TREDJE BARN: Anne Bleiklie har sønnen Pål sammen med kona Marthe Øidvin Burgess. De har gått gjennom hele prosessen sammen, men Anne får ikke bli juridisk forelder til Pål.
TREDJE BARN: Anne Bleiklie har sønnen Pål sammen med kona Marthe Øidvin Burgess. De har gått gjennom hele prosessen sammen, men Anne får ikke bli juridisk forelder til Pål. Foto: Privat

Anne får ikke bli juridisk forelder til sønnen Pål

Ved hjelp av en plastsprøyte fra apoteket og en bekjents sperm, fikk ekteparet Anne og Marthe sitt tredje barn. Men kun én av mødrene får være juridisk forelder til Pål.

Anne Bleiklie og Marthe Øidvin Burgess har vært gift i ti år. Allerede i starten av ekteskapet kom ønsket om å få barn.

De to første gangene dro ekteparet til en klinikk i Danmark. Spermen ble donert av en person de kjente fra før, slik at begge barna hadde samme donor.

Siden dette ble gjort på klinikk, og paret kunne dokumentere dette, kunne de søke om å bli medmor fra fødsel, noe de fikk innvilget.

Da ønsket om et tredje barn meldte seg, valgte paret å gjøre det hjemme på egenhånd.

– Vi har brukt 200.000 kroner på å få de to første barna. Siden vi allerede kjente donoren, betalte vi nå 20 kroner for en plastsprøyte på apoteket og gjorde det selv, sier Bleiklie.

Må oppgi donor som far

For at begge kvinnene også skulle være rettslig knyttet til den yngste sønnen Pål, søkte Bleiklie om stebarnsadopsjon.

Men svaret på søknaden var ikke som ønsket.

Siden offentlige myndigheter ikke vet hvem som er donoren, kan ikke myndighetene sikre at sønnen får vite hvem han er. De kan heller ikke sikre at donoren får delta i adopsjonssaken. Derfor ble søknaden avslått.

«Etter vårt syn er det ikke forhold ved guttens livssituasjon som tilsier at det er klart sannsynlig at adopsjon vil være best for ham før disse hensynene er ivaretatt. Slik saken er opplyst, har han en stabil omsorgssituasjon hos deg, sin mor og sine søsken. Vi kan ikke se at det er opplyst om forhold som tilsier at han trenger juridisk tilknytning til deg for å sikre hans omsorgssituasjon fremover», står det i det endelige avslagsbrevet fra Bufdir.

– Veldig arrogant

Av hensyn til donoren ønsker ikke paret å oppgi navnet hans til NAV. Paret kjenner til tilfeller hvor donorer har blitt rettslig ansvarlig for barnet mot sin vilje, og frykter det samme skal skje om de oppgir hans navn.

– Jeg syns dette svaret er veldig arrogant. Dette får konsekvenser for Pål, som dermed ikke har rett på arv fra meg på lik linje som sine søsken. Jeg får heller ingen rettigheter til foreldrepermisjon, eller en form for sikkerhet dersom det skulle oppstå en konflikt mellom meg og min kone, sier Bleiklie.

– Det er ille nok at man må søke om å være stemor. Både jeg og Marthe er fullverdige mødre selv om vi ikke betalte for å unnfange på en dansk klinikk, fortsetter hun.

Et av argumentene fra Bufdir er at barna har rett til å vite hvem den biologiske faren er. Ekteparet mener de kan garantere at sønnen blir informert om dette.

– De to eldste barna på seks og åtte år vet godt hvem donoren er og hvordan de ble til. For å sikre hans rett til den informasjonen, har vi flere venner og familiemedlemmer som vet hvem han er, og de har skrevet under på at de skal sikre at han får vite det senest innen han fyller 18 år, sier Bleiklie.

Hun mener det er mulig å finne en løsning som passer folk i deres situasjon.

– En løsning kunne for eksempel vært et register man kunne oppgi donor uten at han risikerte å få rettslig ansvar. Vi hadde ikke hatt noe imot at staten visste om forelderen om det ikke fikk juridiske konsekvenser for vedkommende.

– Barns rett

Anders Henriksen, avdelingsdirektør i avdeling for barnerett i Bufdir, trekker frem at søker som hovedregel må ha bodd sammen med barnet og tatt del i omsorgen for det i minst fem år før stebarnadopsjon kan innvilges.

BUFDIR: Anders Henriksen, avdelingsdirektør i avdeling for barnerett i Bufdir.
BUFDIR: Anders Henriksen, avdelingsdirektør i avdeling for barnerett i Bufdir. Foto: Bufdir

– Etter adopsjonsloven skal det i tillegg foretas en konkret helhetlig vurdering av om det er klart best for barnet at adopsjon innvilges. I denne vurderingen fremgår det av forarbeidene til loven at det generelt skal legges stor vekt på å sikre barnet kunnskap om biologisk opphav. Barns rett til å kjenne sine foreldre er beskyttet av FNs barnekonvensjon og regnes som en grunnleggende menneskerettighet.

Han sier at det etter deres syn er mulig å gi god omsorg til et barn uten å ha en juridisk tilknytning til barnet, men at de likevel alltid gjør en konkret vurdering av barnets behov for juridisk tilknytning til steforelderen.

Mange lignende tilfeller

Foreningen FRI sier til TV 2 at de har sett flere lignende saker.

– Vi kjenner til flere familier som ikke får lov til å være foreldre til barna sine, fordi systemet ikke ivaretar det på en god nok måte, sier Ingvild Endestad, som leder foreningen.

Hun sier det særlig dreier seg om to typer saker.

– Det ene er saker der barnet kun får én juridisk forelder, selv om man er to som har vært med hele veien. Det andre er saker der donor blir juridisk forelder selv om donor ikke ønsker å være det, sier hun.

LEDER: Ingvild Endestad i foreningen FRI.
LEDER: Ingvild Endestad i foreningen FRI. Foto: FRI

Endestad kan ikke tallfeste hvor mange henvendelser de har fått med en slik problematikk, men sier det er snakk om mange.

Håper på endring

For henne er historien til Bleiklie og Burgess «nok en fortelling om at medmor ikke anses som en likeverdig forelder som den biologiske moren».

Nå håper Endestad at barneloven, som skal revideres til høsten, vil endres.

– I dag blir mannen i et ekteskap automatisk registrert som far til sine barn, selv om han ikke er den biologiske faren. Vi ønsker oss den samme regelen for familier med likekjønnede foreldre, sier hun.