TEST: Fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer utfører en spyttprøve på isolatposten på Ullevål sykehus. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
TEST: Fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer utfører en spyttprøve på isolatposten på Ullevål sykehus. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Et halvt år med korona i Norge – dette vet vi om viruset nå

Hvilke symptomer er mest vanlig? Blir man immun etter å ha hatt viruset? Her er en oppsummering av det vi har lært om koronaviruset.

Det første utbruddet ble sporet til byen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019. Selve viruset ble kalt SARS-CoV-2, mens sykdommen fikk navnet covid-19.

26. august er det nøyaktig et halvt år siden det første tilfellet av koronasmitte ble oppdaget i Norge, da en kvinne bosatt i Tromsø-området kom til Norge etter å ha oppholdt seg i Wuhan-regionen i Kina.

Mye har skjedd siden den gang, og vi lærer stadig mer om hvordan viruset fungerer.

I denne artikkelen svarer Folkehelseinstituttet (FHI) og professor Ørjan Olsvik ved Institutt for medisinsk biologi på Universitetet i Tromsø på sentrale spørsmål om koronaviruset.

Hvordan smitter viruset?

FHI skriver at covid-19 hovedsakelig smitter når virus overføres fra luftveiene til en syk person og videre til en annen person.

– Viruset smitter i all hovedsak fra syke mennesker med symptomer, men kan også smitte fra de uten symptomer. Dette skjer fra luftveiene hals eller nese via luft som dråper eller aerosoler direkte til luftveiene på den som blir smittet, eller via overflater som dørhåndtak og videre fra hendene til nese eller munn, sier professor Olsvik.

«Dagens kunnskap tyder på at smitten i størst grad skjer fra syke personer med symptomer, samt 1-2 døgn før symptomene bryter ut», skriver FHI.

Det er ifølge FHI tre måter viruset kan overføres fra luftveiene hos en som er syk:

  • Dråpesmitte: Når en som er smittsom hoster, nyser, snakker eller synger, kommer det ut små dråper som inneholder virus.
  • Direkte kontakt: Den syke har viruset på hendene fra eget spytt eller lignende og overfører det ved kontakt med andre, for eksempel håndhilsing. Den som blir smittet fører viruset fra hendene sine til slimhinner i øyne, nese eller munn.
  • Indirekte kontakt: Når viruset har blitt overført til en kontaktflate, som for eksempel tastatur, telefon og så videre, og en annen person berører flaten.
Professor i medisinsk mikrobiologi, Ørjan Olsvik.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Professor i medisinsk mikrobiologi, Ørjan Olsvik. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Det er derfor vi bruker sprit på hender og overflater. Avføring kan også være en overføringslinje, men det er forholdsvis sjeldent. Mat er rapportert å kunne være en faktor i overføring, men god håndhygiene og oppvarming vil hindre dette, sier Olsvik.

Det er usikkert hvilken av de tre smitteveiene som forekommer oftest.

Hvilke symptomer er mest vanlig?

Barn og unge blir som regel mindre syke, om de blir syke i det hele tatt.

De vanligste symptomene ved covid-19 ligner på symptomene man har ved forkjølelse og influensa. FHIs oversikt viser at hovedsymptomer er feber, hoste og tungpustethet.

Vanlige symptomer er hodepine, slapphet, nedsatt lukte- og smakssans og muskelverk. Symptomer som kommer noen ganger er sår hals og rennende eller tett nese.

– Moderat feber er oftest første symptom sammen med slim i luftveiene. «Tørrhoste» synes å være ofte sett. De aller fleste kjenner en tretthetsfølelse, sier Olsvik, og fortsetter:

– Noen kjenner smerter i hele kroppen, noen får løs avføring, noen får vondt i hode og tap av luft og smak. Senere kommer de alvorlige symptomene som trenger sykehusinnleggelse, som for eksempel pustevansker og brystsmerter. Mange av de med alvorlig lungeinfeksjon med covid-19 og som har vært i respirator i ukevis, synes å ha fått langtidsskader, men vi vet ikke om de er permanente.

Blir man immun etter å ha vært smittet?

Det hersker foreløpig usikkerhet rundt i hvilken grad man blir immun mot koronaviruset etter man har vært syk. FHI skriver at nivået av antistoffer som påvises etter sykdom kan variere, og at man på enkelte personer som har gjennomgått infeksjon, ikke har funnet antistoffer.

Kunnskapsgrunnlaget er heller ikke stort nok til å konkludere om sammenhengen mellom målt antistoffrespons og beskyttende immunitet.

«Det er holdepunkter for at man vil være beskyttet mot ny infeksjon i en periode etter gjennomgått infeksjon, men det er fortsatt usikkert hvor lenge en slik beskyttelse varer», skriver FHI.

– Alle studier indikerer en beskyttende immunitet om en ikke har nedsatt immunforsvar av andre grunner. De aller fleste som er rapportert å ha hatt sykdommen to ganger, viste seg å være falsk positiv test første gang, og så en reell infeksjon etterpå. Vi vet ikke hvor lenge denne immuniteten beskytter mot reinfeksjon, sier Olsvik.

Hvor dødelig er viruset?

På verdensbasis var det fredag registrert over 21 millioner smittede, og mer enn 750.000 mennesker har mistet livet. Dette skulle tilsi en dødsrate på rundt 3,6 prosent.

Det virkelige tallet for hvor mange som dør i forhold til hvor mange som er smittet, er imidlertid vanskelig å finne. Det er sannsynligvis mange som har vært smittet som ikke er registrert.

– Hvor dødelig viruset er, varierer fra land til land, og er særlig avhengig av hvor raskt en kommer i behandling og kvaliteten på behandlingen, sier Olsvik.

Befolkningssammensetningen er også av betydning, for dersom en større del av befolkningen er over 80 år, vil dødeligheten være større enn befolkninger med færre eldre.

– Til nå i år er det færre døde i Norge enn på mange år. Influensa synes å være borte, og den tar normalt mange flere liv enn covid-19, sier Olsvik.

Hvordan går arbeidet med en vaksine?

«Det finnes per i dag ikke noen vaksine mot covid-19, men det forskes på dette for å kunne utvikle en vaksine», skriver FHI.

– Det er ingen klare medikamentelle behandlingsregimer utenom respiratorer inntil videre, sier Olsvik.

Arbeidet med å utvikle en vaksine er i full gang flere steder i verden, men det er vanskelig å si når en fungerende vaksine vil være tilgjengelig. Anslag for tidshorisont varierer stort, men flere eksperter snakker om en gang i 2022. Det mest pessimistiske utfallet er at vi aldri får en vaksine.

– Per i dag er det omtrent 165 vaksineprosjekter rundt omkring i verden. Slik vi ser det er det cirka tre som ligger fremst i løpet. For at en vaksine skal bli godkjent må den gi beskyttelse til minimum 50 prosent av de som blir vaksinert, og man skal ha gjennomført de tre fasene i uttestingen, sier Olsvik.

I fase én får en liten gruppe mennesker en prøvevaksine, og i fase to blir gruppen utvidet. I fase tre blir vaksinen gitt til en mye større gruppe, gjerne mange tusen mennesker, for å teste virkning og eventuelle bivirkninger.

– Testvaksiner kan bli tilgjengelige allerede i slutten av året, men i Norge bør vi ikke regne med allmenn tilgjengelighet før i 2022. Forhåpentligvis kan risikogrupper få tilbud tidligere, sier Olsvik.