Under øvelsen Zapad 2017 testet Russland ut landbaserte krysserraketter som ifølge USA brøt med nedrustningsavtalen fra 1987.
Under øvelsen Zapad 2017 testet Russland ut landbaserte krysserraketter som ifølge USA brøt med nedrustningsavtalen fra 1987. Foto: mil.ru

Stoltenberg: – Disse russiske kryssermissilene senker terskelen for en atomkonflikt

– Russlands oppførsel er destabiliserende og farlig, sier NATOs generalsekretær.

– NATO ønsker ikke et nytt våpenkappløp, og vi vil ikke utplassere landbaserte kryssermissiler i Europa, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg under en pressekonferanse onsdag kveld i Brussel.

– Vil ikke speile Russland

NATOs forsvarsministre ble onsdag enige om et nytt konsept for forsvar og avskrekking. Under onsdagens møte diskuterte forsvarsministrene blant annet hvordan Russlands oppdatering og utvidelse av missilprogrammer med kjernefysisk kapasitet skal møtes.

– Dette inkluderer en styrking av NATOs luftvern og missilforsvar, men vi vil ikke speile det Russland gjør. Vi har ingen planer om å utplassere landbaserte kjernefysiske missiler i Europa, sa Jens Stoltenberg i pressekonferansen etter møtet.

Han la til at flere NATO-land ønsker å kjøpe amerikanske Patriot-missiler, som kan brukes for å avskjære og uskadeliggjøre ballistiske missiler.

De landbaserte kryssermissilene SSC-8 «Screwdriver» er ifølge vestlig etterretning allerede innført i de russiske rakettstyrkene, og beskrives som både en direkte konvensjonell og kjernefysisk trussel mot store deler av Europa.

Kryssermissilene, som i Russland går under betegnelsen 9M729 Iskander, kan nå en hastighet på opp til 2100 meter i sekundet, og kan også frakte atomstridshoder fra krigsskip.

– SSC-8-missilene er «dual capable» (konvensjonelle og kjernefysiske, red. anm.), mobile og er lette å gjemme vekk. De kan nå europeiske byer med redusert varslingstid, og senker terskelen for en atomkonflikt, sa Stoltenberg om SSC-8-missilene.

– Destabiliserende

Uten å nevne dem med navn, trakk generalsekretær Stoltenberg også frem andre russiske våpensystemer som det luftleverte ballistiske missilet Kinzhal, som kan nå mål i Norge på under 40 minutter, den hypersoniske glidefarkosten Avangard og det atomdrevne kryssermissilet Burevestnik.

– Russlands oppførsel er destabiliserende og farlig, sa han.

Russland har utviklet flere nye våpensystemer.
Russland har utviklet flere nye våpensystemer. Foto: Etterretningstjenesten

Stoltenberg sier at NATO ikke ønsker å speile Russlands oppbygging, men vil ha en «omfattende og balansert pakke av politiske og militære tiltak».

– NATOs oppgave er fortsatt å forsvare alle allierte mot enhver trussel. I dag har vi diskutert Russlands økende kjernefysiske missilkapasitet, og de sikkerhetspolitiske konsekvensene av dette, sa Stoltenberg.

Jens Stoltenberg leder denne ukens NATO-møte fra hovedkvarteret i Brüssel, mens medlemslandenes ministre deltar via video.
Jens Stoltenberg leder denne ukens NATO-møte fra hovedkvarteret i Brüssel, mens medlemslandenes ministre deltar via video. Foto: Francois Lenoir/AP/NTB scanpix

Stoltenberg opplyste at NATOs kjernefysiske planleggingsgruppe Nuclear Planning Group også hadde et møte onsdag. Det er i dette forumet at kjernevåpnenes rolle i NATO blir bestemt.

– NATOs kjernefysiske avskrekking er fundamental for fred og frihet i Europa. I dag bestemte vi oss for ytterligere skritt mot en trygg, sikker og effektiv kjernefysisk avskrekking, sa Stoltenberg onsdag kveld.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier at han ikke kan kommentere innholdet i samtalene om NATOs kjernevåpen.

– NATO har kjernevåpen som del av sin politikk for avskrekking og forsvar. Derfor møtes forsvarsministrene regelmessig for å diskutere nettopp NATOs kjernevåpenstrategi. Dette er høyt graderte diskusjoner, sier Bakke-Jensen til TV 2.

– Styrke Norges sikkerhet

Russland har ifølge Etterretningstjenesten demonstrert at de er i stand til å forsvare sine baser på Kola og samtidig kunne true eventuelle overføringer av militære styrker og forsyninger fra USA til Europa.

I mai seilte amerikanske og britiske fartøy inn i Barentshavet, for første gang siden midt på 80-tallet.

Ifølge oberstløytnant Tormod Heier, som er professor ved Forsvarets stabsskole, er dette en del av USAs maritime strategi for å beskytte Europa og det amerikanske fastlandet.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier det nye NATO-konseptet sikrer politisk samhold og retning for alliansens videre arbeid.

– Norge har spesielt vært opptatt av nordområdene, Nord-Atlanteren og beskyttelse av forsyningslinjene mellom Europa og Nord-Amerika. Å øke alliansens vektlegging av sikkerhetsutfordringene i nordområdene, for på den måten styrke Norges sikkerhet, har vært en sentral målsetting for oss over lang tid, sier Bakke-Jensen.