– Ikke kall alt for rasisme, vi er ikke rasister hele gjengen

Stortingsrepresentant Jon Helgheim (Frp) sier at han «ikke har noen grunn til å tro» at Norge har et rasistisk system.

– Det er ikke sånn at vi har et rasistisk system i Norge. Det vil være det samme som å si at alle nordmenn er rasister, sa Jon Helgheim (Frp) da han møtte varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam (Ap) til debatt, mandag.

Gunaratnam mener på sin side at stortingsrepresentanten unngår problemets kjerne.

VARAORDFØRER: Kamzy Gunaratnam mener at Norge har et rasismeproblem. Foto: Skjemdump/ TV 2
VARAORDFØRER: Kamzy Gunaratnam mener at Norge har et rasismeproblem. Foto: Skjemdump/ TV 2

– Om vi ikke anerkjenner at det er rasisme Jon, hvordan skal vi da fikse det? Det er det jeg mener er problemet med Frp. Dere vil ikke anerkjenne problemet en gang, sa varaordføreren.

Helgheim mener at Norge ikke preges av systematisk rasisme, men at det derimot er andre ting som gjør at folk med minoritetsbakgrunner diskrimineres.

– Mange arbeidsgivere kan være skeptiske til å ansette noen som ikke er gode nok i norsk, og kan dermed bli bedre, men ikke snakk om rasisme. Ofte er de med utenlandskklingene navn gode nok i norsk, så dette handler om å spre kunnskapen og gi noen sjanser, men å si at det er noen som mener at folk med en annen bakgrunn er dårligere mennesker, ja kanskje finnes det noen ytterst få, men å si at det er sånn systemet er, det er helt hårreisende.

Fafo-rapport

Forskningsstiftelsen Fafo har i en rapport skrevet at det er mindre sannsynlig at personer med etnisk minoritetsbakgrunn blir ansatt i en statlig virksomhet, sammenliknet med en person fra en majoritetsbakgrunn.

– Vi har tall. Hva sier eksempelvis utleieannonser? Hva responderes på når det er hvit versus etniske minoriteter. Hva med arbeidslivet? Hva skjer når en mørk person søker, versus en hvit person. Summen av dette viser at vi har en del rasisme i Norge, og det betyr ikke at alle er rasister i Norge, men at vi har en del problemer vi ikke tar tak i, sier Gunaratnam.

– Har vi systematisk rasisme i Norge, Helgheim?

– Nei, det har jeg ingen grunn til å tro. Jeg har selv jobbet som arbeidsgiver hvor vi stort sett bare ansatte innvandrere. Fafo-rapporten er basert på falske søknader som er sendt ut for å se hva som blir respondert på, om det er et norsk navn eller et utenlandsk navn. Jeg vet hvor fort man sender bort falske søknader, svarer stortingsrepresentanten.

– Men å kalle problemer, som har en rot i helt andre ting enn at folk synes andre hudfarger er dårligere, det er grovt, det er helt ekstremt å mene noe sånt. Jeg tror i beste fall, eller i verste fall, at det er uvitenhet som gjør det ...

– Hvordan vet du det? spør Gunaratnam.

– Som jeg sa, så har jeg gått inn i disse rapportene. Jeg har selv vært arbeidsgiver, og jeg anerkjenner ikke de metodene Fafo har brukt nok til å kunne si at det er rasisme som ligger bak. Om man leter etter rasisme på den måten, så vil man alltid kunne kalle alt mulig for rasisme, svarer Helgheim.

Subtil eller eksplisitt rasisme

Laura Führer, stipendiat på instituttet for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, er sikker på at det stadig er rasisme å spore i Norge.

– Det fremkommer helt klart i forskningen at det forekommer rasisme i Norge på bakgrunn av hudfarge, på bakgrunn av religion og på bakgrunn av det å tilhøre en urbefolkning.

FORSKNING: Führer forteller at rasisme kan komme i flere former. Foto: Skjermdump/ TV 2
FORSKNING: Führer forteller at rasisme kan komme i flere former. Foto: Skjermdump/ TV 2

Hun forteller videre at rasismen kan ta flere former.

