Får hoste og blodig diaré:

Mange norske kuer koronasyke

Og kyrne blir trolig ikke immune. Nå vil forskere finne ut hva dette betyr for mennesker.

I mars ble en besetning storfe i Ås veldig syke. De hostet og flere utviklet blodig diaré.

De hadde fått korona.

Men korona blant norsk storfe er ikke noe nytt. Bovint coronavirus, som det heter, har eksistert i Norge i flere tiår.

– På 60-tallet fant man ut at en type diaré var forårsaket av et visst type virus. Det ser veldig karakteristisk ut i mikroskopet, som alle nå vet, med sånne utstikkende spikes, sier veterinær og forsker ved Veterinærhøgskolen, Veslemøy Oma, til TV 2.

Nært beslektet covid-19

– Hvor like er bovint coronavirus og koronaviruset som gir covid-19?

– Det er et ganske nært beslektet virus, vi ser likhetstegn med tanke på hvilke vev det infiserer - luftveier og tarm, sier Oma som har skrevet en doktorgrad om bovint coronavirus.

Hun forteller at viruset gir ulik sykdom hos ulike individer, men at noen blir veldig hardt rammet med lungebetennelser, hoste og blodig diaré.

– Det som er den aller mest typiske sykdommen for bovint coronavirus er vinterdysenteri, sier Oma.

Selv om bovint coronavirus og koronaviruset som gir covid-19-sykdom er to forskjellige virus, ønsker Oma å forske videre på om det kan være noen likheter mellom hvordan virusene påvirker henholdsvis storfe og mennesker.

Forsker på korona hos ku: Veterinær Veslemøy Oma. Foto: Bjørn Roger Brevik
Forsker på korona hos ku: Veterinær Veslemøy Oma. Foto: Bjørn Roger Brevik

Forskere har blant annet funnet ut at selv om dyr skiller ut viruset i mange uker, så er den smittsomme fasen mye kortere.

– Er dette overførbart til covid-19 hos mennesker?

– Det hadde vært interessant å se videre på, sier Oma som også peker på en annen interessant observasjon.

Trolig ikke immune

– Inntrykket vi har når det gjelder immunitet hos storfe, er at den ikke er fullstendig. Mange opplever å få vintersysenteri flere ganger på en sesong.

– Kan det bety at mennesker ikke blir immune av covid-19?

– Den erfaringen vi har med bovint coronavirus, er dessverre ikke så lovende dersom det er det samme med covid-19. Vi ser at i besetninger der mange dyr har antistoffer mot bovint coronavirus, så blir de syke på nytt av viruset. Så vi ser ingen stor grad av flokkimmunitet.

Oma mener norske helsemyndigheter burde lytte til veterinærer og deres erfaringer med bovint coronavirus.

– Jeg tror det er mye å hente på å se på den kunnskapen og erfaringen vi har med smittsomhet, virusutskillelse, overføring av smitte, overlevelse på overflater og sykdomsutvikling. Så det kan godt være at korona hos storfe kan være en god modell for å studere korona i mennesker.

Veslemøy Oma har i samarbeid med flere forskere, blant annet hos Folkehelseinstituttet og sykehuset i Østfold, søkt om støtte til å forske på immunitet hos storfe, for dermed å lære mer om covid-19.

– Dyreforsøk viser at den enkelte art kan reagere forskjellig når det kommer til immunitet. En art kan gi veldig god immunitet, mens hos en annen art ser du ingen immunitet. Så her er det veldig viktig med spesifik forskning på human immunitet, sier seniorrådgiver på Folkehelseinstituttet, Solveig Jore.

Kan bære viruset i nesen

Veslemøy Oma forteller at det har vært viktig å forske på bovint coronavirus og smittemåte. For i noen tilfeller har de ikke skjønt hvordan viruset har nådd frem til besetninger som har vært isolert og hvor mennesker i nærheten har fått utdelt klær og utstyr når de har vært på besøk.

– De bytter sko og utstyr, så det kunne ikke komme derfra. Derfor undersøkte vi nesen til folk og vi fant at over noen timer kan mennesker bære med seg bovint coronavirus i nesen.

– Hjelper det å snyte seg? I teorien tror jeg det kan hjelpe å snyte seg eller å bruke maske.