Lege Emilie (29) advarer etter skade-rush på legevakten

Stillehavsøstersen har invadert Oslofjorden. Tross intens plukking er det fullt på legevakta av badegjester med alvorlige kuttskader.

Langs strendene rundt Oslofjorden kryr det av badegjester. Mens under vann kryr det av skarpe stillehavsøsters på svaberg og steiner.

– Dette er en invasjon, før var den jo ikke her, sier Kristian Ingdal som er prosjektleder for Østersdugnaden i Vestfold og Telemark.

– Det er jo østers i hele fylket, den er kommet for å bli og da gjelder det å redusere omfanget og utbredelsen der vi kan, sier han.

De siste tre årene har de gjennom «Østersdugnaden» prøvd å plukke mest mulig østers for å redusere omfanget av kuttskader, og verne om naturområder og strendene i fylket.

SYLSKARPE KANTER: Kristian Ingdal sier hansker er viktig når du skal plukke den skarpe østersen
SYLSKARPE KANTER: Kristian Ingdal sier hansker er viktig når du skal plukke den skarpe østersen Foto: Østersdugnaden

– Før satt ikke østersen på berg og badestiger og båter, men det gjør den nå. Den er skarp og kan bli stor, vi har sett noen som er så store som 30 centimeter, sier Ingdal.

20 kuttskader i døgnet

Selv om fellesferien bare såvidt er i gang, sier legevakten de har stor pågang av uheldige badegjester.

– Det er spesielt mange som kommer i helgen, og på godværshelgene har vi hatt opp mot 15-20 skader i døgnet, sier Inger Marie Moksnes, som er avdelingsleder ved Fredrikstad og Hvaler legevakt.

– Det er ikke et nytt problem, for også i fjor tråkket mange på østers. Men finværet har ført til flere skader tidligere på sommeren, sier hun.

KAN GI INFEKSJON: Stillehavsøstersen har skarpe riller som kan knekke av og gi infeksjon hvis såret ikke blir renset.
KAN GI INFEKSJON: Stillehavsøstersen har skarpe riller som kan knekke av og gi infeksjon hvis såret ikke blir renset. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Må sy pasienter

Noen av kuttskadene er store og alvorlige, forklarer lege Emilie Sandbekk Norsted på Hvaler og Fredrikstad legevakt.

– Vi får inn alt fra små overfladiske kutt, til alvorlige dype kutt der ofte biter av østers-skallet har blitt igjen i såret. Det kan føre til en infeksjon og da må man på antibiotika, forteller Norsted, som ofte syr 5-7 pasienter med kuttskader på en vanlig helgevakt.

GIR RÅD OM BADESKO: Legevakten i Hvaler og Fredrikstad mener folk bør kjøpe seg badesko for å unngå kuttskader, særlig barna.
GIR RÅD OM BADESKO: Legevakten i Hvaler og Fredrikstad mener folk bør kjøpe seg badesko for å unngå kuttskader, særlig barna. Foto: Anine Hallgren

Også på legevakten i Tønsberg og Færder kommune bekrefter de mange kuttskader denne sommeren.

Legevaktslegen har en anbefaling til særlig små barn, men også voksne badende.

– Vårt råd er at man ser seg bedre for når man skal bade for østersen kan gjemme seg i tangen og på små steiner, og kanskje det viktigste er at man kjøper seg badesko. Det har faktisk blitt helt nødvendig og er en god investering for å unngå disse skadene, sier Norsted.

18 tonn østers

I tillegg til badesko er det en evighetskamp å prøve å få unna østersen fysisk fra badeplassene. Hittil i år har man plukket like 18 tonn østers på over 160 forskjellige strender.

– I det store så hjelper det jo ikke å plukke. Men i det små hjelper det. Da blir det mye mindre året etter, forteller Ingdal i Østersdugnaden, som tror hyttefolk og beboere har blitt mer bevisst på at noe må gjøres.

Hvorfor stillehavsøsteren har etablert seg i våre farvann, skyldes at den er svært tilpasningsdyktig. Opprinnelig kommer den fra oppdrett og med ballastvann fra båter.

PLUKKER OG HENTER; Det blir flere hengelass med plukkede østers i løpet av en sommer. Hittil i år er det plukket rekordmye østers som dugnaden også henter.
PLUKKER OG HENTER; Det blir flere hengelass med plukkede østers i løpet av en sommer. Hittil i år er det plukket rekordmye østers som dugnaden også henter. Foto: Østersdugnaden

Fra sjøen til kompost

Østersdugnaden låner ut hansker og bøtter og tilbyr veiledning og opplæring til de som vil hjelpe til å plukke. I tillegg henter de østersen som er plukket.

– Det aller meste blir til kompost. Det er mye døde skjell som blant annet brukes til jordforbedring. Men vi ser etter andre måter å bruke restproduktet på. Som for eksempel kalkbrenning til historisk kalkmaling eller til konsum.

– Dette er litt som en evig kamp, men hvis ikke vi starter denne kampen så blir områdene utilgjengelige om få år så vi må gjøre noe, sier Ingdal