REAGERER: SVs Petter Eide reagerer på restriksjonene innsatte som får straffavbrudd må leve med.
REAGERER: SVs Petter Eide reagerer på restriksjonene innsatte som får straffavbrudd må leve med. Foto: Vidar Ruud

Krever at justisministeren forhindrer bruk av tilleggsstraff

SV-politiker Petter Eide mener det er feil at innsatte som må ut av fengslene på grunn av koronatiltak skal leve med strenge restriksjoner i soningspausen uten at det teller som en del av soningen. Nå krever han at justisministeren rydder opp.

– Vi ser at noen fengsler har tatt seg til rette. Det er veldig urettferdig at de innsatte som tar en pause i soningen får beskjed om å holde seg hjemme og dermed er uten bevegelsesfrihet, sier Petter Eide, medlem av justiskomiteen (SV).

Han mener soningspausen dermed blir en tilleggsstraff til den opprinnelig straffen.

Lengre straff

– Innsatte som er i fengsel under koronapandemien, får i realiteten en lengre straff enn de ellers ville fått, fordi de ikke får bevege seg fritt i soningspausen, forklarer Eide til TV 2.

I mars godtok Stortinget den såkalte koronaloven. Kriminalomsorgen ble gitt friere tøyler til å bruke ulike tiltak i forbindelse med smitteforebygging.

KORONAPROSJEKT: Gjennom korona-våren har en gruppe unge innsatte i Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg jobbet med et danseprosjekt. Resultatet er en dansevideo som viser hvordan de innsatte har snudd en krevende livssituasjon til noe positivt.
Foto: Kriminalomsorgsdirektoratet / NTB scanpix
KORONAPROSJEKT: Gjennom korona-våren har en gruppe unge innsatte i Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg jobbet med et danseprosjekt. Resultatet er en dansevideo som viser hvordan de innsatte har snudd en krevende livssituasjon til noe positivt. Foto: Kriminalomsorgsdirektoratet / NTB scanpix Foto: Kriminalomsorgsdirektoratet

Det var påkrevd å få løslatt en del innsatte fra norske fengsler for å redusere faren for smitte blant ansatte og innsatte.

Det førte blant annet til at flere innsatte fikk en pause i soningen, såkalt soningsavbrudd, men for noen gjaldt strenge restriksjoner.

TV 2 har sett nærmere på praksisen. Bruk av restriksjoner kan i noen tilfeller nærmest sidestilles med hjemmesoning. Det eneste de innsatte mangler er elektronisk fotlenke. Både advokater og juseksperter har reagert på dette, og flere innsatte har gitt uttrykk for sin misnøye.

– Stortinget ført bak lyset

Bjørn er en av flere som har hatt såkalt straffavbrudd. Han var ute av fengsel i nesten fire måneder. Mesteparten av tiden fikk han kun forlate leiligheten for å handle mat og gjennomføre helserelaterte ærend. Han fikk ikke gå på tur med barna sine eller treffe venner for en kopp kaffe.

FIKK FIRE MÅNEDER EKSTRA STRAFF: Bjørn er en av mange som slapp ut av fengsel med såkalt straffavbrudd. Han fikk ikke lov å bevege seg fritt og hadde stenge restriksjoner da han var ute. Derfor mener han og mange at det bør telle som en del av straffen. Kriminalomsorgen mener dette er ikke skal komme til fradrag og nærmest regnes som en ønsket friperiode.
FIKK FIRE MÅNEDER EKSTRA STRAFF: Bjørn er en av mange som slapp ut av fengsel med såkalt straffavbrudd. Han fikk ikke lov å bevege seg fritt og hadde stenge restriksjoner da han var ute. Derfor mener han og mange at det bør telle som en del av straffen. Kriminalomsorgen mener dette er ikke skal komme til fradrag og nærmest regnes som en ønsket friperiode. Foto: Haakon Eliassen/TV 2

– Stortinget er nærmest ført bak lyset av kriminalomsorgen som har tatt seg til rette. Det kan hende de kan argumentere at de er innenfor lovverket, men da er det noe galt med lovverket, sier Bjørn.

Justisministeren må svare

– Det er viktig å få oppklart hva som har skjedd, så jeg vil ta dette opp med justisministeren i sommer og få klarhet i hva som har skjedd og hvorfor det har skjedd, sier Petter Eide til TV 2.

– Hva tenker du om restriksjonene?

– Det er jo domstolene som dømmer og bestemmer straff, det kan ikke være opp til hvert enkelt fengsel å bestemme hvor en innsatt som har en pause fra soningen, skal oppholde seg. Det blir vilkårlig og urettferdig.

De som får en pause i soningen på grunn av koronasituasjonen må ha frihet i den pausen, ellers så må de få en avkorting av straffen sin, mener Eide.

Kriminalomsorgen sa før vedtakelsen av koronaforskriften at de foreløpig ikke hadde vurdert regler om avkortning i straffen fordi varighet og omfang på straffavbrudd da var usikkert. Basert på den kartleggingen myndighetene nå vil foreta, er det naturlig at avkorting vurderes på nytt, opp mot menneskerettslige krav.

Advokatforeningen kritisk

I et høringssvar datert 26. mars 2020, i forbindelse med en høring om forskriften som åpnet for ulike koronatiltak i fengslene, gir Advokatforeningen klart uttrykk for sin skepsis til den midlertidige forskriften og utvidet bruk av straffavbrudd.

«Sterke rettssikkerhetshensyn taler for at straffavbrudd etter denne bestemmelsen bør telle som soningstid. Straffavbrudd vil i praksis bety tilleggsstraff, ved at vedkommende blir senere ferdig med soningen».

I sitt høringssvar påpeker advokatforeningen også at i praksis vil friheten vedkommende har under straffavbruddet være minimalt annerledes enn for en som i stedet gjennomfører straff med elektronisk kontroll.