Eksperter mener koronatiltak i fengslene har medført ulovlig tilleggsstraff for innsatte

Stortinget sa ja til lovendring som kan ha ført til ulovlig tilleggsstraff for innsatte i norske fengsel. Bjørn skulle sone syv måneder i fengsel, men fikk fire måneder i tillegg hvor han var underlagt strenge restriksjoner i egen bolig.

Med støtte fra et flertall i Stortinget vedtok Justisdepartementet i mars en midlertidig forskrift for å forebygge koronasmitte i norske fengsel.

Kriminalomsorgen fikk dermed grønt lys for å iverksette flere tiltak. Et av disse er utvidet bruk av såkalt straffavbrudd.

Straffavbrudd betyr at innsatte får et opphold i soningen av straff. Dette oppholdet regnes ikke som en del av straffen.

TV 2 har sett på praktiseringen av straffavbrudd. Undersøkelser viser at et ukjent antall innsatte har levd med omfattende restriksjoner når de har hatt pause i soningen.

Eksperter mener omfattende restriksjoner i en pause fra soningen må ansees som tilleggsstraff, som i så fall er et brudd på Grunnloven.

– Som hjemmefengsel

TV 2 treffer Bjørn dagen før han skal inn igjen i Bjørgvin fengsel og sone ferdig en dom på syv måneder for økonomisk underslag.

Bergenseren startet soningen 10. februar i Bjørgvin fengsel, men den 18. mars fattet kriminalomsorgen vedtak om straffavbrudd.

Bjørn ble sluppet fri den 19. mars, og først onsdag 15. juli returnerte han til soning. Nå skal han sone ferdig straffen.

– Problemet er at hele straffavbruddsperioden blir regnet som en ønsket permisjon hvor jeg har full frihet. I realiteten har det fungert som hjemmefengsel med en rekke restriksjoner, sier Bjørn.

Bjørn skulle ha sonet ferdig 2/3 av straffen 30. juni og dermed vært klar for prøveløslatelse. Nå blir prøveløslatelsen i stedet forskjøvet til slutten av oktober.

KORONATILTAK: Bjørn mener han har fått nesten fire måneders tilleggsstraff fordi han hadde så¨strenge restriksjoner at det neppe kan ansees som noe annet, mener han og får støtte fra fagfolk.
KORONATILTAK: Bjørn mener han har fått nesten fire måneders tilleggsstraff fordi han hadde så¨strenge restriksjoner at det neppe kan ansees som noe annet, mener han og får støtte fra fagfolk. Foto: Haakon Eliassen/TV 2

Kriminalomsorgen mener at den tiden Bjørn har vært ute, nesten fire måneder, ikke skal regnes som en del av soningen.

– Jeg fikk ikke lov å gå ut for å gjøre annet enn å handle mat og oppsøke lege. Jeg fikk for eksempel ikke gå på fjellet med min sønn eller treffe venner. Det hele oppleves som hjemmesoning.

Straffavbrudd i 86 saker

Etter det TV 2 får opplyst fra Kriminalomsorgsdirektoratet er det registrert minst 86 saker med straffavbrudd sine koronatiltakene ble iverksatt. Dette var per. 7 april. Sannsynligvis er tallet høyere.

I vedtaket til straffavbruddet fikk Bjørn følgende restriksjoner:

Du skal under straffavbruddet oppholde deg i nevnte bolig med unntak av gjennomføring av nødvendige gjøremål som handling og gjennomføring av helseundersøkelser.

Du skal alltid ta opphold i boligen i tidsrommet fra kl. 20.00 til kl. 06.00.

Normalt er straffavbrudd noe som man får eksempelvis i forbindelse med familiære situasjoner. Vanligvis uten noen begrensninger utover det at man skal unngå rus og kriminalitet.

– Krever svar

– Jeg ønsker å vite hvilken rett kriminalomsorgen har til å legge så mye restriksjoner på min tid, utover den tiden jeg er dømt til å sone, sier Bjørn.

Bjørn har kontaktet Justisdepartementet og Kriminalomsorgsdirektoratet for å få vite hvilken rett kriminalomsorgen har til å bestemme over hans tid i tre måneder og 26 dager, som altså ikke skal telle som reell soningstid.

– Straffavbrudd var noe jeg først aksepterte på grunn av smittevernhensyn, sier Bjørn.

Bjørn forteller at han for egen del ble presentert et vedtak om soningsavbrudd på grunn av koronasituasjonen. Jeg søkte aldri som dette, men fikk likevel vedtaket, og dette gjaldt også mange andre.

Lengre ned i artikkelen presenterer TV 2 svaret fra ledelsen i Bjørgvin fengsel og fra Kriminalomsorgsdirektoratet.

