Stensønes er Norges nye spionsjef

Nils Andreas Stensønes har siden 2017 vært sjef for Sjøforsvaret.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og forsvarssjef Eirik Kristoffersen presenterte fredag Norges nye etterretningssjef.

Kontreadmiral Nils Andreas Stensønes (56) ble i statsråd fredag utnevnt til viseadmiral i Sjøforsvaret og beordret i stilling som sjef for Etterretningstjenesten.

– God etterretning blir stadig viktigere i en verden som er preget av økt spenning. Stensønes har de rette egenskapene for å lede Etterretningstjenesten fremover. Han har med sin brede bakgrunn fra Sjøforsvaret meget god innsikt i den sikkerhetspolitiske situasjonen og utviklingen i våre nordområder, sier forsvarsministeren.

Nils Andreas Stensønes
Nils Andreas Stensønes Foto: Stål Talsnes/TV 2

Stensønes tar over for generalløytnant Morten Haga Lunde, som ble utnevnt til sjef for Etterretningstjenesten i mai 2015, og går av for aldersgrensen 21. desember.

Stillingen har tidsbegrensning på fire år, med mulighet for forlengelse inntil to år.

Stensønes har siden 2017 vært sjef for Sjøforsvaret, og var før det sjef for operasjonsstaben i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Han tiltrådte i Forsvaret i 1983.

Han har ti års operativ sjøtjeneste på missiltorpedobåter, og tjenestegjorde som stabssjef og nestkommanderende i Sjøforsvaret fra 2014.

Tre hovedoppgaver

I Etterretningstjenestens doktrine heter det at Norges utenlandsetterretning arbeider med oppgaver fra nasjonale politiske og militære myndigheter. En stadig økende andel oppdrag har kommet fra oppdragsgivere utenfor forsvarssektoren.

Dette er tjenestens hovedoppgaver:

  • Å vurdere ytre trusler mot Norge og viktige norske interesser og gi varsel om slike.
  • Å bidra til grunnlag for politiske beslutninger og utforming av norsk politikk.
  • Å støtte Forsvaret og norske styrker i militære operasjoner.
Globus-radarene på Vårberget i Vardø.
Globus-radarene på Vårberget i Vardø. Foto: Kjell Persen/TV 2

Et tett samarbeid med nasjonale og utenlandske partnere beskrives som «helt nødvendig» for at E-tjenesten skal kunne løse sitt oppdrag.

Sjefen for Etterretningstjenesten er direkte underlagt forsvarssjefen, og har myndighet til å føre oppdrags- og ressursdialog direkte med Forsvarsdepartementet og andre aktører.

Det er Forsvarsdepartementet som fastsetter strategiske fokusområder og oppgaver i årlige PNEB – prioriterte nasjonale etterretningsbehov.

E-tjenesten og FOH har et nært samarbeid.

FOH leder operasjoner i Norge og i utlandet døgnkontinuerlig, og støttes av E-tjenesten med innhenting og bearbeiding. De overvåker situasjonen og varsler ved utvikling som kan true norske interesser eller sikkerhet.

Cyberoperasjoner

E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) samarbeider nært med hverandre om grenseoverskridende trusler og områder som terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og fremmed etterretningsvirksomhet.

Mens PST har i oppgave å forebygge og etterforske fremmed etterretning og terrorisme i cyberdomenet, har E-tjenesten ansvar for og gjennomfører alle typer offensive cyberoperasjoner, heter det i doktrinen fra mai 2013.

Ny etterretningslov

I vår vedtok Stortinget en ny etterretningslov. Den blir nå en sentral del av rammene for den nye etterretningssjefen.

– Det blir selvsagt en sentral oppgave å operasjonalisere dette, slik at Etterretningstjenesten har et robust system for å løse oppgavene som er beskrevet i loven. Samtidig må vi sikre at begrensningene og kontrollsystemene fungerer godt, sier Stensønes.

Det har vært betydelig politisk uro om den nye etterretningsloven. Venstre tok dissens på det som omhandler digitalt grenseforsvar.

Det opprinnelige forslaget ble ettertrykkelig slaktet da det var på høring. Datatilsynet mente forslaget kunne stride mot menneskerettighetene og innebære masseovervåking. PST, Advokatforeningen og en rekke andre instanser reagerte også sterkt.

I den reviderte loven som ble vedtatt av Stortinget før sommeren, presiseres det at E-tjenesten fortsatt er en utenlandsetterretning og derfor ikke kan bruke data om nordmenn i Norge i sine analyser.

Tjenesten har fått tilgang til å masselagre metadata om nettbruk i 18 måneder, også nordmenns, i den grad man ikke klarer å filtrere ut denne. Under visse vilkår kan E-tjenesten få tillatelse fra Oslo tingrett til å gjøre søk i metadataene og få se på innholdet i dataene – men kun i sanntid.