– Det kan forekomme i arbeidslivet, i ansettelsesprosesser, i utelivet, og den kan enten være ganske eksplisitt eller subtil. Det å si til en mørkhudet person «pell deg hjem dit du kommer fra» vil være eksplisitt rasisme. En mer subtil form kan være at man går nedover Karl Johan, og se tre mørkhudede gutter som tilsynelatende kan være fra Oslo Øst, for deretter å bli litt redd, selv om de bare står der uten å ha gjort noe.

Führer forteller at slike tendenser i samfunnet vil være skadelig for guttene, om de eksempelvis skal søke en jobb, og en arbeidsgiver sitter med de samme tankene.

ENDRING: Tisdel forteller at det i de siste årene har blitt mindre av den eksplisitte rasismen. Foto: Skjermdump/ TV 2
ENDRING: Tisdel forteller at det i de siste årene har blitt mindre av den eksplisitte rasismen. Foto: Skjermdump/ TV 2

Forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Michelle Tisdel, forteller at rasismen også kan ha endret form i løpet av de siste tiårene, da det nå forekommer mer av den subtile rasismen. Hun minner om at grensen for hva som er rasisme likevel ikke har flyttet seg.

– Grensen for hva som har vært greit å si har alltid vært på samme sted for dem som føler seg truffet av rasisme. Det er bare det av vi hører det oftere, og at det nå finnes flere kanaler for hvor disse meningene kan ytres, forteller Tisdel.

Demonstrasjon mot rasisme

Fredag demonstrerte tusenvis av nordmenn mot rasisme, i kjølvannet av politidrapet på George Floyd. Jon Helgheims partikollega, Per-Willy Amundsen, gikk hardt ut mot demonstrasjonen på sin Facebook-side, da han mener at de burde fulgt smittevernreglene, samtidig som han skrev at de ropte «ut mot en rasisme som ikke finnes i Norge».

Helgheim mener at det ikke er systematisk rasisme i Norge.

– Jeg ser at det er noen som ser ned på personer med en annen hudfarge. Men det at man kalle systemet for å være rasistisk, og for at man skal ha dårlig samvittighet for å være norsk, selv om vi har et system som legger til rette for innvandrere på verdens beste måte, det nekter jeg å bli med på.

– Akkurat der har du problemet, for når du sitter og sier at det er «vi» som har et system som legger til rette for innvandrere, der skapes fremmedfiendtligheten. Det burde ikke være «de» og «oss», men bare «oss» og «vi». Tusenvis av mennesker tar til gatene fordi de er lei av å ta imot alle unnskyldningene, som for eksempel du kom med her i dag, svarer Gunaratnam.

Når jeg sier «vi», så tolker du meg til å mene «jeg og mine hvite venner». Dere må slutte å legge disse rasistiske begrepene i munnene våre. Det er dere som har de holdningene der, og prøver å stemple andre. Dette må vi få en slutt på, og begynne å jobbe sammen mot det som er rasisme, og kutte ut tullpratet, parerer Frps stortingsrepresentant.

– Helgheim, du må lufte deg utenfor Stortinget. Det er veldig mange som blir utsatt for rasisme. Det er ikke misforståelser og det er ikke bare uvitenhet, fortsetter Oslos varaordfører.

– Ikke kall alt for rasisme

Avslutningsvis i debatten understreker Helgheim igjen at han mener det finnes rasisme i Norge.

– Jeg sa jo at det finnes rasister som ikke liker en annen hudfarge og en annen bakgrunn. Det er jeg opptatt av ...

– Har du siden drapet i USA sagt eller gjort noe som sympatiserer med alle de som tok til gatene forrige uke, avbryter Gunaratnam.

– Nå sitter jeg på riksdekkende TV og gjør det. Det at du nå kaller meg for en rasist fordi jeg ikke brøt smitteverntiltakene og demonstrerte i Oslo, det er en ganske dårlig måte å debattere på, og det er en ufin inngang på en rasisme-debatt som burde være litt mer saklig, svarer Helgheim før Gunaratnam igjen stiller han et spørsmål.

– Finnes hverdagsrasisme i Norge?

– Det finnes hverdagsrasisme i Norge, men ikke kall alt for rasisme, vi er ikke rasister hele gjengen, svarer Frps innvandringspolitiske talsperson.