SIKTET: Derek Chauvin (venstre) er siktet for drapet på George Floyd, mens J. Alexander Kueng, Thomas Lane og Tou Thao er siktet for medvirkning til drapet. Lederen av den lokale fagforeningen, som har mulighet til å utløse mekling i disiplinærsaker har vært støttende til sparkingen av Chauvin, men ikke uttalt seg om de tre andre..
SIKTET: Derek Chauvin (venstre) er siktet for drapet på George Floyd, mens J. Alexander Kueng, Thomas Lane og Tou Thao er siktet for medvirkning til drapet. Lederen av den lokale fagforeningen, som har mulighet til å utløse mekling i disiplinærsaker har vært støttende til sparkingen av Chauvin, men ikke uttalt seg om de tre andre.. Foto: AP

Slik kan de drapssiktede politimennene få jobben tilbake

I de fleste sparkingene av politimenn i Minneapolis de siste åra har de fått tilbake jobben igjen. Ifølge NBC News har byens mektige politifagforening mye av æren for det.

Dagen etter at George Floyd døde under en pågripelse i Minneapolis i den amerikanske delstaten Minnesota fikk alle fire politibetjentene som var involvert i hendelsen sparken. En av dem er senere blitt siktet for drap, mens tre andre er siktet for medvirkning.

Kort tid etter sendte sjefen for byens politifagforening et brev til sine medlemmer der han signaliserte at han ville arbeide for at de skulle få jobben sin tilbake, skriver NBC News.

– De fikk sparken uten at det var gjort på rett vis, skriver løytnant Bob Kroll i brevet.

6 av 8 fikk jobben tilbake

Ifølge NBC News' gjennomgang har Krolls fagforening hittil hatt stor suksess med å gi tilbake jobbene til politifolk som har fått sparken i majoriteten av sakene de har vært involvert i.

Ifølge kanalen, som har gjennomgått dokumentene til Minnesota Bureau of Mediation Services, har seks av åtte politibetjenter som har fått sparken siden 2006 fått tilbake jobben som følge av megling. I Minnesota og flere andre stater har fagforeningsmedlemmer ankerett i alle disiplinærsaker, og kan da utløse en bindende mekling.

Kanalens gjennomgang viser blant annet at:

  • En betjent som gjentatte ganger slo en pågrepet mann som var ilagt håndjern fikk jobben tilbake. Mannen som ble slått fikk nesa si knekt. Straffen ble omgjort til to uker suspensjon.
  • En betjent som fikk sparken etter at kona anklaget ham for å slå henne i magen med pistolen sin. Hun endret senere forklaring, ifølge meklingsrapporten, og han sa seg skyldig i en mindre forseelse istedenfor.
  • En tredje politimann fikk sparken og jobben tilbake to ganger. Da han fikk sparken for andre gang var han anklaget for å sparke en tenåring i hodet, og for å lyve om hendelsen etterpå. Gjennom megling fikk han jobben tilbake etter hendelsen.

Alle tre jobber fortsatt som politi i Minneapolis.

– Folk burde være rasende

Andy Skoogman, som er leder Minnesota Chiefs of Police Association, reagerer kraftig på den siste saken.

– Den saken er nok mer graverende enn de fleste av dem, men den er ikke så fjern i politivesenet, sier han.

Han stiller seg spørrende til at flere ikke reagerte da politimannen fikk jobben igjen.

– Det er til å bli gal av, og folk burde være rasende.

Ifølge NBC News er byen Minneapolis en av mange byer og områder i landet der fagforeningenes makt kombinert med arbeidsmiljølov som gjør det vanskelig å sparke politibetjenter, og som har blitt gjenstand for debatt i etterkant av Floyds dødsfall i slutten av mai.

Jusprofessor Stephen Rushin, som står bak en studie om mekling slike saker, mener måten dette gjøres på er viktig å se på.

– Om du ikke kan fjerne dårlige betjenter blir det veldig vanskelig å forbedre en politiorganisasjon, sier han.

Sammenlignes med jury

Ifølge NBC News kan måten man velger en mekler i slike saker sammenlignes med hvordan man velger en jury ellers i det amerikanske rettssystemet: en får presentert syv personer, og partene får velge bort én hver helt til kun én person står igjen. Vedkommende får rolle som mekler.

Den utvalgte vil videre holde en lukket høring, og vurdere skriftlige beviser. Som oftest kommer en avgjørelse av en slik mekling innen 30 dager, og en får da vite om den originale disiplinærsaken står, blir redusert eller henlagt.

Ordningen har fått kritikk for at den gir et incentiv for å velge hva fagforeningen ønsker og hva arbeidsgiver vil annenhver gang, slik at en blir valgt ut i fremtiden, og en studie av avgjørelsen i delstaten Minnesota støtter opp mot denne teorien: i halvparten av sakene støttes fagforeningen, og i halvparten støttes arbeidsgiver.

– Se for deg at du driver en bedrift, og du må tillate at halvparten av alle de ansatte du har gitt sparken får komme tilbake, sier Skoogman i politisjef-foreningen.

– Finner verre eksempler

Dave Bicking, som er tidligere medlem av Minneapolis' tilsynsorgan for politiet, mener problemet ikke ligger med ordningen, men det at politidepartementene ofte ikke er konsekvente i disiplinærsaker.

– Når et politidepartement forsøker å straffe noen, så kommer fagforeningen med et halvt dusin eksempler av noen som gjorde noe verre og som gikk fri, sier Bicking.

–Hva gjør du nå? Du kan ikke straffe noen fordi du ikke har straffet noen før? sier han videre, og sammenligner det med et logisk paradoks.

Fagforeningen slo tidligere denne uken ned på anklager om at de støtter sine medlemmer i alle saker.

– Ordningen for rettferdighet ved arbeidsplassen fungerer ganske likt som rettsystemet vårt. Det krever at alle offentlige ansatte, også politifolk, får muligheten til å reagere i disiplinærsaker og legge den frem for en tredjepart, sier nestleder Sherral Schmidt.

Jobber med å erstatte politiet

Ifølge NBC News betyr ikke nødvendigvis en siktelse, eller at en sier seg skyldig, at en politimann mister jobben. Byens politifagforening har ikke besvart NBC News om hvorvidt de fortsatt ønsker at de fire politimannene som fikk sparken da Floyd døde skal få jobben tilbake.

Lederen i foreningen, Kroll, uttalte forrige uke at han anser sparkingen av politibetjenten som er siktet for å ha drept Floyd som riktig, men kom ikke med kritikk av de tre som er siktet for medvirkning til drap.

Denne uken jobber også byen Minneapolis med å erstatte politidepartementet med det de omtaler som et «departement for sikkerhet i lokalmiljøet og forhindring av vold», skriver CBS Minnesota, og det er ikke kjent hvorvidt meklings-ordningen vil videreføres om det blir stemt gjennom i november.