Thomas (36) ønsker at flere skal bruke ordet «melaninrik» – språkekspert er skeptisk

Flere bruker ordet «melaninrik» i dagligtalen. Thomas Talawa Prestø mener det er en god betegnelse på folk med minoritetsbakgrunn eller mørk hud.

I kjølvannet av politidrapet på afro-amerikanske George Floyd og Black Lives Matter-bevegelsen har det oppstått et nytt ord; «melaninrik».

Noen mener uttrykket favner bredt og gjelder alle med farget hud, men hva er egentlig det riktige ordet å bruke?

Thomas Talawa Prestø (36) har lang erfaring med antirasistisk arbeid og har brukt ordet en god stund allerede.

– Ordet kom ut av et fagmiljø i «Afrikan Youth in Norway» på 2004. Så det har vært her ganske lenge, men det har nå kommet i dagligtalen vår og avisen, sier han til God morgen Norge.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Gir alternativer

Prestø jobber med identitet og tilhørighet, særlig blant barn og unge. Han påpeker at melaninrik er en erstatning for minoritet, og ikke en erstatning for brun eller svart.

– Det handler om at det høres ikke bra ut når en fireåring kommer hjem og sier: «Mamma, jeg er en minoritet». Minoriteter er i en annen maktposisjon, så det handler om å ha positiv identitetsmarkør man kunne internaliserer, sier han og fortsetter:

– Melaninrik havner bredt og gir et handlingsrom. Melaninrik kan gjøre for blant annet fargediskusjonen som det hen kan gjøre for kjønnsdiskusjonen. Det gir flere alternativer, men det er ikke ment til å erstatte eller dytte vekk de andre. Folk får lov til å kalle seg det som gir mening for dem.

Skeptisk

Prestø er spent på om det nye ordet gir mening og om det kommer til å berike det norske språket, nå som det har kommet mer inn i dagligtalen.

IKKE OVERBEVIST: Språkforsker ved NHH, Gisle Andersen, er usikker på om vi trenger merkelapper som baserer seg på hudfarge.
IKKE OVERBEVIST: Språkforsker ved NHH, Gisle Andersen, er usikker på om vi trenger merkelapper som baserer seg på hudfarge. Foto: Norges Handelshøyskole

Språkforsker ved Norges Handelshøyskole, Gisle Andersen, er i motsetning til Prestø i utgangspunktet skeptisk til dette nye ordet.

– Jeg har tenkt at trenger vi egentlig ikke dette ordet. Vi har fra før helt hverdagslige ord som farget, brun eller kanskje svart for å beskrive folk med en annen hudfarge. Også er jeg skeptisk fordi jeg lurer på om vi egentlig trenger merkelapper som baserer seg på hudfarge, sier han til God morgen Norge.

Prestø på sin side mener det at denne gruppen trenger flere begreper for å beskrive seg selv.

– Det er problematisk om vi ikke kan beskrive oss selv. Det er ikke noe problem å bruke farge for å beskrive mennesker, men det blir et problem når vi tilegnes ulik verdi på grunn av denne fargen. Det er et viktig skille, påpeker 36-åringen.

Ord endrer betydning

Det verste Prestø kan bli kalt for er neger. Også andre type ord som svart og mørk kan ha med seg baggasje og være assosiert med noe negativt, ifølge han.

Andersen forklarer at ordene endrer sin valør over tid.

– Selv om man kan hevde at neger betyr bare svart og egentlig ikke noe i veien med selve ordet, er det helt åpenbart at det i dag ikke er et gangbart ord, sier han.

Språkforskeren sier seg enig i Prestø, og innrømmer at denne gruppen må bli sett og må få lov til å selv sette premissene for hvilke ord som er greie og ikke. Likevel er han ikke helt overbevist.

– Hvis de vil få fram melaninrik som et godt og positivt ord, så synes jeg at det er helt greit, men jeg har vært litt skeptisk fordi det blir så politisk korrekt og også fordi det er litt komplisert. Folk vet nødvendigvis ikke hva melaninrik er for noe, så det trengs en forklaring her.

– Bruk folkeskikk og bondevett!

Så hvilket ord skal man egentlig bruke i omtale av mennesker med en anne hudfarge enn seg selv? Prestø er overbevist om at vanlig folkeskikk og bondevett trumfer alt.

– Hvis man går inn i en sosial samtale og viser at du er usikker og at du ikke har lyst til å si noe feil og spør, så går det som oftest utrolig bra. Så det er viktig at man ikke får berøringsangst og at man ikke gjør noe vanskeligere enn det det trenger å være.

Både Andersen og Prestø har troen på at melaninrik er kommet for å bli i det norske språket.

– Det har fått drahjelp gjennom diskusjonen som har vært og pågår om ordet, og ikke minst fordi de berørte gruppene tar til ordet for dette ordet og mener at det er et godt ord. Så tror jeg at det er gode muligheter for at det kommer til å feste seg, sier Andersen.