Konflikt med Grunnloven

– Etter Grunnloven paragraf 96 er det forbeholdt domstolene å ilegge straff på grunnlag av et lovbrudd. Forvaltningsorgan som Kriminalomsorgen kan dermed heller ikke forlenge en idømt straff, sier jusprofessor Jørn Jacobsen ved Universitetet i Bergen.

Dersom straffavbrudd er så inngripende at det kan betegnes som en straff, mener Jacobsen at den resterende straffen som skal sones må avkortes tilsvarende den perioden den innsatte har hatt straffavbrudd.

– Ellers kan en komme i konflikt med Grunnloven, mener Jacobsen.

Han får støtte av jusprofessor og kollega Linda Gröning ved Universitetet i Bergen som også påpeker at man må vurdere hvor omfattende og inngripende vilkårene er.

– Det er problematisk hvis det ilegges restriksjoner av slik art at avbruddet vil få mer karakter av hjemmesoning. Det vil da kunne aktualisere konstitusjonelle problemstillinger, samtykker Gröning, som også viser til Grunnlovens paragraf 96.

– Meget betenkelig

– Jeg vurderer at ordningen som her er innført i straffegjennomføringsloven som prinsipielt meget betenkelig. Den medfører at personer risikerer å få et avbrudd i straffen som verken er søkt om eller er ønsket og like fullt blir underlagt så mange restriksjoner at det er å sammenligne med straffegjennomføring for eksempel i eget hjem, sier advokat Rolf Knudsen hos Guide Advokat AS.

Knudsen har lest vedtakene til Bjørn og studert restriksjonene.

URIMELIG FORSKJELLSBEHANDLING: Advokat Rolf Knudsen mener man må se nærmere på bruken av straffavbrudd.
URIMELIG FORSKJELLSBEHANDLING: Advokat Rolf Knudsen mener man må se nærmere på bruken av straffavbrudd. Foto: Haakon Eliassen/TV 2

– En person som soner i eget hjem får fullt ut fradrag i straffen, mens en som uforskyldt får et straffavbrudd med restriksjoner ikke får noen reduksjon i straffen, men opplever heller at livet blir satt på vent, sier Knudsen, som mener dette kan oppleves som en helt urimelig forskjellsbehandling.

– Hva tenker du bør gjøres?

– Denne regelendringen og praksisen bør etter mitt syn revurderes. I tillegg bør kriminalomsorgen vurdere økt bruk av prøveløslatelse etter halv tid for en innsatt som har fått et slikt straffavbrudd, mener Knudsen.

Bjørgvin fengsel: – Forstår reaksjonene

– På grunn av smittefaren i Bjørgvin fengsel måtte vi redusere antall innsatte, sier assisterende fengselsleder Åsmund Steine i Bjørgvin fengsel.

Steine forteller at flere innsatte deler både dusj, toalett og celle, noe som øker faren for ukontrollert smittespredning. Og mange innsatte med helseutfordringer er også svært utsatt dersom de blir smittet.

– Hadde vi ikke benyttet straffavbrudd, kunne vi havnet i en situasjon vi ikke hadde klart å håndtere, sier Stein.

BJØRN: – Jeg har kontaktet både Justisdepartementet og Kriminalomsorgsdirektoratet, uten å få svar på mitt spørsmål: Er dette lovlig?
BJØRN: – Jeg har kontaktet både Justisdepartementet og Kriminalomsorgsdirektoratet, uten å få svar på mitt spørsmål: Er dette lovlig? Foto: Haakon Eliassen/TV 2

– Mange reagerer på at straffavbrudd i noen tilfeller oppleves som en tilleggsstraff.

– Det har ikke vært intensjonen og da synes jeg at man skal levere en formell klage på dette. Jeg forstår at dette kan oppleves som en ekstra belastning, sier Steine.

– Hvem har bestemt at det skal legges denne type restriksjoner inn i straffavbrudd?

– Jeg har blitt opplyst om at restriksjonene er kommet fra sentralt hold, fra direktoratet, understreker Steine.

Direktoratet

– Kriminalomsorgsdirektoratet kommer til å evaluere flere sider av håndteringen av covid-19, herunder se nærmere på håndtering av saker hvor bruk av straffavbrudd har vært nødvendig, sier direktør Lise Sannerud i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) til TV 2.

Etter at TV 2 tok opp saken med Kriminalomsorgsdirektoratet, har etaten nå startet en «kartlegging av praksis knyttet til bruk av vilkår under straffavbrudd».

– KDI har blitt gjort kjent med at det har kommet reaksjoner på den praksis som har vært ført av enkelte fengsler når det gjelder bruk av vilkår under straffavbrudd som følge av covid-19.

– Da Stortinget fikk dette til vurdering var ikke premisset kjent, at man kunne risikere et ganske omfattende restriksjonsregime ved straffavbrudd?

– Kriminalomsorgen har vide hjemler for å sette vilkår under straffavbrudd.