DRAPSETTERFORSKER: Vibeke Ottesen er drapsforsker ved Universitetet i Oslo og har forsket på barnedrap og drap i nære relasjoner. Foto: Truls Aagedal / TV 2
DRAPSETTERFORSKER: Vibeke Ottesen er drapsforsker ved Universitetet i Oslo og har forsket på barnedrap og drap i nære relasjoner. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Forsker om barnedrap: – De tar med seg det kjæreste de har i døden

De fleste barnedrap som skjer i Norge kjennetegnes av at foreldrene har en psykotisk episode eller begår selvdrap, sier drapsforsker Vibeke Ottesen.

Søndag 19. juli fikk nødetatene melding om lekkasje fra et utløst sprinkleranlegg i en leilighet i Lørenskog.

Da brannmannskapene ankom leiligheten, fant de to gutter på ett og syv år livløse, og en skadd mor.

Moren ble fraktet til Ullevål sykehus, og mandag ble kvinnen siktet for drap på barna.

I Norge er drap sjeldent og barnedrap enda sjeldnere. Ifølge Kripos' statistikk ble elleve barn drept av sin far, og fire barn drept av sin mor i perioden 2010 til 2019.

Drapsforsker Vibeke Ottesen sier at gode omsorgspersoner som elsker barna sine kan begå barnedrap.

Saken ble først omtalt av Romerikes Blad.

Det kjæreste de har

Ottesen har kjennskap til Lørenskog-tragedien, men uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken. Hun forteller at det er forskjell på barnedrap i Norge sammenlignet med for eksempel i USA.

– I USA har de flere tilfeller av barnedrap som skjer i anledning oppdragervold. Det har vi svært sjeldent i Norge, siden det ble ulovlig å bruke, sier drapsforskeren.

– Den underkategorien av barnedrap som er størst i Norge er barnedrap knyttet til foreldrenes psykotiske episoder eller selvdrap. Disse drapene kjennetegnes av flere ofre, sier Ottesen.

Hun er drapsforsker ved Universitetet i Oslo og har forsket på barnedrap og drap i nære relasjoner. I sin studie fant hun at i 80 prosent av barnedrapene så hadde foreldrene en psykotisk episode eller begikk selvdrap.

– Foreldrene som begår selvdrap er i en livskrise. Foreldrene skal ut av denne verdenen og da tar de med seg det kjæreste de har, sier Ottesen.

Sjeldent voldshistorikk

– Er det ikke motstridende å være så glad i noen og ta livet av dem?

– Forebygging av barnedrap kan ikke bero på at folk kjenner seg igjen i tankegangen til foreldrene. Forebygging er avhengig av at man lytter til forskere om hvordan gjerningspersonene har tenkt og at man har tillit til forskningen. I de tilfellene hvor foreldrene har psykose eller tar livet av seg, så er det sjeldent en voldshistorikk i forkant, sier hun.

Ottesen viser til at naboer for eksempel stiller opp i media i etterkant av et barnedrap og uttaler at man aldri trodde vedkommende kunne være i stand til å gjøre noe sånt.

– Det er svært viktig at almenheten har kunnskap om hvilke foreldre som er sårbare slik at de kan stille opp for dem og støtte de i foreldregjerningen. Det er gjerningspersonens perspektiv som er nøkkelen til forebygging, sier forskeren.

Trenger du noen å snakke med?

  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)
  • Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)

Kilde: Helsenorge.no

Forskjell på kjønn

Både internasjonale studier og forskningen til Ottesen har funnet distinkte forskjeller mellom far og mor.

– Hos menn kan en livskrise utløses av at de har blitt forlatt av sin partner, mistet jobben eller står overfor økonomiske utfordringer. Derfor er det viktig å være der og gi rom for at en kompis, en bror, en kollega eller en nabo kan snakke om de mørke tankene, sier Ottesen.

Hun forteller at det er betydelig færre kvinner som begår barnedrap.

– Blant de som begår selvdrap viser internasjonal forskning at det henger sammen med tanken om at man ikke føler seg tilstrekkelig som mor. Den tendensen så jeg også i min egen forskning, og derfor er det viktig å ha en samtale med mødrene som kjenner på dette, sier Ottesen.

