Flyktingene fra Moria leir på Lesbos protesterer etter at leiren brant ned. Greske myndigheter holder dem innesperret på et lite område, og de klager over at de ikke har husly, nok mat eller tilgang til rent vann.
Flyktingene fra Moria leir på Lesbos protesterer etter at leiren brant ned. Greske myndigheter holder dem innesperret på et lite område, og de klager over at de ikke har husly, nok mat eller tilgang til rent vann. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

PST skal sikre at asylsøkere fra Moria ikke utgjør noen trussel

Utlendingsdirektoratet (UDI) var mandag i samtaler med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Politiets utlendingsenhet (PU) om utvelgelse av asylsøkere fra Hellas.

UDI vil for alt i verden unngå å gjøre en lignende gedigen sikkerhetstabbe, som den som skjedde i 1991, da Mulla Krekar kom til Norge som kvoteflyktning fra Irak.

Bakgrunnen til aktuelle asylsøkere fra Syria nå sjekkes derfor nøye, hvilken del av landet de kommer fra, når de flyktet fra landetog hvilken fløy i krigen de støtter.

Avdelingsdirektør i asylavdelingen til UDI, Hanne Jendal, bekrefter at PST og PU i dag ble involvert i arbeidet med å velge ut 50 asylsøkere, som skal få asylsøknaden sin behandlet i Norge.

– Det er etater som vil bistå oss i å finne de rette mennesker i Hellas, sammen med greske myndigheter og EUs asylkontor EASO, slik at vi unngår å ta inn folk som kan være en sikkerhetsrisiko senere, sier Jendal til TV 2.

– Kommer UDI til å reise til Hellas for å gjøre intervjuer med kandidater?

– SÅ langt legger vi ikke opp til at UDI skal reise, men det er ikke avklart. Det kan godt være at politiet reiser ned. Det er helt avhengig av hva vi får presentert av greske myndigheter og EUs asylkontor. Vi kan ta intervjuer her etter at vi har fått dem presentert, og ha noen samtaler på Skype, men intervjuene og vedtakene skjer mest sannsynlig her i Norge.

Kan bli hentet fra andre leire

Jendal sier det ikke sikkert at alle asylsøkerne som blir valgt ut kommer fra den nedbrente Moria-leiren.

– Vi vet jo at det befinner seg mange flyktninger og migranter i Hellas, og vi vil ved hjelp av greske myndigheter, EU-kommisjonen og EASO finne de flyktningene som passer inn i den profilen vi har satt, sier asyldirektøren.

– Men nå er det skapt en forventning om at de 50 skal hentes fra Moria-leiren fordi den har brent ned. Hvorfor henter man da ikke alle fra Moria?

– Hvis det er barnefamilier fra Syria som passer inn i den profilen vi har satt, så kan det være at de blir hentet derfra, men instruksen går på å hente femti fra Hellas, påpeker Jendal.

Usikkert når de kommer

Det er mange forhold som gjør at det er usikkert når de første asylsøkerne kan komme til Norge. Hun viser til at en rekke organisasjoner og etater er involvert både i Norge og Hellas, og på toppen kommer korona-pandemien.

– Jeg tør ikke si når den første kan komme til Norge. Vi vil gjøre dette så raskt og smidig som vi kan, men her er det mange som skal involveres. Forrige gang vi tok ut personer for relokalisering tok det tre til fire måneder fra vi fikk instruksen, til de første kom til Norge.

Erfaring fra Frps justisministere

UDI støtter seg på tidligere erfaringer fra relokalisering av flyktninger fra Hellas og Italia i 2016 og 2017.

Tidligere justisminister Anders Anundsen inngikk i 2016 en avtale om at Norge skulle delta i EU kommisjonens flyktningedugnad for å bidra til at den humanitære krisen i Hellas og i Italia ikke ble forverret.

Frps innvandringsminister Sylvi Listhaug hadde ansvaret for å gjennomføre omplasseringen av 1.500 asylsøkere fra Hellas og Italia i Norge.

– Det er noe av logistikken fra dengang som fortsatt brukes, blant annet erfaringen med hvilke etater som skal inn, men så har du Covid-19 og situasjonen i Hellas som er endret siden den gang, sier Jendal.