Denne rapporten kan gjøre Viggo Kristiansen til en fri mann

OSLO/STAVANGER (TV 2): En dansk ekspert som har gjennomgått DNA-beviset i Baneheia-saken, er tydelig i sin konklusjon: Funnene burde aldri blitt presentert for retten. Nå krever Kristiansens forsvarer at saken gjenåpnes umiddelbart.

Den danske eksperten som har analysert DNA-beviset i Baneheia-saken, har nå gitt sin uttalelse til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

Han ble oppnevnt av kommisjonen på nyåret, men på grunn av koronakrisen har svaret latt vente på seg.

Rapporten er ført i pennen av rettsgenetiker Frederik Torp Petersen ved Rettsmedisinsk Institutt i København. Siden 2008 har han hatt ansvar for mer enn 55.000 erklæringer.

I den syv sider lange redegjørelsen, som TV 2 har fått tilgang til, tar han for seg funnene som ble analysert ved Universitetet Santiago de Compostela i Spania i år 2000 og i 2010.

Torp Petersen konkluderer med at Rettsgenetisk Avdeling i København ikke ville rapportert noen av prøvene som ble presentert under rettssakene på begynnelsen av 2000-tallet.

DØMT: Jan Helge Andersen (til venstre) og Viggo Kristiansen ble pågrepet og dømt for drapene i Baneheia.
DØMT: Jan Helge Andersen (til venstre) og Viggo Kristiansen ble pågrepet og dømt for drapene i Baneheia. Foto: Arkiv

Fem begjæringer avslått

Det er nå rett over 20 år siden Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble drept i Baneheia i Kristiansand.

Enorme ressurser ble satt inn i etterforskningen, og 13. september i 2000 ble bestekameratene Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen pågrepet og siktet for drapene og voldtektene.

Det var funn av et kjønnshår som knyttet Andersen til åstedet.

Han tilstod og forklarte at Kristiansen var initiativtaker og hovedmannen bak forbrytelsene. Begge to ble dømt, både i byretten og i lagmannsretten. Kristiansen fikk 21 års forvaring, mens Andersen ble dømt til fengsel i 19 år.

Kristiansen har hele tiden nektet straffskyld. Han mener Andersen har snakket han inn i den grusomme forbrytelsen.

Ved fem anledninger har Kristiansen forsøkt å få saken sin gjenopptatt, men den har blitt avvist samtlige ganger. Etter snart tre år går den sjette behandlingen nå mot slutten.

To sentrale spørsmål

I denne runden er det i hovedsak to ting gjenopptakelseskommisjonen tar for seg.

Det ene handler om mobilbeviset, hvor Kristiansen mener innkommende og utgående trafikk fra hans telefon viser at han må ha oppholdt seg hjemme da drapene skjedde. Her har forsvaret hentet inn en ny sakkyndig uttalelse, som hevder at dette gir ham alibi.

Det andre handler om DNA-sporene som ble funnet på åstedet.

I den ene prøven dukket allel type 10 opp fire ganger. Denne typen er forenlig med Viggo Kristiansen og 54,6 prosent av alle norske menn – men ikke med Jan Helge Andersen.

I Kristiansand byrett ble dette resultatet vurdert som «et vesentlig bevis når man skal vurdere troverdigheten av Andersens forklaring», fordi det ble ansett som sikkert at det må ha vært to gjerningsmenn på åstedet.

Første uavhengige rapport

I den ferske rapporten fra København skriver Torp Petersen at denne prøven er mindre upålitelig enn de andre som ble rapportert, samtidig som en ikke kan utelukke såkalt kontaminering.

Han fastslår at det ikke er mulig å anslå en nøyaktig verdi for usikkerheten knyttet til resultatet, men skriver at den er så høy at «disse resultatene kun bør anvendes til prioriteringsformål i en etterforskning av en straffesak, og ikke bør tas i anvendelse som bevismateriale».

«Rettsgenetisk Avdeling i København ville ikke rapportert resultater med en usikkerhet som disse», heter det videre i rapporten.

Denne konklusjonen er den samme som andre DNA-eksperter har landet på tidligere. Dette er imidlertid første gang at kommisjonen selv beordrer en uavhengig rapport.

IKKE OVERRASKET: DNA-ekspert Ragne Farmen har tidligere analysert DNA-beviset i Baneheia-saken. Hun hadde ventet at den danske sakkyndige skulle komme frem til samme konklusjon som henne.
IKKE OVERRASKET: DNA-ekspert Ragne Farmen har tidligere analysert DNA-beviset i Baneheia-saken. Hun hadde ventet at den danske sakkyndige skulle komme frem til samme konklusjon som henne. Foto: Kristian Myhre / TV 2

– Rapporten er nesten identisk med den jeg skrev i 2008 på oppdrag fra forsvarere den gang. Den sier at ingen av disse resultatene skulle vært brukt som bevis i en straffesak, sier DNA-ekspert Ragne Farmen.

