INTENS JOBB: Torsdag 7. februar jobbet regjeringen med en brems-strategi.
INTENS JOBB: Torsdag 7. februar jobbet regjeringen med en brems-strategi. Foto: Annika Byrde/NTB Scanpix

Dokumenter viser: Slik vurderte regjeringen å stramme inn

TV 2 har fått tilgang til alle tiltakene regjeringen vurderte før de trakk i bremsen fredag. FHI ga deg en time ekstra med øl på utesteder og støttet ikke å innføre krav om nettundervisning ved universiteter og høgskoler.

– Vi må bremse opp nå for å holde kontrollen, slik at det ikke blir bråstopp, sa Erna Solberg til TV 2 torsdag.

Da hadde regjeringen gitt Bent Høie fullmakt til å komme frem til en rekke tiltak som skulle bremse videre gjenåpning. I samarbeid med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet vurderte regjeringen en rekke tiltak.

Dokumenter TV 2 har fått tilgang til, viser hva regjeringen ba Folkehelseinstituttet om å vurdere torsdag.

Her er alle tiltakene som regjeringen ba FHI vurdere:

1. Innføre råd om å unngå alle unødvendige reiser til utlandet (også grønne land), samt at vi sier at vi ikke ønsker unødvendige reiser til Norge fra de samme landene.

2. Etablere lavterskel teststasjoner på flyplasser og ved fergeanløp, og eventuelt også innføre «selvregistreringsskjema» for alle innreisende som må være fylt ut i forkant.

3. Stille krav om at alle som kommer reisende fra røde land beholder munnbindet på til de er i karantene.

4. Innføre nasjonalt forbud mot åpne serveringsteder med alkohol etter klokken 2300.

5. Ikke gjennomføre endringene som er planlagt 1. september med mulighet for forsamlinger opp til 1000, og varsle at antallet på 200 kan bli redusert hvis smittesituasjonen fortsetter å øke.

6. Ikke åpne for breddeidretten for voksne 1. september.

7. Nye anbefalinger om hjemmekontor/kollektivtransport som foreslått, inkludert bruk av munnbind der dette anbefales.

8. Innføre krav om at universiteter og høgskoler går over til nettundervisning igjen der dette er mulig.

FHI: – Grønt land bør ikke oppfattes som et frislipp

FHI ga regjeringen svar torsdag kveld i forrige uke.

Der skrev FHI at «vi tror at et sterkere råd om å unngå unødvendige utenlandsreiser kan bidra til å redusere risikoen for importsmitte. At et land er grønt bør ikke oppfattes som et frislipp».

Les også: Bollestad: – Reis med god samvittighet

FHI så ikke hensikten med et «selvregistreringsskjema» for alle innreisende til Norge.

«Å be alle de reisende å fylle ut et skjema der de for eksempel forteller hvor de har reist fra og eventuelle symptomer, tror vi har lite for seg. Vi vet at inkubasjonstida for infeksjonen er rundt fem dager samt at 20 – 40 % av de smittede ikke merker noen symptomer. Dermed vil et slikt skjema være lite sensitivt. Det blir lett et symboltiltak uten smitteverneffekt. Det blir også ressurskrevende å gjennomføre», skrev FHI.

De var positive til å tilby testing på flyplassen og ferjehavner.

FHI skal komme med detaljerte råd om bruk av munnbind 14. august. I svaret til regjeringen skrev de at reisende fra røde land bør bruke munnbind.

– Vi støtter at reisende fra røde land bes benytte munnbind fra ankomst landet til de er fremme på karantenestedet, skrev FHI.

Foreslo en time lenger på pub

I regjeringens forslag til et nasjonalt skjenkestopp var det opprinnelige tidspunktet satt til klokken 23. FHI foreslo å sette tidspunktet til 21.

«Ved å sette kl. 24.00 som tidspunkt vil restriksjonen kunne virke noe mindre restriktiv, uten at det har store ulemper smittevernmessig», står det i svaret til regjeringen.

FHI: – Vil heller ha ti nachspiel

FHI-overlege Preben Aavitsland sier tilbakemelding fra kommuneoverleger var en grunn til at de støttet skjenkestopp-forslaget.

FRYKTER KULDA: Preben Aavitsland sier kulden gjør det vanskeligere å holde nattklubbene åpne.
FRYKTER KULDA: Preben Aavitsland sier kulden gjør det vanskeligere å holde nattklubbene åpne. Foto: Tor Erik Schrøder

– Vår risikovurdering 1. juli var blant annet at skjenkesteder kunne bidra til økt smitte i sommer, slik man så i Østerrike i vinterferien. Gjennom sommeren har vi hørt fra flere kommuneleger og aviser som peker på at det er vanskelig å opprettholde avstandsreglene i deler av serveringsbransjen, særlig puber og nattklubber og andre steder der alkohol er hovedinnholdet på menyen. Det ser ut til at publikum glemmer rådene, og «forglemmelsen» blir gjerne verre utover kvelden. Politiet observerer det samme. Vi fryktet at situasjonen kunne forverres når det blir kaldere i været og mer av utelivet foregår innendørs, sier Aavistland til TV 2.

Han sier det er bedre med nachspiel enn at folk samler seg på nattklubber.

– Vi ser at folk i stedet kan velge å treffes i parker, på stranda eller på hjemmefester i stedet. Det er bedre sånn smittevernmessig sett. Viruset smitter dårligere utendørs. Vi vil heller ha ti hjemmefester eller nachspiel med tjue gjester hver enn to hundre samlet på en nattklubb, sier overlegen i FHI.

Støttet ikke hjemmeundervisning

Regjeringen ba FHI vurdere tiltaket om «å innføre krav om at universiteter og høgskoler går over til nettundervisning igjen der dette er mulig».

Dokumentene viser at FHI ikke støtte dette fullt ut. De skrev at dette vil svekke læringsverdien, og at dette er en avveining som andre må bidra til.

«Nettundervisning som hovedregel ved universiteter og høgskoler kan nok redusere smittespredning noe, men tiltaket må veies mot betydelige ulemper for ansatte og rundt 300 000 studenter. Uansett er det viktig at virksomhetene følger smittevernrådene for sektoren», skrev FHI torsdag.