Frykter svenske tilstander i Norge

Politiets Fellesforbund mener det norske folk har blitt holdt for narr etter at regjeringen lovet mer nærpoliti for fem år siden. Nå advarer de mot «svenske tilstander».

I februar 2015 presenterte statsminister Erna Solberg store endringer av politi- og lensmannsetaten i Norge. Det ambisiøse prosjektet ble kalt for «Nærpolitireformen». Fem år senere tar forbundet som representerer 17000 politifolk et knallhardt oppgjør med reformen. De mener det norske folk har blitt holdt for narr.

Nærpoliti der folk bor

Reformen skulle halvere antall politidistrikt fra 27 til 12 og mer enn hundre lensmannskontorer skulle legges ned. Resultatet skulle bli et bedre beredskapspoliti og mer synlig nærpoliti. Målet for omorganiseringen ble formulert slik: «Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor»

Fem år senere mener Politiets Fellesforbund at regjeringen ikke har holdt ord. TV 2 har møtt nestlederen i fagforbundet, Unn Alma Skatvold. Hun sier rett ut at det norske folk har blitt holdt for narr.

– Norges befolkning ble lovet et nærpoliti. Ser man det?

– Nei, det ser man ikke. Dessverre så har det å bygge opp et mer robust beredskapspoliti og mer faglige dyktige politifolk gått på bekostning av det nærpolitiet som ble lovet, sier Unn Alma Skatvold.

– Hva slags ord vil du bruke om løftet?

– Jeg mener publikum har blitt holdt for narr. De har ikke fått det som var lovet. Vi har lagt ned 115 lensmannskontor. Det var lovet at de som ble igjen skulle styrkes. De har ikke blitt styrket, de har heller ikke blitt opprettholdt, de har faktisk blitt svekket.

Tverrpolitisk enighet om reform

Oslo 20200423. 
Politi og ambulanse har rykket ut etter at det er meldt om at en person er knivstukket i Borggata på Tøyen i Oslo. Omtrent ti personer har løpt fra stedet.
Foto: Heiko Junge  / NTB scanpix
Oslo 20200423. Politi og ambulanse har rykket ut etter at det er meldt om at en person er knivstukket i Borggata på Tøyen i Oslo. Omtrent ti personer har løpt fra stedet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Heiko Junge

– Hva mener du, har dere blitt lurt?

– Ja, både vi og publikum har blitt lovet noe vi ikke har fått. Vi har fått et bedre beredskapspoliti, vi har fått bedre faglig politi, men vi har ikke fått det nærpolitiet som det også ble lovet at publikum og vi skulle få. Og som politikerne skrev under på, og som de var enige om også tverrpolitisk, at det var det skulle leveres gjennom reform. Det har vi ikke fått og da har man blitt holdt for narr hvis det ikke leveres på.

På papiret handlet «Nærpolitireformen» om at politiet skulle bli enda bedre på å skape trygghet der folk bor og ferdes i det daglige. Ifølge Politiets Fellesforbund er virkeligheten helt motsatt.

– Hva sier deres folk ute i landet?

– Våre folk går hjem med en dårlig følelse i magen fordi de får ikke gjort jobben de ønsker å gjøre. Og de merker at de kommer lenger og lenger unna publikum. Og publikum vil ha den kontakten med politiet som de ikke får.

Ikke i mål

Statssekretær i Justisdepartementet Lars Jacob Hiim sier til TV 2 at nærepolitireformen har vært en stor suksess på de fleste områder.

– Vi har satset massivt på politiet og ansatt 1700 politifolk fordelt på distriktene. Vi har bygget opp beredskapen og har også blitt bedre til å håndtere nye typer kriminalitet, sier Hiim.

STYRKET POLITIET: Hiim mener at politiet er styrket etter nærepolitireformen.
STYRKET POLITIET: Hiim mener at politiet er styrket etter nærepolitireformen. Foto: TV 2

Han legger derimot til at reformen ikke vil være fullstendig innført før i slutten av 2020 og at det fortsatt er saker som jobbes med.

– Det er noen felt hvor vi ikke har kommet helt i mål enda. Vi ser at det ikke er nok tilgjengelig politi i alle distriktene og det er noe vi skal prioritere å jobbe med fremover, sier Hiim.

– Dere lovet den norske befolkningen mer nærpoliti. Har dere holdt dette løftet?

– Vi har sørget for at det er mer politi i alle distriktene i Norge. Men vi ser også at det fortsatt ikke er nok synlig politi i distriktene. Dette er noe vi jobber med nå, sier Hiim.

Beredskapen har blitt bedre

– Men regjeringen sier at de har bevilget mer og mer penger til politiet?

– Det er helt riktig. De har bevilget mer, både penger og ressurser. De har gått til å bygge et nasjonalt beredskapssenter, til å kjøpe tre helikoptre, bygge store robuste operasjonssentraler, lage faglig sterke team i forhold til etterforskning av vold og overgrep mot barn, datakriminalitet osv. Men det koster mye penger og det har vært et etterslep i norsk politi over mange tiår som har kostet mye å ta igjen. Nå er de pengene brukt opp og det vil koste mer ressurser å for å få på plass den siste lovnaden om et godt forankret nærpoliti.

– Hvorfor er nærpoliti så viktig?

– Fordi at det er det som skal være i kontakt med folk når ikke noen ting har skjedd. Som har kontroll, som kjenner folk, som kan geografien, som vet hva som rører seg og som kan fange opp ting før det blir et alvorlig problem.

«Svenske tilstander» skjedde ikke over natten

Nestlederen i Politiets Fellesforbund sier at de har advart om at utviklingen går i gal retning i flere år, uten at de har blitt hørt. Nå mener de at politikerne må forstå alvoret i situasjonen. Hvis ikke kan Norge ende opp som vårt naboland, advarer forbundet.

– Hva frykter dere?

– Man er veldig opptatt av i Norge at vi ikke har svenske tilstander. Og det er jeg helt enig i. Det har vi ikke. Men det var ikke sånn at Sverige våkna en dag og tenkte oi, nå har vi fått svenske tilstander. Det starter et sted. Og når vi spør våre svenske kolleger om hvordan det startet i Sverige så beskriver dem at det startet med at vi hadde mindre og mindre kontakt med publikum, vi var ikke et nærpoliti lenger, vi mistet respekten og tilliten, vi hadde ikke kontrollen. Det var sånn det startet. Jeg ønsker at vi kunne ha stoppet det hos oss før vi kommer dit at vi må ta tak i det.

– Hva må myndighetene gjøre?

– Myndighetene er nødt til å satse på norsk politi. Man kan ikke stoppe før hele politireformen er i mål. Og ja, det har en kostnad, sier Unn Alma Skatvold.

– Vi er ikke der

Lars Jacob Hiim er derimot ikke enig i at det er noe som indikerer at det kan bli en liknende situasjon i Norge som i Sverige.

– Vi er ikke der nå. Vi ser noen enkeltelementer som er bekymringsfulle, blant annet økt vold blant unge i byene, men dette er noe som følges nøye med på, sier Hiim.

Han understreker at grov vold blant unge og denne typen kriminalitet er noe politiet prioriterer å jobbe med.

– Vi gjør mye for å forebygge at situasjonen blir som i Sverige. Det gjøres utrolig mye godt politiarbeid i Norge og alle undersøkelser viser at befolkningen har stor tillit til politiet, sier Hiim.