Mener helsetoppene sliter med oppdragelsen av Norges befolkning – advarer mot nye tiltak

Adferdsspesialist Jørgen Dalen sier helsetoppene har en jobb å gjøre med «oppdragelsen» av befolkningen.

Det har nå gått et halvt år siden statsminister Erna Solberg kom med de mest inngripende tiltakene i folks hverdag siden andre verdenskrig.

Men fortsatt er hverdagen langt fra tilbake til normalen, og under en pressekonferanse i forrige uke sa statsminsteren at det kunne bli aktuelt å gjeninnføre flere tiltak etter økt smitte.

– Barneoppdragelse

Tiltak som vurderes er å redusere det maksimale antallet på folk som kan være samlet på offentlige arrangementer fra 200 til 50. Det kan også bli aktuelt å skjerpe avstandskravet og stramme inn anbefalingen om hvor mange som kan være samlet privat fra 20 til ti eller fem.

Jørgen Dalen er atferdsspesialist og sammenligner helsetoppenes rolle det siste halve året med å være foreldre og deres forsøk på å oppdra barna sine.

– De driver med litt barneoppdragelse, og må forholde seg til at det er masse folk som ikke alltid gjør det de skal, sier Dalen til TV 2.

– Folk blir lei

Dalen mener imidlertid at det har blitt begått flere feil underveis.

– Det finnes gjerne to stiler innenfor oppdragelse som heter negativ og positiv forsterkning. Det helsetoppene driver med er oftest den første, når de sier at hvis folk ikke holder avstand - så må vi kanskje stenge ned landet, sier han.

FORELDREROLLE: Atferdsspesialist Jørgen Dalen mener regjeringen fungerer som foreldrene til hele Norge, og at de sliter med oppdragelsen.
FORELDREROLLE: Atferdsspesialist Jørgen Dalen mener regjeringen fungerer som foreldrene til hele Norge, og at de sliter med oppdragelsen. Foto: Privat

Dalen trekker frem at negativ forsterkning har veldig god effekt med én gang – men at den på sikt er veldig ineffektiv.

– Den dabber veldig av, og den fører til middelmådig atferd, at folk blir lei og man får heller ikke en voldsom belønning, sier han.

– Handler om liv og død

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier til TV 2 at han har forståelse for at folk begynner å bli lei. Men understreker viktigheten av å fortsatt følge myndighetenes råd.

– Jo flere som velger å ikke følge rådene, jo dårligere sikkerhetsnett har vi i samfunnet for å begrense smitten mellom mennesker og hindre pandemien fra å vokse, sier han.

Bergen er blant byene som er hardest rammet akkurat nå. Mandag ble det registrert 32 nye smittetilfeller. Også byrådsleder Roger Valhammer forstår at folk begynner å miste motet.

– Jeg tror ikke moraliserende pekefingre fungerer, men vår jobb er å fortelle om alvoret, for det handler om liv og død igjen. Det å fortelle om alvoret og samtidig prøve å skape motivasjon har jeg tro på, sier Valhammer til TV 2.

Spritdispensere og hjemmekontor

Dalen mener vi ser effekten nå som det har gått et halvt år, og sier at de atferdsendringene som sitter, er de som har en belønning ved seg.

Han trekker frem spritdispensere og hjemmekontor som eksempler.

– Effekten av antibac er at folk får renere hender, og at dette kan føre til at man unngår smitte. Belønningen ved hjemmekontor er at folk slipper den lange reiseveien inn til jobb, sier Dalen.

Atferdsspesialisten mener myndighetenes fokus utelukkende har vært i negativ forsterkning, og at de i for stor grad utnytter dugnadsånden.

– Uten belønning greier man ikke få en atferdsendring.

– Blir fort motstand

Dalen tror imidlertid at befolkningen har nådd et metningspunkt, og at det derfor kan bli svært utfordrende om det eventuelt innføres nye og strenge tiltak.

– Strikken har blitt tøyd veldig lenge. Når ting begynner å dabbe av, er det vanskelig å stramme inn igjen. Da blir det fort motstand, fordi folk opplever at kostnadene blir for store, sier han og fortsetter:

– Folk er seg selv nærmeste, og tenker på hva de har ofret og hvor mye mer de er villig til å ofre. Veldig mange i sitt interne regnskap tenker at de ikke er villig til å ofre så mye mer, og tenker at det får gå som det går.

– Fortsatt viktig

Rostrup Nakstad tror at de fleste likevel ser at alternativet til å følge smittevernråd er mye verre.

– Da vil man måtte innfinne seg med langt kraftigere tiltak. Derfor må vi nok fortsette å forklare hvorfor det lille den enkelte gjør fortsatt er viktig, sier han.

Jørgen Dalen mener at regjeringen ikke har så mye å gå på, og at de derfor i større grad må ha et mer positivt fokus og belønne de som gjør det riktige.

– Vi har ikke noen tradisjon for at myndighetene trekker frem de som gjør noe riktig, det er litt unorsk. Mens i andre land, som Storbritannia og Australia er de mye mer profesjonell og målrettet i hvordan de kommuniserer med befolkningen, sier han.

Rostrup Nakstad er enig i at det er veldig viktig med belønninger.

– Muligheten til å leve relativt normalt under pandemien er fortsatt til stede og burde kanskje være den fremste motivasjonen for å stå i det enda litt til. Jeg tror de fleste er enige i det når vi ser på situasjonen i mange andre av verdens land under pandemien.

– Betaler den høyeste prisen

Selv om koronapandemien har vært krevende for mange, tror Dalen likevel det er særlig én gruppe i samfunnet som har fått kjenne litt ekstra på konsekvensene; nemlig ungdommene.

De har også måttet tåle å bli snakket til av helsetoppene.

– Jeg vil kanskje si at det er de som gjør de største ofrene og som betaler den høyeste prisen. Da er det naturlig at det er de som har størst problemer med å følge rådene fra myndighetene, sier han og legger til:

– De føler at samfunnet skylder dem noe, og går rundt med en følelse av at noen har tatt fra dem noe. Det går også utover tilliten til myndighetene, da de har blitt fratatt noe som er uerstattelig. Jeg har all mulig empati med folk i den aldersgruppen, fordi du kan ikke be dem om å feire russetiden på nytt når de er 25 år.

Relatert