Annbjørg Mona (19) er villig til å la seg smitte med korona i håp om å få frem en vaksine raskere.
Annbjørg Mona (19) er villig til å la seg smitte med korona i håp om å få frem en vaksine raskere. Foto: Fredrik Ulen

Annbjørg (19) vil la seg smitte med korona

I verste fall kan det koste henne livet. Men Annbjørg Mona er klar uansett: Hun har meldt seg frivillig til å la seg smitte med korona under vaksine-forsøk.

– Det høres kanskje rart ut, men jeg vil bare gjøre det jeg kan for å hjelpe, sier 19-åringen.

Det pågår en kamp mot klokka for å få godkjent en vaksine mot covid-19, sykdommen som krever tusener av liv hver eneste dag. Over 165 vaksine-studier er i gang, ifølge oversikten til The New York Times.

Over tretti av studiene har kommet så langt at de har startet forsøk på mennesker.

Men utvikling av nye vaksiner tar lang tid. De vaksinene som blir prioritert for full utvikling må gjennom en rekke undersøkelser, inkludert dyreforsøk og kliniske utprøvinger på mennesker. Først tester man sikkerhet hos ganske få mennesker (fase 1), deretter tester man sikkerhet og effekt i gradvis større grupper (fase 2 og 3), det opplyser Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

Smitter alle med korona

I et forsøk på å korte ned test-fasen blir det diskutert å gjennomføre en kontroversiell type studie, såkalt human challenge.

En challenge-studie foregår slik:

En gruppe frivillige får en vaksine som er under uttesting.

En annen gruppe får kun placebo, altså ingenting som vil beskytte mot viruset.

Deretter blir alle smittet med korona.

Dette skiller seg fra mer tradisjonelle metoder der ingen blir smittet bevisst, men der man i stedet venter til forsøkspersonene eventuelt blir utsatt for smitte naturlig.

Kan være livsfarlig

Siden man ikke har ein kur mot covid-19 kan et challenge-forsøk potensielt være livsfarlig.

– Selv om det kan være livsfarlig så er det veldig liten sannsynlighet for det, sier Annbjørg Mona, og legger til at hun er både ung og uten underliggende sykdommer.

Forskerne som tar til orde for slike studier ser etter nettopp friske frivillige i 20-årene.

– Når gevinsten kan være å få en vaksine ut til folk tidligere så er det verdt risikoen. Hvis man korter ned ventetiden med bare noen uker kan det trolig redde titusener av liv.

Det er mange som er enige med Annbjørg.

Mange norske frivillige

Globalt er det over 35.500 personer som har meldt seg som frivillige dersom slike studier blir aktuelle, blant dem hele 95 nordmenn.

Det er et høyt tall for et lite land, det opplyser aksjonsgruppen «1 day sooner», som registrerer de frivillige. Til sammenligning har våre mer folkerike naboland Danmark og Sverige henholdsvis 54 og 70 frivillige så langt.

– Altruismen til disse modige frivillige kan få en enorm betydning. Vi håper alle land, inkludert Norge, legger til rette for challenge-studier så raskt som mulig, sier kommunikasjonssjef for «1 day sooner», Abie Rohrig, til TV 2.

Mener det vil spare titusener av liv

Organisasjonen mener at dersom man kan korte ned ventetiden på en vaksine med kun en måned, vil det spare 37 500 liv. Dersom man sparer tre måneder, viser deres beregninger at 112 500 liv vil bli spart.

Dette er tall som motiverer Annbjørg.

– Jeg vil bare gjøre det jeg kan for å bidra til at vaksinen skal komme litt raskere for det er så mange rundt om i verden som sliter veldig mye nå, langt mer enn det vi gjør i Norge.

Annbjørg har gått på skole utenlands, og har venner over store deler av verden.

– Jeg har sett hvordan de sliter, samtidig som jeg har vært utrolig privilegert som bor i Norge. Jeg er heldig som har følt meg trygg gjennom pandemien siden jeg lever i et rikt land med et godt helsevesen. Nå synes jeg det er viktig at vi hjelper dem som ikke er så heldige, sier 19-åringen.

