Isklumpen med frossen gass avslører en ny klimabombe

Store mengder metangass ligger lagret og kan slippe ut snart.

Da forskerne fra Senter for arktisk gasshydrat (CAGE) i Tromsø fikk opp denne klumpen med frossen gass fra bunnen av Barentsshavet, var den lett å sette fyr på. Store mengder frossen metangass ligger isolert i permafrost og isbreer som nå smelter. Metanlekkasjene er ikke godt nok vektlagt i klimamodellene.

Det er i Arktis klimaendringene er lettest å lese. Breene på Svalbard tiner raskere enn man trodde var mulig, og på to tiår har middeltemperaturen i Longyearbyen økt med fem grader. I juli i år ble det flere dager på rad målt over 20 grader der, og nå forhåndsvarsler internasjonal direktør Kim Holmèn at 2020 vil gi nye rekorder.

– Det har vært langt varmere enn normalt fra januar. Så det er et år som kommer til å bli av de varmeste noensinne, sier han.

Holmèn har 40 års forskererfaring fra Arktis, der han har sett isbreene på Svalbard bli mindre og mindre. Det er der den globale oppvarmingen sterkest lar seg lese.

Metangass - en ny klimabombe

Når også tundra og permafrost i Arktis tiner, detonerer også lekkasjer av metanmgass en ny klimabombe.

– Metan kan være veldig viktig med tanke på hvor raskt klimaendringen skjer. Det kan akselerere den over veldig kort tid, forteller Karin Andreassen, professor og direktør ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE), på Universiteet i Tromsø.

PROFESSOR: – Metan er en sterk klimapåvirker, sier Karin Andreassen.
PROFESSOR: – Metan er en sterk klimapåvirker, sier Karin Andreassen. Foto: Anders Amdal

Hun viser fram en animasjon som viser at store deler av det nordlige Europa for 22 000 år siden var dekket av is og snø. Når isbreer, tundra og permafrost nå tiner, frigjøres enorme mengder metan.

– Metan er en langt sterkere klimapåvirker enn CO2, sier Andreassen.

– Hvis du ser over bare 20 år, så er den er over 80 ganger så kraftig som CO2. Den har en langt kortere nedbrytingstid, men blir til CO2, slik at man for en slags dobbel effekt.

LEKKER: Flere store krater er registrert i Barentshavet. Mange lekker fortsatt metangass., og frossen gass hentet opp fra bunnen er lett antennelig.
LEKKER: Flere store krater er registrert i Barentshavet. Mange lekker fortsatt metangass., og frossen gass hentet opp fra bunnen er lett antennelig. Foto: Senter for arktisk gasshydrat, klima og miljø

Metangass-lommer eksploderer

I sommer ble flere nye krater etter metangass-eksplosjoner funnet i Sibir, og på havbunnen i Barentshavet er det kartlagt et stort antall lignende krater.

Forskere fra CAGE i Tromsø har registrert metangassutslipp fra flere av dem, og gassnivået i en isklump de hentet opp fra dypet der var så høyt at den var lett å tenne på. Hvor store mengder metan som nå frigjøres vet man ikke. Men at gassen må tas hensyn til når man skal forstå og forklare de raske klimaendringene i nord er klart, mener Karin Andreassen.

– Det er en veldig viktig kilde som man ikke har tatt nok hensyn til. Det er ikke lagt ordentlig inn i klimamodellene til FNs sitt klimapanel fordi man ikke har visst nok om det.

Relatert