Ønsker bedre tilrettelegging av hjemmekontor

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil drøfte hjemmekontorordningen med partene i arbeidslivet. Fagforeningen Tekna krever bedre tilrettelegging av hjemmekontor.

Koronapandemien har endret hverdagen vår på mange måter. Én ting mange av oss har hatt til felles de siste seks månedene er det å jobbe på hjemmekontor.

For mange kan det fungere bra, og ikke fullt så bra for andre. Nå tror mange at hjemmekontor kan bli den nye normalen.

Ønsker nye rammevilkår rundt ordningen

Lise Lyngsnes Randeberg er president i Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna). Hun forteller at de har gjort en spørreundersøkelse, der 8 av 10 bedrifter svarer at de fremdeles har omfattende hjemmekontorordninger.

– Så har det seg slik at vi har en forskrift fra 2002, og jeg er usikker på om den gjelder. Forskriften er ment for å regulere kortvarig og tilfeldig arbeid, og det kan vi ikke si at det er nå. Nå er det en stor andel av ansatte som sitter på hjemmekontor. Som enkeltperson er du ganske sårbar, og det kan være vanskelig å si fra når for eksempel nakken blir vond eller senebetennelsen kommer, sier hun.

– Derfor etterlyser vi et kollektivvern. Vi ønsker også at fagforeningene skal ha en rolle, og aktivt være med i drøftingen for å legge gode rammer rundt ordningen, sier Randeberg.

Forbereder seg på en ny normal

Even Bolstad er daglig leder i HR Norge. Han sier at ordningen fungerer fint som den er i dag, og vil dele inn tidsaksen inn i tre perioder. Før, under og etter koronapandemien. Han legger også vekt på at arbeidsmiljøloven gjelder.

– Jeg er enig med Lise om at det gjøres en fantastisk jobb der ute, og jeg vil gi honnør for at man prater sammen, sier han og fortsetter:

– Våre undersøkelser viser at det å tilpasse seg har fungert bra for 7 av 10 virksomheter. Vi ser også at virksomheter forbereder seg på det som kommer etter korona. Jeg tror vi går mot en ny normal, men jeg tror ikke hverdagen blir som før eller under korona.

Videre legger Bolstad vekt at det er viktig å prate sammen, og ikke bare på virksomhetsnivå.

– Aller mest gjelder det å snakke sammen leder og medarbeider. Det finnes mange forskjellige virkeligheter der ute, sier han.

Finnes grenser på hvor langt man kan strekke seg

Randeberg i Tekna ønsker tydeligere rammer rundt rammevilkårene til samtalene mellom leder og medarbeider.

– Det er vanskelig å sitte på hjemmekontor for mange, og det er mange som trener interaksjon med medarbeidere. Arbeidsgiver kan kreve at du møter på arbeidsplassen, men kan de kreve omvendt? Det er jeg usikker på, sier hun.

– Arbeidsmiljøloven fungerer, men jeg tviler på at arbeidstilsynet drar på hjemmebesøk. Vi stiller hjemmene våre disponibelt for arbeidsgiver, og da kan vi be om noen rammevilkår og tilrettelegging. Folk har vært med på en fantastisk dugnad, men hvis en dugnad blir langvarig, blir den kjip. Nå innser folk at dette blir langvarig, og da finnes det grenser på hvor langt man kan strekke seg uten at det får konsekvenser for helsa, sier Randeberg.

Relatert