VIL HA GJENOPPTAKELSE: Viggo Kristiansen er dømt til 21 års forvaring for drap og voldtekt. Han har hele tiden hevdet sin uskyld, men tross flere forsøk har han ikke fått saken sin gjenopptatt.
VIL HA GJENOPPTAKELSE: Viggo Kristiansen er dømt til 21 års forvaring for drap og voldtekt. Han har hele tiden hevdet sin uskyld, men tross flere forsøk har han ikke fått saken sin gjenopptatt. Foto: TV 2

Baneheia-rapport får krass kritikk: – Skaper ny usikkerhet

En dansk ekspert slo fast at det fellende DNA-beviset som ble lagt frem i Baneheia-saken aldri skulle vært presentert for retten. Nå får danskens rapport krass kritikk.

I mange år har Viggo Kristiansen jobbet for å få gjenopptatt dommen på 21 års forvaring.

I 2002 ble han funnet skyldig i å ha misbrukt og drept Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen i Baneheia i Kristiansand.

Kristiansen har hele tiden nektet for å ha noe med drapene å gjøre. Han mener at meddømte Jan Helge Andersen har løyet og dratt ham inn i saken.

Utover Jan Helge Andersens forklaring, ble et DNA-funn på åstedet avgjørende i rettssakene mot Kristiansen.

TILFELDIGE OFRE: Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen (t.v.) var på badetur da de ble utsatt for de bestialske handlingene i Baneheia i mai i 2000. Dette bildet er tatt to år tidligere.
TILFELDIGE OFRE: Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen (t.v.) var på badetur da de ble utsatt for de bestialske handlingene i Baneheia i mai i 2000. Dette bildet er tatt to år tidligere. Foto: Privat

I den ene prøven dukket alle type 10 opp fire ganger. Denne typen er forenlig med Viggo Kristiansen og 54,6 prosent av alle norske menn – men ikke med Jan Helge Andersen.

I Kristiansand byrett ble dette resultatet vurdert som «et vesentlig bevis når man skal vurdere troverdigheten av Andersens forklaring», fordi det ble ansett som sikkert at det må ha vært to gjerningsmenn på åstedet.

Flere eksperter har imidlertid vært sterkt kritiske til hvordan DNA-beviset ble tolket. De mener at beviset aldri ville blitt godkjent etter dagens standarder.

– Bør ikke brukes som bevis

Før sommeren besluttet Gjenopptakelseskommisjonen, organet som avgjør om Viggo Kristiansen skal få gjenopptatt saken sin eller ei, å oppnevne en uavhengig ekspert for å vurdere DNA-beviset på nytt.

De hyret inn danske Frederik Torp Petersen. Han har en doktorgrad i biologi fra Universitetet i København. Siden 2017 har han vært leder for rettsgenetikerne ved Rettsmedisinsk avdeling i København.

I innledningen til sin egen rapport opplyser Torp Petersen at han siden 2008 vært ekspertvitne i en rekke danske straffesaker.

I sin rapport om DNA-beviset i Baneheia-saken kommer han med flere oppsiktsvekkende uttalelser.

Eksperten fastslår at det ikke er mulig å anslå en nøyaktig verdi for usikkerheten knyttet til resultatet, men skriver at den er så høy at «disse resultatene kun bør anvendes til prioriteringsformål i en etterforskning av en straffesak, og ikke bør tas i anvendelse som bevismateriale».

«Rettsgenetisk Avdeling i København ville ikke rapportert resultater med en usikkerhet som disse», heter det videre i rapporten.

«Vesentlige mangler»

Denne konklusjonen er den samme som andre DNA-eksperter har landet på tidligere. Dette er imidlertid første gang at kommisjonen selv beordrer en uavhengig rapport.

For Viggo Kristiansens ga danskens rapport håp om å få saken gjenopptatt, men håpet kan nå ha fått et skudd for bauen.

Den rettsmedisinske kommisjon (DRK), organet som kontrollerer rettsmedisinske uttalelser før de eventuelt brukes i retten, har gått gjennom rapporten fra Torp Petersen.

DRK mener at uttalelsen fra dansken har vesentlige mangler og at den bryter med viktige retningslinjer i rettsgenetikk.

«Vi har innvendinger til at sakkyndige gjør en vurdering av anvendelsen av resultatet i denne delen av uttalelsen, ved å ta stilling til om resultatet kan brukes som bevismateriale eller ikke. Dette ligger utenfor sakkyndiges mandat, og burde vært unngått».