Hvis vi skal forebygge barnedrap i Norge, mener Ottesen at vi må forebygge selvdrap.

– Vi må bli flinkere til å spørre folk rett ut om de har selvmordstanker og om de har tenkt til å ta livet av seg selv. I tillegg bør man spørre om hvilke planer foreldrene har for ungene sine og hva som skal skje med barna når de ikke er til stede lenger, sier hun.

– Far dreper hele familien

VOLDSFORSKER: Ragnhild Bjørnebekk er voldsforsker ved Politihøgskolen. Foto: red. Afrodite: Eddy Grønset
VOLDSFORSKER: Ragnhild Bjørnebekk er voldsforsker ved Politihøgskolen. Foto: red. Afrodite: Eddy Grønset

Ragnhild Bjørnebekk, voldsforsker ved Politihøgskolen i Oslo, peker på flere av de samme forskjellene mellom mor og far Ottesen.

– Internasjonale studier viser at det som ofte går igjen hos mødrene er stor depresjon. Det er gjerne et eller annet som har skjedd og de ser ingen fremtid for seg selv. Mange av mødrene føler også på en stor avhengighet av barna sine og tror ikke at de vil klare seg alene. Noen mødre føler derfor at det er best for barna å dø, sier Bjørnebekk.

Forskeren sier at det som regel er i forbindelse med et selvdrap at mødre dreper barna sine.

– Far pleier også å drepe hele familien, mens mor pleier å drepe barna, men ikke ektefellen, sier hun.

Hun sier at det er store variasjoner og forskjeller mellom sakene som har vært i Norge de siste årene.

LYS: Lys og blomster er satt opp for de to barna som ble funnet drept søndagen den 19. juli.
Foto: Annika Byrde / NTB scanpix
LYS: Lys og blomster er satt opp for de to barna som ble funnet drept søndagen den 19. juli. Foto: Annika Byrde / NTB scanpix

Fortsatt siktet

Politiet jobbet med tekniske undersøkelser og avhør av vitner etter den tragiske hendelsen på Lørenskog 19. juli. Moren er fortsatt siktet for drap, men var først i stand til å avhøres søndag.

– Hennes status som siktet i saken er ikke endret etter avhøret. Av hensyn til etterforskningen ønsker ikke politiet å gå ut med ytterligere informasjon om hva som fremkom av opplysninger i avhøret, sier politiadvokat Sonika Sharma-Sundheim i en pressemelding fra Øst politidistrikt mandag.

Kvinnens forsvarer, advokat Gunhild Lærum, har tidligere uttalt at hun har tett kontakt med overlegen på sykehuset og holder seg oppdatert på klientens helsetilstand.

– Tilstanden er fortsatt av en slik karakter at det er umulig å få gjennomført samtaler om saken både for forsvarer og politi, sa Lærum i forrige uke.

Onsdag opplyste politiet at barna er obdusert, men at de ikke kan uttale seg om dødsårsaken. Fredag var det begravelse for barna.

SJELDENT: Solveig Vatner understreker at det er svært sjeldent av vi har barnedrapsaker i Norge. Foto: Truls Aagedal / TV 2
SJELDENT: Solveig Vatner understreker at det er svært sjeldent av vi har barnedrapsaker i Norge. Foto: Truls Aagedal / TV 2

– Ytterst sjeldent

Kripos' drapsstatistikk viser at ni barn ble drept av sin biologiske far, og fire av sin biologiske mor. Ett barn ble drept av sin fosterfar og ett av sin adoptivfar.

– Det er ikke fire mødre som har drept, for noen av barna er drept av samme mor. Vi har veldig få saker i Norge hvor foreldre har drept barna sine. Det skjer faktisk ytterst sjeldent, sier Solveig Vatnar.

Hun er vold- og drapsforsker ved Høgskolen i Molde, og mener at vi må være forsiktige med å uttale oss om et mønster i barnedrapsakene.

– Når det er så få saker er det vanskelig å lete etter fellestrekk. Hver av disse sakene er unike, sier hun.

I tillegg understreker hun at norske barn ikke har grunn til å være redde.

– Det er viktig at barn vet at selv om de har foreldre som er fryktelig deprimerte, så er det svært sjeldent at de utgjør noen fare for barna, sier Vatnar.