UVANLIG: Nesten folkemtomt på Petersplassen.
UVANLIG: Nesten folkemtomt på Petersplassen. Foto: Elisabeth Knapstad Angioni

– Ikke til å kjenne igjen

Hoteller er stengt og monumenter folketomme i det som vanligvis er høysesong for turister i Roma. TV 2-reporter Elisabeth Knapstad Angioni, som bor i Italia, besøker landets hovedstad.

Det er siste halvdel av juni og tradisjonell høysesong for turister, men togstasjonen Roma Termini er glissen og uvanlig lite støyende. Den metalliske røsten som ramser opp avgang og ankomst, får ha oppmerksomheten alene. Når vi går av toget sluses vi gjennom en digital temperaturmåling før vi slippes ut i sommerkvelden.

Få besøkende.
Få besøkende. Foto: Elisabeth Knapstad Angioni

– Folk?

Drosjen suser forbi storslåtte, historiske monumenter uten publikum i gater med lite trafikk. Italia åpnet grensene 3. juni, men det har ikke ført til storinnrykk.

– Er det noe folk i Roma? spør jeg sjåføren gjennom plexiglass og munnbind.

– Folk? Ser du ikke gatene Signora? Roma er dødt. Ikke til å kjenne igjen, svarer han.

Ulikt

Hotel San Carlo er et familiedrevet 3-stjerners hotell rett ved Spansketrappen. Vanligvis kryr det av folk her. Nå kjører drosjen helt frem til døra uten å måtte tute en eneste gang. Det går opp for meg at jeg skal tilbringe 48 timer i et Roma ulikt noe man har sett før.

Vanligvis kryr det av turister.
Vanligvis kryr det av turister. Foto: Elisabeth Knapstad Angioni

Rosanna i resepsjonen forteller at de er et av få hoteller som holder åpnet. Alle de store 4- og 5-stjerners hotellene holder stengt. De kan ikke bære kostnadene uten bestillinger.

Via dei Condotti, der de berømte merkevarebutikkene, ligger er så og si folketom. Romerne selv handler jo ikke her. Kelnerne utenfor legendariske Caffè Greco, der Ibsen og Undset var gjester i sin tid, står og gjesper og venter forgjeves på besøkende.

Colosseum.
Colosseum. Foto: Elisabeth Knapstad Angioni

Ingen kø eller selfie-turister

Spansketrappen er tom, det henger noen italienske ungdommer rundt fontenen nedenfor, Romas travleste møteplass er så stille at det ikke er til å fatte. Italiensk språk, sildring fra fontener, måkeskrik, svalesang og en og annen vespa høres i det fjerne.

Ellers er byen som har vært et folksomt hovedsete for menneskelig aktivitet i over to tusen år, dørgende stille. På Piazza del Popolo sykler to jenter rundt obelisken. Joggere og syklister har overtatt den vanligvis så travle via del Corso.

Trevi-fontenen.
Trevi-fontenen. Foto: Elisabeth Knapstad Angioni

På Petersplassen neste morgen har jeg selskap kun av hjemløse, politifolk og en nonne. I Colosseum og Forum Romanum er det bare å vandre rett inn uten kø. Trevi-fontenen er nesten uten mynter og ingen folkemasse henger rundt og tar selfie- bilder. I Pantheon er jeg og to andre eneste gjester.

Det er som om Romas historiske sjel dirrer i luften når det er så folketomt. Samtidig henger en tung tristesse over byen. Hele verden vil besøke Roma, byen som bærer 25 prosent av verdens Unesco-kulturarv på sine historiske skuldre. En skjebne som gjør turisme til hovedinntekt og samtidig at romerne selv ikke har råd til å bo i sitt eget historiske bysentrum.

Hjemløs i Roma.
Hjemløs i Roma. Foto: Elisabeth Knapstad Angioni

Jeg ser påfallende mange hjemløse på min vandring denne gangen. Kanskje fordi de «usynlige» blir mer synlige når folkemassene er borte? En påminnelse om at det er italienerne selv som må betale prisen for denne gigantiske nedturen.

Turistene vil komme tilbake, hoteller vil gjenåpne, monumentene vil overleve også dette, men at Italias 60 millioner innbyggere har en stupbratt økonomisk motbakke foran seg er det ingen tvil om.