BRYSTKREFT: Ida Mykland fikk kreft i fjor, samtidig som venninnen skrev bok om bioteknologi.
BRYSTKREFT: Ida Mykland fikk kreft i fjor, samtidig som venninnen skrev bok om bioteknologi. Foto: Sverre Saabye/TV 2

– Vil heller fikse litt på genene enn å ta cellegift

Ida Mykland (39) har en genfeil som ga henne brystkreft. Hun hadde gjerne fikset på et gen, enn å gå gjennom den tøffe cellegiftbehandlingen.

Genterapi og andre fremskritt innen bioteknologi kan snart utsette aldring eller hindre sykdommer. Men hvem skal bestemme hvor grensene går?

Ida Mykland møter «klemme-venninnen» Sigrid Bratlie i deilig solskinn i Bjørvika i Oslo. Hun er økonom og bor i København, men er på besøk i Norge noen dager.

– Det har vært et slitsomt år, forteller Mykland.

Mens venninnen Bratlie skrev bok, fikk Mykland påvist brystkreft.

Sammen med samboeren Hallvard Kvale har Sigrid Bratlie skrevet boka «Fremtidsmennesket», om hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg.

Bratlie har doktorgrad fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet, mens Kvale har doktorgrad i samtidshistorie. De har begge jobbet i Bioteknologirådet.

BOK: Et par og en bestevenninne diskuterte mye under bokskrivingen til Sigrid Bratlie (t.v) og Hallvard Kvale. Da Ida Mykland fikk kreft, ble mange av spørsmålene i boka en del av virkeligheten.
BOK: Et par og en bestevenninne diskuterte mye under bokskrivingen til Sigrid Bratlie (t.v) og Hallvard Kvale. Da Ida Mykland fikk kreft, ble mange av spørsmålene i boka en del av virkeligheten. Foto: Sverre Saabye/TV 2

God støtte

Ida Mykland fikk kreft samtidig som venninnen skrev boken om bioteknologi. Bratlie har vært en god støtte for henne dette året.

Ikke minst har de diskutert sykdom, behandling og bioteknologi, og mulighetene dette gir for en som blir rammet av for eksempel kreft.

Da lærte Mykland at datteren hennes kanskje kan unngå den samme kreften.

– Hun er fem, og det er 50 prosents sjanse for at hun har samme genfeil som meg. Og det er klart at jeg håper at man kan finne ut noe så hun ikke trenger å gå gjennom det samme som meg, sier Ida Mykland.

– Folk må snakke om dette

Med bioteknologi endres spillereglene for hva som er mulig for mennneskekroppen. Utviklingen innen bioteknologi går mye raskere enn folk aner, forteller forfatterne.

– Vi synes at folk flest må kunne delta i diskusjonene om hvordan vi skal bruke bioteknologi. Vi har prøvd å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for folk flest, sier Bratlie.

For hva om man kan «hacke» kroppen og endre livets lotteri? Forskyve aldring, og gjøre gjennomsnittsalderen for oss mennesker til langt over 100 år?

– Hvordan vil samfunnet se ut, ikke om vi blir tusen år, men hva om vi blir 120 år eller 140 år. Hvordan skal vi jobbe, og hvordan blir parholdet. Hvordan skal samfunnet utvikle seg og hvordan blir livene våre om vi blir radikalt mye eldre enn vi gjør i dag, spør Kvale.

Ber politikerne komme på banen

I vår vedtok Stortinget endringer i bioteknologien. Eggdonasjon og assistert befruktning for enslige ble lovlig. Men bioteknologien er kommet mye lenger enn folk aner, sier forfatterne av «Fremtidsmennesket».

Utviklingen skjer raskt. De ber politikerne komme på banen.

– Vi tenker at det er viktig at politikerne begynner å tenke gjennom disse spørsmålene allerede nå. For når mediestormen starter, og det står en syk småbarnsmor eller et sykt barn foran deg, så er det vanskeligere å ta de avgjørelsene, sier Kvale.

En del av bioteknologien, nemlig genterapi, er på full fart inn i medisinen. Behandling som er ekstrem kostbar, men som gir uante muligheter.

– Jeg har fått masse masse cellegift nå, men hvis jeg kunne unngått det ved å endre littegrann på et gen først, så ville jeg foretrukket det, sier Ida Mykland.

Hun sier det går fint med henne nå, men hun må fortsatt gjennom en operasjon. Målet hennes er ikke å bli 140 år, men å komme seg gjennom 39 og bli 40 år.