GJENBRUK: Fretex selger så mye som mulig i sine 40 butikker i Norge, men mer av det de får inn må energigjenvinnes eller materialgjenvinnes. Her fra et event i 2018 hvor Fretex på Majorstua i Oslo solgte mye eksklusive herreklær.
GJENBRUK: Fretex selger så mye som mulig i sine 40 butikker i Norge, men mer av det de får inn må energigjenvinnes eller materialgjenvinnes. Her fra et event i 2018 hvor Fretex på Majorstua i Oslo solgte mye eksklusive herreklær. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Fretex fortviler – får mer og mer klær de ikke vil ha

Mengden klær som folk donerer til Fretex som blir til avfall øker. Årsaken er at folk gir bort ødelagt tøy.

– Det har blitt et problem for oss, sier kommunikasjonssjef Trine Gjermundbo i Fretex til TV 2.

I en periode oppfordret Fretex folk til å gi bort klær som også var ødelagte. Budskapet nådde fram til de tusen hjem, men nå har organisasjonen kommet i en situasjon hvor det ikke er behov for det. I stedet har det blitt et problem.

– Vi håndterer ødelagte tekstiler så godt som mulig, men industrien som lager gjenvinningsprodukter, trenger ikke så mye som folk gir, og håndteringen er ressurskrevende, sier Gjermundbo.

Små mengder tekstiler som ikke kan rengjøres, kan kastes i restavfallet, men aller helst vil avfallsbransjen at klær selv med malingsflekker skal leveres til tøyinnsamlinger.

KOMMUNIKASJONSSJEF: Trine Gjermundbo i Fretex
KOMMUNIKASJONSSJEF: Trine Gjermundbo i Fretex Foto: Linn Cathrin Olsen / NTB scanpix

Når klær leveres til tøyinnsamlinger, blir det sortert av organisasjonene som driver dem. Det som har best kvalitet, går til gjenbruk.

Mindre til gjenbruk

De siste årene har mindre av klærne Fretex har fått inn, gått til gjenbruk.

I 2019 gikk 69 prosent av klærne som Fretex fikk inn, til gjenbruk, to prosentpoeng mindre enn i 2017. Resten gikk til materialgjenvinning eller energigjenvinning.

Fretex, som er den største tøyinnsamlingsaktøren, sier det er bra at folk har lyst til at klærne de eier skal komme til nytte, men sier at de får inn så mye at det er vanskelig å håndtere alt.

– Problemet er at vi ikke har gode nok løsninger for hva som skal gjøres for å få nye produkter ut av tekstilene, sier Gjermundbo.

OVERFYLT: Som følge av at Fretex hadde færre på jobb i mars og april førte det til overfylte innsamlingsbokser, her fra Oslo.
OVERFYLT: Som følge av at Fretex hadde færre på jobb i mars og april førte det til overfylte innsamlingsbokser, her fra Oslo. Foto: Karen Setten / TV 2

Innen 2025 må Norge etablere en løsning for separat innsamling av tekstiler som en del av et EU-direktiv.

Penger ut, men ikke inn

Inntil da er det organisasjoner som Fretex, UFF og Røde Kors som tar imot tekstilene og tjener penger på dem, dersom kvaliteten er god nok.

– Problemet for oss har vært at mengden ødelagte klær er for stor. De som lager nye produkter, ønsker dem ikke, og kundene ønsker dem ikke. Det er kostbart og ressurskrevende å håndtere det som er ødelagt. For å gjøre noe bra for miljøet har vi kommet i en situasjon hvor vi har store kostnader og ingen inntekter på den biten, sier Gjermundbo i Fretex.

Hun oppfordrer fortsatt folk til å gi klær til Fretex eller andre aktører som samler inn tøy for å gi det lengst mulig levetid, men ber om at folk tenker seg om når de gir noe bort.

– Vi har forsøkt å bidra i en miljøutfordring, men vi ser at det er vanskelig, sier hun.

Færre donasjoner

Da Norge stengte i mars, ble tøyinnsamlingsbokser rundt om i landet stappfulle som følge av at folk fikk mer tid til å rydde i skapene sine, men også fordi det var færre folk på jobb til å tømme boksene.

Tallene fram til august viser at færre donerte klær til Fretex, med en nedgang på 9 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i fjor.

I 2019 fikk Fretex inn totalt 20.406 tonn tekstiler og i 2018 20.800 tonn.

Gjermundbo sier at hun ikke vet årsaken til at færre har donert klær til dem i år.

– Hele markedet har endret seg. Det er mange gode aktører, og gjenbruk har blitt mer vanlig. Vi får fortsatt veldig mange bra gaver og kvalitetsklær, selv om vi ser mer ødelagt tøy, sier hun.

Fast fashion

Røde Kors samlet mellom januar og august i år inn 497 tonn tøy, en økning på 141 tonn sammenlignet med samme periode i fjor.

Økningen skyldes flere donasjoner og flere innsamlingspunkter, sier daglig leder Kristin Voll i Røde Kors tøy og tekstil.

Voll understreker at de har samlet inn tøy i få år, men støtter Fretex sin opplevelse av at flere kaster mer ødelagt tøy.

– Vi ser det i salget av fast fashion, kjeder som har flere kolleksjoner i løpet av et år. Når folk handler mer hos dem, får vi mer av det samme i våre bokser, sier Voll til TV 2.

Salg, ikke avfall

Tall fra UFF viser at de har fått inn om lag samme mengde tøy i år som i fjor.

I 2019 var 82,5 prosent av klærne og tekstilene som de fikk donert, egnet for gjenbruk. Resten gikk til gjenvinning eller ble avfall.

Pressekontakt Sara Bjareng i UFF skriver i en e-post til TV 2 at det er viktig å påpeke at deres innsamling av klær og tekstiler er ment for videresalg av klær, og ikke til gjenvinning av tekstilavfall.

– Alt som regnes som avfall som blir levert, er en kostnad for oss som heller kunne blitt brukt til bistandsprosjekter. For miljøets skyld er det bedre om folk kaster tekstilavfallet her i Norge enn å sende dette til andre land med resten av tøyet som skal sorteres til butikker, skriver Bjareng.

Kun 0,4 prosent av klærne som UFF samler inn i Norge, havner i butikkene deres.

Relatert