– Er det noe i denne rapporten som du eller andre sakkyndige ikke har sagt tidligere?

– Nei. Den er tydelig og grundig, og jeg synes han besvarer alle spørsmålene veldig godt. Konklusjonene er de samme som jeg har gitt også, med de samme begrunnelsene på dette med typetekniske utfordringer når man jobber med så lite DNA.

TV 2 har vært i kontakt med Torp Petersen, som sier han ikke kommer til å stille til intervju om rapporten.

– Må ikke glemme hovedbeviset

Påtalemyndighetens viktigste bevis under rettssakene var Jan Helge Andersens forklaring:

«Utan forklaringa frå B (Andersen, journ. anm.) hadde det snautt vore fellande bevis for å døme hovudmannen A (Kristiansen, journ. anm.)», heter det i dommen fra lagmannsretten i 2002.

Rettskommentator i TV 2, Inge D. Hanssen, forklarer at det hele nå koker ned til hvor sentralt gjenopptakelseskommisjonen mener DNA-beviset var for at Kristiansen ble dømt i sin tid.

– Konklusjonen i den danske rapporten er ikke så ulik den konklusjonen de har hatt på sitt bord tidligere. Da ble det ikke gjenåpning. Så det som er interessant nå er hvilken vekt kommisjonen vil legge på de danske resultatene, sier han.

– Hva skjer videre nå?

– Det er én av to ting som kan skje. Enten blir det gjenåpning, eller ikke. Dersom det blir gjenåpning er det påtalemyndigheten som må vurdere hva som skal skje. Vil man da påstå frifinnelse, eller kjøre ny sak? I så fall er det full bevisførsel igjen, og da må vi ikke glemme at hovedbeviset mot Kristiansen – det er Andersens forklaring, sier Hanssen.

Han tviler på at kommisjonen rekker å bli ferdig med behandlingen før sommerferien.

FORVENTER FORTGANG: Viggo Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin, forventer at gjenopptakelseskommisjonen avklarer om saken skal gjenåpnes eller ikke før sommeren.
FORVENTER FORTGANG: Viggo Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin, forventer at gjenopptakelseskommisjonen avklarer om saken skal gjenåpnes eller ikke før sommeren. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Krever rask avklaring

Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin, mener DNA-beviset var premisset som lå til grunn for hvorfor klienten hans ble dømt i begge rettsinstanser.

Han krever nå at kommisjonen gir et raskt svar på hva som skjer videre.

– Dette betyr at vi har hatt rett hele tiden. Jeg forventer at kommisjonen følger norsk lov og at de nå gjenåpner saken. Så får det være opp til statsadvokaten om de vil føre sak, eller om de vil påstå frifinnelse. Vi er klar for begge deler, og vi skal gi kamp, sier han.

Kommisjonens leder, Siv Hallgren, ønsker ikke å stille til intervju med TV 2 på tirsdag. I slutten av mai uttalte hun følgende om rapporten fra København:

MOTTATT: Leder av kommisjonen for Gjenopptakelse av straffesaker, Siv Hallgren, bekrefter at de har mottatt uttalelsen fra København. Hun sier at rapporten sendes til Rettsmedisinsk rapport på tirsdag.
MOTTATT: Leder av kommisjonen for Gjenopptakelse av straffesaker, Siv Hallgren, bekrefter at de har mottatt uttalelsen fra København. Hun sier at rapporten sendes til Rettsmedisinsk rapport på tirsdag. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

– Jeg håper når den kommer, at vi da kan diskutere den. Den skal da sendes til partene og så håper jeg at vi i løpet av høsten vil kunne komme til en avgjørelse, sa hun.

I en e-post bekrefter Hallgren at de har mottatt svaret fra Torp Petersen, at det er sendt ut til partene og at rapporten sendes over til den Rettsmedisinske kommisjon i løpet av tirsdagen.

– Blir feil å prosedere i media

TV 2 har også vært i kontakt med statsadvokatene i Agder.

De ønsker heller ikke å gi noen uttalelse på det nåværende tidspunkt, all tid saken enda ikke er avgjort av kommisjonen.

I en e-post skriver førstestatsadvokat i Agder, Erik Erland Holmen, følgende:

«Påtalemyndigheten skal ikke forhåndsprosedere en sak i media. Det vil være vanskelig for påtalemyndigheten å omtale innholdet i nye dokumenter når disse må holdes opp mot eksisterende opplysninger og bevis i et omfattende bevismateriale. En slik omtale kan vanskelig gjøres på annen måte enn i en prosederende form, som bør unngås.»