– For meg vil 22. juli være dagen jeg tenker på dem vi mistet

AUF-leder Ina Libak mener det fortsatt er viktig at vi snakker om det som skjedde 22. juli 2011.

Ni år har gått siden terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og Utøya. AUF-leder Ina Libak mener det fortsatt er like viktig å markere dagen.

– Vi ser jo at hatet som stod bak det angrepet 22. juli, lever fortsatt. Vi hadde et forsøk på et terrorangrep i fjor sommer, der en 17 år gammel jente ble drept, og det viser at det hatet finnes fortsatt, sier hun, og fortsetter:

– Ni år etter, er jeg nok litt redd for at vi glemmer å markere, eller for at det etter hvert skal bli en litt vanlig dag. For meg vil 22. juli aller mest være den dagen hvor jeg tenker på de vi mistet, de som er borte, for jeg synes det fortsatt er så vondt og urettferdig at de ble drept for det de trodde på.

Hun legger til at det også ligger et stort alvor ved dagen.

– Jeg håper alle i Norge tar innover seg at vi som var på Utøya ble forsøkt drept, og ble drept, for det vi trodde på og verdiene vi stod for. Det var et angrep mot demokratiet vårt. Det kan vi ikke glemme for da er jeg redd for at vi ikke gjør nok for å stå opp mot hatet og rasismen og kjempe for demokratiet og verdiene våre også i årene som kommer, sier hun.

– Helt alvorlig

Libak var selv på på AUFs sommerleir i Tyrifjorden da terroren skjedde.

– Personlig har det nok gjort at jeg kjente veldig mange mennesker som elsket å leve, som ikke gjør det lenger. Noen ganger får jeg lyst til å gå rundt og si til folk «sett pris på livet, husk at vi lever og at det kan være fantastisk å leve», sier hun.

I tillegg har angrepet gitt AUF-lederen et dypt alvor i engasjementet hennes.

– Når folk sier til meg at politikk er mye tull og spill, tenker jeg at nei, det er det ikke. For meg er det helt alvorlig, for jeg vet at hat kan være livsfarlig, men jeg vet også at engasjement er livsviktig, sier hun.

– For meg er politikk og det å kjempe for friheten til å være seg selv, friheten til at vi skal være et samfunn der alle kan være den de er uten at det skal være noe dårlig, at vi har et mangfoldig samfunn der vi har mer til felles enn det som splitter oss, det er veldig alvorlig for meg. For jeg vet at kreftene som finnes som er uenige i det, kan bety forskjellen på liv og død, legger hun til.

Synlige spor

Libak forteller at det den dag i dag er tungt å se bildene fra 22. juli 2011.

– Det skal det være, sier hun, og fortsetter:

– Når jeg ser disse bildene blir jeg minnet om et alvor som kom inn i livet mitt som aldri kommer til å bli borte, alvoret i at noen kan drepe fordi de er så uenig i det vi mener, de verdiene vi har og i demokratiet vårt.

Derfor mener hun at det nå, ni år etter, er viktig at vi fortsatt kan se de synlige sporene av angrepet i 2011.

– I Regjeringskvartalene kan man se dem, på Utøya kan man se dem, det at folk i Norge fortsatt kan komme til et sted å se at her var det det skjedde, sier hun, og legger til:

– I mange år etter 22. juli syntes jeg det var litt for vondt egentlig, jeg syntes det var vondt og brutalt å se det, men nå tenker jeg motsatt. Det må være vondt og brutalt. Vi må se disse TV-bildene. Vi er nødt til å se de synlige sporene, vi er nødt til å ta det innover oss, den brutaliteten.