Støtte fra norske Nobelprisvinnere

Også i forskermiljøet øker støtten til challenge-studier. Blant annet har over hundre ledende medisinske eksperter signert et opprop der de ber USA og deres allierte, samt Verdens Helseorganisasjon, om å godkjenne challenge-studier.

15 Nobelprisvinnere er blant dem som har signert, deriblant May-Britt og Edvard Moser ved NTNU, som fikk Nobelprisen i medisin i 2014.

– Vi har signert fordi vi mener slike studier er viktige, sier de i en uttalelse til TV 2.

På listen finner vi også et annet navn som kan ha betydning for Norge: Den irske professoren Adrian Hill. Han er direktør ved Jenner-instituttet ved Oxford-universitetet, og co-leder for vaksineprosjektet der. Denne vaksinen er blant dem som har kommet lengst i utprøvingen og som viser mest lovende resultater så langt.

Oxford-vaksinen blir utviklet i samarbeid med det farmasøytiske selskapet AstraZeneca.

EU-kommisjonen har inngått en avtale med AstraZeneca for å sikre seg vaksinen, en avtale som også inkluderer Norge gjennom EØS.

Professor Hill har sagt at han håper challenge-studier blir utført i løpet av høsten. Dette er for øvrig ikke avgjort.

– Challenge-studier kommer i tillegg til fase 3-studier, ikke i stedet for, har Hill forklart til britiske medier, der han understreker at slike studier er nødvendige i kampen for å få en så god vaksine som mulig.

Ekspertene er uenige

Men det er også mange forskere og øvrige eksperter som er skeptiske til challenge-studier, nettopp på grunn av risikoen for de frivillige.

– Etiske vurderinger av slike studier vil være en viktig balansegang, sier John-Arne Røttingen. Han er administrerende direktør i Forskningsrådet, frem til han senere i høst tiltrer stillingen som global helseambassadør.

Da skal han blant annet følge opp norsk deltakelse i det internasjonale arbeidet med å bekjempe covid-19. Røttingen leder også Solidarity-prosjektet, en internasjonal studie i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO), som tester ut medisiner mot covid-19.

John-Arne Røttingen er påtroppende global helseambassadør.
John-Arne Røttingen er påtroppende global helseambassadør. Foto: Scanpix

– Den største fordelen med human challenge er at man kan gjennomføre studier med langt færre deltagere og dermed få langt raskere resultat. Den største ulempen er at man må utsette friske personer for risiko for å få alvorlig sykdom, en sykdom vi ikke har effektiv behandling for, forklarer Røttingen.

Han legger til at han selv ikke har tatt stilling til om slike studier bør gjennomføres.

– Det er et bredt opprop i mange land for dette, og jeg vil tro det vil bli gjennomført i noen land. Men det må vurderes grundig om det er etisk forsvarlig, understreker Røttingen.

Legemiddelverket: – Vil være problematisk

Her hjemme opplyser Helse-og omsorgsdepartementet at de ikke har tatt stilling til bruken av challenge-studier. De viser for øvrig til Folkehelseinstituttet, som i sin tur svarer at de ikke vil anbefale slike forsøk.

Også Legemiddelverket mener det vil være problematisk:

– Generelt er vi åpne for å godkjenne slike provokasjonsstudier i Norge, men vi ville stilt ekstremt strenge krav til gjennomføringen. Først og fremst dreier dette seg om sikkerheten til forsøkspersonene. Det er for eksempel viktig at det finnes en behandling dersom de blir syke. Men når det gjelder korona har man ingen fullgode behandlinger ennå, derfor vil det være problematisk å godkjenne en slik studie, sier Steinar Madsen, som er medisinsk fagdirektør ved Legemiddelverket.

Annbjørg: – Det er verdt det

- Jeg er klar over risikoen, men det er verdt det, slår Annbjørg Mona fast.
- Jeg er klar over risikoen, men det er verdt det, slår Annbjørg Mona fast. Foto: Fredrik Ulen

Likefullt er Annbørg Mona klar dersom hun blir innkalt til et slikt forsøk.

– Jeg har full forståelse at man kan bli syk, dette har jeg lest mye om. Jeg forstår at dette er alvorlig og at man ende opp med å ofre mye. Men man må veie risikoen opp mot fordelene, sier Annbjørg, før hun gjentar bestemt:

– Det er verdt det.