ØSTERS-OASE: Mens den fryktede stillehavsøstersen sprer seg i høy hastighet, sliter flatøstersen med å overleve. Men i Haugevågen på Karmøy er det flatøstersen som er sjefen.
ØSTERS-OASE: Mens den fryktede stillehavsøstersen sprer seg i høy hastighet, sliter flatøstersen med å overleve. Men i Haugevågen på Karmøy er det flatøstersen som er sjefen. Foto: Thore Strohmeier / Havforskningsinstituttet

Dette stedet forbløffer forskerne: – Veldig spesielt

KARMØY (TV 2): Flatøstersen er på randen av utryddelse i hele Europa, men noen steder i Norge finnes delikatessen i massevis.

På en forblåst øy i Rogaland finnes det en helt unik plass. I Haugevågen på Karmøy er flatøstersen konge.

– Jeg tror faktisk ikke jeg har sett så tett østersbestand i Norge noensinne, sier Stein Mortensen.

Seniorforskeren vet hva han snakker om.

I 32 år har han holdt på med dette.

– Dette er et veldig spesielt sted, sier han.

DELIKATESSE: Lenger sør på kontinentet ligger oppdrettere langflate etter norsk flatøsters. Det er kun i Norge og Sverige at det finnes flatøsters som ikke er smittet av en parasittsykdom.
DELIKATESSE: Lenger sør på kontinentet ligger oppdrettere langflate etter norsk flatøsters. Det er kun i Norge og Sverige at det finnes flatøsters som ikke er smittet av en parasittsykdom. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Urdyret

Mortensen er en del av gruppen fra Havforskningsinstituttet i Bergen, som i disse dager jobber med en omfattende kartlegging av østersbestanden langs kysten i Norge.

Sentralt i kartleggingen står den europeiske flatøstersen.

– Dette er den opprinnelige østersarten, som vi har og hadde i Europa. Den er på en måte urdyret her, sier Mortensen.

KARTLEGGER: Stein Mortensen er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Han har forsket på østers i en mannsalder, og har aldri sett tettere forekomst enn her på Karmøy.
KARTLEGGER: Stein Mortensen er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Han har forsket på østers i en mannsalder, og har aldri sett tettere forekomst enn her på Karmøy. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Men det er tøffe tider for flatøstersen.

– Den har det bra akkurat her, men den har det veldig dårlig i Europa. Bestandene er smittet av parasittsykdommer, og i Mellom-Europa er de fleste bestandene rett og slett kollapset, sier forskeren.

Nå er håpet at små flatøsters-oaser som den på Karmøy kan bidra til en ny vår for arten.

HAUGEVÅGEN: Inne i Haugevågen på Karmøy er det ideelle forhold for flatøstersen. Forskerne saumfarer nå plasser som dette. Målet er blant annet å kunne dokumentere at flatøstersen er frisk.
HAUGEVÅGEN: Inne i Haugevågen på Karmøy er det ideelle forhold for flatøstersen. Forskerne saumfarer nå plasser som dette. Målet er blant annet å kunne dokumentere at flatøstersen er frisk. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Enkel metode

Forskerne har lenge forsøkt å finne en egnet metode for å gjennomføre kartlegging av østers, blåskjell og lignende.

Løsningen ble enkel. Med våtdrakt, snorkel og dykkemasker hopper forskerne egenhendig i sjøen.

På utvalgte plasser svømmer de langs vannkanten, og kategoriserer forekomsten.

  • Flatøstersen (ostrea edulis) har ifølge Verdens naturfond (WWF) en jevn utbredelse i Norge, men noen steder er den truet av den fremmede arten stillehavsøsters.
  • Østersen anses av mange som en delikatesse.
  • Den kan bli over 20 år gammel, men som regel blir den ikke eldre enn åtte til ti år.
  • Den kan bli opptil 17 centimeter, og lever fastvokst til underlaget, vanligvis like under fjæremålet og ned til et par meters dyp.
  • Ifølge Havforskningsinstituttet (HI) finnes flatøstersen i Svartehavet, Middelhavet, ved kysten av Marokko og langs kystene i Europa opp til Trøndelag i Norge.
  • Flatøstersen trives i varme vanntemperaturer, gyter i sommerhalvåret.
  • Den livnærer seg av planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale.

Du kan lese mer om flatøstersen på HI sine nettsider.

Med undervannskamera og drone dokumenteres funnene, og på sikt ser forskerne for seg å kunne bruke kunstig intelligens til å avlese data.

– Det er ikke spesielt komplisert, men det er effektivt, sier Mortensen.

Slik går dagene. Hele kysten i Sør-Norge skal kartlegges. Arbeidet er møysommelig.

– Men det er fint å komme seg ut. Det har vært nok innetid i det siste, sier han.

DYKKER: Forskerne bytter på å svømme langs vannkanten for å observere bestandene. Her er forsker Thore Strohmeier på jakt etter skattene som skjuler seg under overflaten.
DYKKER: Forskerne bytter på å svømme langs vannkanten for å observere bestandene. Her er forsker Thore Strohmeier på jakt etter skattene som skjuler seg under overflaten. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Ødelegger badestrender

Mens dykkerne gleder seg over den tette forekomsten av flatøsters i Haugevågen på Karmøy, er det spesielt én art de håper de slipper å se her.

Den fremmede stillehavsøstersen er svært utbredt langs kysten i Sør-Norge, og er svartelistet.

– Den hører ikke hjemme i norsk natur i det hele tatt. Det er en art som er innført til skjelldyrkingsanlegg i Europa. Den har begynt å gyte, og så har den spredt seg utover. Den er ekstremt tilpasningsdyktig og flytter seg gradvis lenger nord, sier Mortensen.

– Hvorfor er det problematisk?

– Det er en slags invasjon av en ny art. Noen steder kan ikke folk bruke badestrendene sine, fordi de har så skarpe kanter og de dekker bunnen. Rent økologisk sett konkurrerer den med artene vi har her fra før. For eksempel med denne flatøstersen, eller blåskjell.

UNDER LUPEN: Forskerne tar med seg en håndfull muslinger tilbake til Bergen. På et laboratorium skal østersen studeres nøye.
UNDER LUPEN: Forskerne tar med seg en håndfull muslinger tilbake til Bergen. På et laboratorium skal østersen studeres nøye. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Interesse på kontinentet

Dersom forskerne kommer over stillehavsøstersen på plasser som Haugevågen, blir de fjernet umiddelbart.

For interessen for steder som dette er enorm.

– Det er ønsker om å høste yngel fra denne lokaliteten. Det er en søknad inne på det. Mange ønsker å høste til konsum, sier Mortensen.

Også lenger ned på kontinentet følger man Havforskningsinstituttets kartlegging tett.

I land hvor bestandene er forsvunnet på grunn av sykdom, overfiske og miljøendringer, jobbes det nå med å sjøsette et reetableringsprosjekt for flatøstersen.

– Det er initiativer, i Nederland for eksempel, hvor man ønsker å kjøpe sykdomsfri yngel – kontrollert fra en bestand man kjenner, og sette de ut. På den måten kan man etablere nye østersbanker, sier seniorforskeren.

Nettopp derfor er svømmingen Mortensen og de andre forskerne holder på med viktig. Han tar nå med seg prøver til Bergen, hvor østersen skal legges under lupen på laboratoriet.

– Det er viktig at forvaltningsmyndighetene legger en plan, altså lager en forvaltningsplan for disse bestandene. Og hvis vi skal eksportere skjell til reetableringsprosjekter lenger sør, så må vi kunne dokumentere at de er friske, sier Mortensen.