VARSLER FENGSELSKRISE: Asle Aase i Fengsels- og friomsorgsforbundet frykter fengslene ikke kan rehabilitere innsatte slik de pleide.
VARSLER FENGSELSKRISE: Asle Aase i Fengsels- og friomsorgsforbundet frykter fengslene ikke kan rehabilitere innsatte slik de pleide. Foto: NTB Scanpix/Mathias Ogre

Roper varsko om norske fengsler: – Det går utover alles sikkerhet

De som jobber i norske fengsler mener at de innsatte er stadig dårligere stilt når de skal ut i friheten.

Norsk kriminalomsorg er anerkjent over hele verden for sitt fokus på rehabilitering under soning. Kriminalomsorgen liker å si at de skal «løslate gode naboer».

Men de som jobber i fengslene mener dette fokuset blir stadig mer nedprioritert.

I en undersøkelse gjennomført av rusfeltets samarbeidsorgan Actis svarer 75 prosent - eller tre av fire - ansatte i norske fengsler at «kvaliteten på klargjøringsarbeidet har blitt dårligere de siste årene».

– Dette er svært bekymringsfullt, sier Pernille Huseby, generalsekretær i Actis. De mener de innsatte trenger bedre oppfølging

– Vi frykter at tidlig løslatelse i verste fall kan føre til flere dødsfall for innsatte med rusproblemer. Det må stå folk klare for å ta imot de som slipper ut, så de ikke bare sendes ut med en bærepose i hånda uten noe å gjøre eller en trygg bolig, sier Huseby.

– Denne rapporten viser at det er blitt dårligere kvalitet på det vi gjør, og at bemanning og ressurser er det vi setter fingeren på, sier Asle Aase, leder i Fengsels- og friomsorgsforbundet.

Dårligere kvalitet

Kriminalomsorgen fikk i 2014 i oppgave å effektivisere seg i den store Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen). TV 2 har tidligere skrevet at Kriminalomsorgsdirektoratet mener det siden 2014 totalt er kuttet 220 millioner i deres budsjetter.

Det har ført til færre ansatte per innsatt, ifølge Aase, som mener konsekvensen er at de ikke lenger kan gi både innsatte og de på utsiden av murene, en like trygg tilværelse som de kunne før.

– De som kommer ut er ikke rehabilitert, og de har ikke jobbet med kriminaliteten sin, sier han.

Han frykter det ikke bare gjør det vanskelig for de innsatte å finne en plass i samfunnet, men at det også blir en større risiko for den som skal få de tidligere innsatte som naboer.

Om undersøkelsen

  • Gjennomført av Actis, rusfeltets samarbeidsorgan.
  • 590 ansatte i Kriminalomsorgen deltok i spørreundersøkelsen. Av disse hadde over halvparten jobbet i fengsel i mer enn ti år.
  • 75 prosent har svart at de mener kvaliteten på klargjøringsarbeidet har blitt dårligere de to siste årene.
  • Undersøkelsen viser også mange ansatte mener innsatte ikke får god behandling for rusavhengighet.
  • 73 prosent av de spurte mener at tilbudet til innsatte med psykiske problemer og rusutfordringer har blitt dårligere.

– Vi vil sende dem ut bedre enn de kom inn. Det kan ikke vi si at vi gjør nå. Det går utover alles sikkerhet, sier Aase.

– Hva er de vi driver med?

Ingeborg Kivle har lagt bak seg tre tiår i norsk kriminalomsorg, og jobbet lenge i høysikkerhetsfengselet i Skien.

Nå er hun regionstillitsvalgt, og mener undersøkelsen er et tegn på at ABE-reformen har «tært ekstremt» på Kriminalomsorgen.

– Konsekvensen er at man ikke klarer å rehabilitere innsatte. Vi kan gjøre det, men vi klarer ikke å hjelpe dem med å få et ok liv, sier hun. Hun hevder også at man har mindre mulighet for å gi innsatte gradvis mer fri soning, slik at man venner seg til et liv i frihet.

– Dette er et varsko, hva er det egentlig vi driver med?, sier Kivle.

Mener budsjettet tvert imot er høyere

Justis- og beredskapsdepartementet er derimot av en helt annen oppfatning. Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) sier til TV 2 at han hører ønsker om mer penger så og si hver dag, men at Kriminalomsorgen ikke har noen stor grunn til å klage.

Han mener også at tallene fra Kriminalomsorgen, som viser et kutt på 220 millioner, er direkte feil.

– Det er et faktum at budsjettet til kriminalomsorgen er rundt 1,2 milliarder kroner høyere i dag enn i 2013. Mye av dette skyldes tekniske justeringer og justeringer for pris- og lønnsvekst, men omtrent en tredel av dette er reelle styrkinger, mener Sættem.

På spørsmål om hva han tenker om at ansatte mener de ikke kan jobbe målrettet med rehabilitering på samme måte som før, svarer Sættem at det er større aktivitetsnivå nå enn tidligere i norske fengsler.

Tar de ansatte feil?

– Jeg må forholde meg til tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet, som viser at antallet fengselsdøgn med aktivitet har økt fra 77 prosent i 2013 til 82 prosent i 2019, sier Sættem.

Fagmiljøene i fengslene er kritiske til den nye tellemåten, og hevder økningen er et resultat av at man har senket listen for hva man kan kalle en aktivitet, mer enn det er en reell økning i aktivitet.

– Det er også gjort andre konkrete satsinger innenfor helse og psykiatri. Det betyr ikke at vi skal si oss såre fornøyde, men det blir også helt feil å late som om det ikke skjer positive ting, sier Sættem.

– Skulle vært stoppet

TV 2 har tidligere skrevet om hvordan ABE-reformen har ført til at flere fengsler må nedprioritere programvirksomhet, og at innsatte mener de ikke forberedes for livet etter soning på en god måte.

– Prioriteres det feil?

– Nei. ABE kalles reform, men det er et kutt. De vedtar et kutt, og sier «løs dette». Vi har færre ansatte, og betjenter har flere innsatte de må passe på. Vi er ikke imot omstilling, vi har tatt oppgaven på strak arm, og jeg mener vi leverer over evne, men ABE skulle vært stoppet for lenge siden, sier Aase.

Relatert