– Bidrar til ny usikkerhet

Videre står det:

«I tillegg inneholder vurderingen en rekke verbale vurderinger som vi oppfatter som unøyaktige».

DRK mener også at Torp Petersen bidrar til ny og unøvendig usikkerhet knyttet til saken.

Konklusjonen til DRK er at uttalelsen fra Torp Petersen ikke gir en ny sakkyndig vurdering av de rettsgenetiske resultatene, «men skaper derimot en ny usikkerhet ved å innføre nye verbale vurderinger som ikke kan knyttes opp mot standarder eller sensitivitetsnivå».

Gjenopptakelseskommisjonen, som avgjør om Kristiansen skal få gjenopptatt saken sin, opplyser til TV 2 at den danske eksperten har fått frist til neste mandag med å kommentere uttalelsen fra DRK.

Kritisk forsvarer

Viggo Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin, reagerer på uttalelsen til DRK.

– Uttalelsen fra DRK er svært spesiell fordi kommisjonen synes å mene at den danske eksperten har gått for langt når han har gått utenfor sitt mandat har uttalt seg om DNA kan brukes til å dømme Viggo Kristiansen. Han legger til grunn at det ikke kan brukes og ikke ville blitt godtatt i Danmark, sier Sjødin og legger til:

REAGERER: Arvid Sjødin, Viggo Kristiansens advokat, er kritisk til Den rettsmedisinske kommisjon.
REAGERER: Arvid Sjødin, Viggo Kristiansens advokat, er kritisk til Den rettsmedisinske kommisjon. Foto: Terje Pedersen / NTB Scapix

– Vi oppfatter at den danske eksperten har rammet DRK og at de kan føle seg irettesatt fordi de selv har godtatt DNA-bevisene som den danske eksperten sier at ikke kan brukes.

Advokaten mener at DRK dermed avviser en rapport som kritiserer deres eget arbeid.

– Men heldigvis har Gjenopptakelseskommisjonen bedt om Torp Pedersen sin kommentar til DRK sin uttalelse. Mer skremmende er det at en sakkyndig ifølge DRK ikke skal si noe om feil som oppdages, hvis det er utenfor mandatet, sier Sjødin.

Slik svarer DRK

Det er Hans Geir Eiken i DRK som har ført uttalelsen i pennen. Han avviser de føler seg «irettesatt» av rapporten fra Danmark.

– Vi hadde ikke et kontrollorgan for DNA da Baneheia-saken gikk i rettsvesenet. Det er riktig at vi har gitt uttalelser om DNA i senere tid, men det er absolutt ikke sånn at vi er inhabile av den grunn. Det er helt feil, sier Eiken.

Han ønsker ikke å snakke om Baneheia-saken konkret, men:

– På generelt grunnlag er det sånn at en sakkyndig får et mandat. I all rettsmedisinsk sammenheng skal man forholde seg til mandatet som blir gitt. Det kan utgjøre en fare for rettssikkerheten når en sakkyndig begynner å snakke om ting som ligger utenfor ens mandat, sier Eiken.

– Men når en ekspert sier fra om noe han mener er en feil, nemlig at bevisene aldri skulle vært brukt i retten – er det da feil å si fra?

– Man kan mene mye. Det eneste vi ser på er premisser og faktum. Vi er opptatt av at grunnlaget for det man mener må kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal også knyttes opp mot gjeldende internasjonal kunnskap, sier Eiken.

Ikke overrasket

Familiene til avdøde Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen representeres av bistandsadvokat Håkon Brækhus. De mener at det ikke foreligger nye beviser i saken, og de opplever at den langvarige gjenopptakelsesprosessen er belastende.

– For min egen del har jeg stilt meg kritisk til rapporten fra Danmark, og jeg er heller ikke overrasket over resultatet fra DRK.

Statsadvokaten i Baneheia-saken, Erik Erland Holmen, har følgende kommentar til saken:

– Etter at statsadvokatene i Agder mottok den sakkyndige uttalelsen fra Fredrik Torp-Petersen fant vi grunn til å meddele Kommisjonen for Gjenopptagelse av straffesaker våre bemerkninger og innvendinger til flere av uttalelsene fra den sakkyndige. Det kom derfor ikke som noen overraskelse at Den rettsmedisinske kommisjon har konstatert at den sakkyndige erklæringen hadde vesentlige mangler, skriver Holmen.

TV 2 har ikke lyktes med å få en kommentar fra Frederik Torp Petersen, som er ventet å komme med sine kommentarer mandag 17. august.