EKSPERT: Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim er blant annet kjent for sin rolle som programleder i TV3-programmet Luksusfellen.
EKSPERT: Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim er blant annet kjent for sin rolle som programleder i TV3-programmet Luksusfellen. Foto: TV3

Advarer: – Ikke tjen for mye

Hallgeir Kvadsheim kommer med en advarsel til studenter som jobber ved siden av studiene.

Tjener du for mye som student, risikerer du å sitte igjen med kun én av hver fjerde krone du tjener.

– Studenter bør passe litt på. Nærmer du deg grensen, kan du vurdere å heller fokusere fullt på studiene eller gjøre andre ting, sier siviløkonom Hallgeir Kvadsheim, som driver Pengeverkstedet.

Dersom du som student tjener mer enn 188.509 kroner i 2020, vil du bare sitte igjen med 25 prosent av pengene som overstiger denne summen.

– Når du tjener over 188.509 kroner, er det støtten fra Lånekassen som kuttes først. Og her er det stipendet som først forsvinner, sier Kvadsheim.

– Altfor lite

Kvadsheim forklarer at stipendstøtten fra Lånekassen hver måned reduseres med fem prosent av inntekt som overstiger fribeløpet.

– På toppen av dette må du selvsagt betale skatt, også på den delen av inntekten som førte til stipendkuttet.

Eksempel:

Tjener du 200.000 kroner i år, og har fått støtte i ti måneder, blir over 5700 kroner av stipendet ditt gjort om til lån (200.000 – 188.509) x 5 % x 10 mnd.

Tjener du 200.000 kroner, er skattesatsen 22,2 % (8,2 % + 22 % – minstefradrag). Det vil si at nye 2 551 kroner går tilbake til staten: (200 000 – 188 509) x 22,2 %.

Totalt mister du altså over 8 250 kroner av de ekstra 11 491 du tjener utover 188 509.

– Du sitter altså bare igjen med 25 kroner av hver hundrelapp du tjener, som selvfølgelig er altfor lite. Dette tror jeg ikke alle er klar over, sier Kvadsheim.

– Straffes for å jobbe

Kvadsheim anbefaler studenter som jobber ved siden av studiene å følge med på hvor mye de har tjent.

– Dette er noe du kan sjekke på slutten av året. Beveger du deg opp mot 188.509, som er grensen for fullt stipend, kan du kanskje vurdere å gjøre noe annet. Trikset er å jobbe litt, men ikke for mye, sier Kvadsheim.

Student Jens Kristian Øvstebø.
Student Jens Kristian Øvstebø. Foto: Privat

Jens Kristian Øvstebø (25) studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har studert i fire år og jobbet ved siden av studiene hele veien.

– Derfor har jeg kommet over beløpsgrensen for inntekt, og ikke kvalifisert til stipend, forteller Øvstebø.

Han reagerer på at studenter «straffes» for å jobbe.

– Én ting er at formue gjør at du får lavere stipend, for dette kan jo komme fra foreldre eller lignende. De som har rike foreldre har det gjerne lettere økonomisk. Men inntekten er noe helt annet - dette jobber du for selv, og da oppleves det som ekstra urettferdig at dette skal gjøre at man ikke får stipend, mener Øvstebø.

– Uheldig ordning

Øvstebø synes i utgangspunktet det er bra at de med dårligere økonomiske forutsetninger skal få mer hjelp av Lånekassen, men mener man skulle sett mindre på inntekt.

– En slik grense på inntekt bidrar ikke til at studenter skal ønske å jobbe. Studenter som jobber ved siden av studiene bidrar til økt verdiskapning og betaler mer skatt, men blir samtidig «straffet» ved å motta mindre stipend. Dette mener jeg blir feil måte å regne stipend på, sier Øvstebø.

Idun Kløvstad, som er leder i Velferdstinget for studenter i Oslo og Akershus, er ikke fornøyd med ordningen.

– Det forventes at studenter skal ha jobb ved siden av studiene. Vi mener dagens ordning er svært uheldig når de som velger å jobbe ved siden av studiene blir straffet hvis de tjener mer enn dagens inntektsgrense, sier Kløvstad.

Vil fjerne grensen

Kløvstad tror konsekvensene av ordningen kan være at samfunnet går glipp av viktig arbeidskraft ved at studenter kvier seg for å jobbe mer enn de kanskje ønsker og har kapasitet til.

Leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus, Idun Kløvstad.
Leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus, Idun Kløvstad. Foto: Rebekka Opsal

– Det er også en fare at studenter ikke opparbeider seg like mye arbeidserfaring som de kunne ha gjort i studietiden hvis grensen ikke eksisterte, og vi vet arbeidskompetanse er viktig for å få jobb senere, sier Kløvstad.

Velferdstinget ønsker å fjerne inntektsgrensen helt.

– Slik at de som har overskudd til å jobbe mye ved siden av studiene ikke skal straffes for det. Vi håper partiene står på studentenes side og går inn for å eliminere inntektsgrensen ved valget i 2021, sier Kløvstad.

– Studenter skal først og fremst få være studenter

Norsk studentorganisasjon ser ikke på inntektsgrensen som noe stort problem. Leder Andreas Trohjell peker på at de aller fleste studenter ikke har inntekt i den skalaen.

Leder for Norsk studentorganisasjon, Andreaas Trohjell.
Leder for Norsk studentorganisasjon, Andreaas Trohjell. Foto: Norsk studentorganisasjon / Skjalg Bøhmer Vold

– Vi mener studenter først og fremst skal få være studenter og studere. Det er ikke sikkert alle som tjener 188.500 kroner har behov for studiestøtten, sier Trohjell, og fortsetter:

– Vi håper ordningen slik den er i dag sørger for at studenter faktisk bruker tiden sin på å studere. Stipend og lån fra Lånekassen skal i utgangspunktet være for dem som har behov for det.

– Ønsker dere noen endring i dagens system?

– Nei, men vi ønsker å heve studiestøtten slik at flere studenter kan leve på den, sier Trohjell.

Vil ikke fjerne grensen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier målet med Lånekassen er å gjøre det mulig for alle å ta utdanning, uavhengig av hvor de kommer fra eller hvor mye foreldrene tjener.

– I likhet med mange andre støtteordninger i samfunnet er også denne behovsprøvd. I år kan du tjene 188.509 kroner før stipendandelen begynner å krympe. Men det er ingen som får mindre penger av Lånekassen hvis de jobber mye, de får bare ikke like mye omgjort til stipend etter at de er ferdige med studiene, påpeker Asheim.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

På grunn av koronakrisen har det de siste månedene vært unntak fra inntektstaket for studenter som bidrar i helse- og omsorgssektoren i Norge og i utlandet, politistudenter som jobber i politiet eller melder seg til beredskapsarbeid og andre studenter som beordres til beredskapsarbeid gjennom Heimevernet eller sivilforsvaret.

– Det har vi rett og slett gjort fordi koronakrisen har ført til et press på sektoren, og behovet for ekstra arbeidskraft har økt. Da ønsket vi å sikre at studenter som bidrar i krisearbeidet ikke taper økonomisk, sier Asheim.

– Er det aktuelt å endre dagens ordning?

– Jeg tar gjerne en diskusjon om nivået på inntektstaket er riktig, men jeg kommer ikke til å gå med på å fjerne det helt. Det vil innebære at vi subsidierer mennesker som på ingen måte har behov for å få stipend fra staten for å kunne studere. Vi har prioritert å øke studiestøtten hvert eneste år, innføre 11 måneders studiestøtte og bygge historisk mange studentboliger, sier Asheim.

Relatert