på at plassmangel er det største problemet.

Hun mener det beste vil være å tilby enerom eller mer skjerming og bedre plass for å klare å gjennomføre gode smitteverntiltak.

Stor belastning

Foreningen for hjertesyke barn oppgir til TV 2 at de har fått tilbakemeldinger fra flere medlemmer og brukere.

– Det er en stor belastning når bare en av foreldrene kan være tilstede med barnet på sykehuset i forbindelse med fødsel, prosedyrer og behandling, sier generalsekretær Helene Thon i Foreningen for hjertesyke barn til Tv 2.

Hun presiserer at forståelsen blant foreldrene er imidlertid stor for at dette er av smittevernhensyn, og innstillingen rundt det å bidra til dugnaden ved å ta hensyn og redusere smitterisiko er absolutt tilstede.

– Like fullt, dette er en påkjenning for familiene, som allerede er i en sårbar og vanskelig situasjon og hvor mange tilbringer uker eller måneder på sykehuset, sier Thon.

Rammes hardt av smitteverntiltak

Funksjonshemmedes Fellesforbund (FFO) er en paraplyorganisasjon for en rekke ulike interesseorganisasjoner og representerer 350.000 medlemmer.

En urovekkende undersøkelse viser at smitteverntiltakene har rammet mange kronisk syke og funksjonshemmede ekstra hardt.

Drøyt 2200 har svart på undersøkelsen som avdekker isolasjon, depresjon og til tider også selvmordstanker, blant respondentene som har svart på undersøkelsen.

– Covid-19 har hatt store konsekvenser for funksjonshemmede, kronisk syke og pårørende, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmede fellesorganisasjon.